Lager nytt krisescenario for langvarig strømrasjonering

Justisdepartementet har bedt om en om en revidering av krisescenarioet «Langvarig strømrasjonering». I et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber de dem vurdere konsekvenser for liv og helse, økonomi og samfunnets stabilitet.

Et slikt scenario ble sist laget i 2010. Siden den gang har det skjedd mye i kraftsystemet, både med mer kraftproduksjon og flere utenlandskabler. Samfunnet har også blitt enda mer avhengig av strøm.

At oppdraget kommer nå, begrunnes med at Norge og Europa befinner seg i en krevende energisituasjon, med krig i Ukraina, stedvis lite nedbør og lav fyllingsgrad i magasiner.

Tenkt scenario med utkobling i mars

Forrige gang DSB lagde et slikt scenario var fokuset på Midt-Norge (prisområde NO3), som hadde hatt forsyningsproblemer og svært høye priser vinteren 2010/2011.

I DSBs tenkte scenario er det en kald vinter med lite vann i magasinene, stans i svensk kjernekraft og begrenset import på grunn av kabelbrudd.

I scenarioet må all kraftkrevende industri i Midt-Norge koble ut fra 1. mars, samtidig som det innføres kvoterasjonering for forbrukere. Fra 15. mars iverksettes sonevis roterende utkopling hvor kundene, med unntak av sykehus og kritiske samfunnsfunksjoner, bare får strøm 2 x 4 timer daglig.

Lite sannsynlig, svært alvorlig

DSB presiserer at sannsynligheten for så alvorlig rasjonering er ekstremt lav: To prosent sannsynlighet i løpet av hundre år. Sannsynligheten for langvarig strømrasjonering et eller annet sted i landet vurderes til 10 prosent i løpet av hundre år.

Men de samfunnsmessige konsekvensene er store: DSB ser for seg at det blir vanskelig for mange å ha normal innetemperatur. Det kan også bli flere branner på grunn av mer bruk av åpen ild, og flere trafikkulykker på grunn av manglende belysning. Til sammen kan opptil 100 menneskeliv gå tapt i dette scenarioet.

Utkobling av strøm vil også føre til store påkjenninger i dagliglivet. IKT-systemer som betalingsterminaler og minibanker vil bli skadelidende. Kjøleaggregater, drivstoffpumper, signalanlegg for tog og veitrafikk vil også bli rammet i større eller mindre grad i et slikt scenario.

– 25 prosent sannsynlig med rasjonering

Nå er situasjonen i Norge svært annerledes fra hva den var i 2010. Midt-Norge har nå et stort kraftoverskudd på grunn av vindkraftutbygginger, bedre kraftnett og mye nedbør.

Derimot har Statnett varslet at kraftsituasjonen vil bli «stram» (gult nivå) for hele Sør-Norge (prisområdene NO1, NO2 og NO5) i kommende tappesesong. Det betyr at forsyningssituasjonen kan bli anstrengt i enkelte situasjoner opp mot og gjennom vinteren 2023.

Gult nivå betyr at Statnett vurderer risikoen for rasjonering til mellom 5 og 20 prosent.

Analyseselskapet Volue Insight regner det derimot som 25 prosent sannsynlig at man havner i en situasjon med rasjonering.

– I våre modeller har vi satt et kritisk nivå på 7 prosent magasinfylling i en region. Etter det blir det rasjonering. Det er 25 prosent sannsynlig i våre beregninger for at vi havner der, sa analysesjef Tor Reier Lilleholt til TU i forrige uke.