Kuttet 40 milliarder – Sverdrup-sjefen peker på tre ting som har gjort det mulig

På ett eneste prosjekt har Equinor, i samarbeid med sine partnere og leverandører, klart å redusere investeringskostnadene med svimlende 40 milliarder kroner. Det tilsvarer rett i underkant av tre ganger Norges kulturbudsjett for 2019, som var på i overkant av 14 milliarder kroner.

Hvordan har Johan Sverdrup-prosjektet fått til dette? Prosjektdirektør Trond Bokn sier at det er sammensatt, men forklarer hvilke tre ting som har vært avgjørende.

Først litt bakgrunn: Det startet med et anslag på over 120 milliarder kroner da utbyggingsplanen kom. Deretter har prosjektets kostnader gått nedover, nedover og nedover.

Torsdag denne uken ble det kjent at prosjektet blir ytterligere tre milliarder kroner billigere enn antatt. Det utgjør totalt 40 milliarder kroner ned. Nå ligger Sverdrup-utbyggingen på 83 milliarder kroner.

Besparelsene utgjør altså over 30 prosent av det opprinnelige estimatet.

To dollar per fat i driftskostnader

Og gevinstene fra prosjektet blir holdt frem som enorme.

– Vi snakker om 900 milliarder kroner i inntekter til staten, sa finansdirektør Lars Christian Bacher da han presenterte kvartalstallene til Equinor på Fornebu torsdag.

Tallene for øvrig var ikke spesielt gode på grunn av lavere pris. Men Bacher kunne ikke få roset organisasjonen nok for deres arbeid med Johan Sverdrup.

– Vi reduserer ytterligere fra 86 til 83 milliarder kroner. Sammen med partnere og ikke minst leverandører har vi rett og slett satt en ny standard for prosjektgjennomføring, ifølge Bacher.

Til Teknisk Ukeblad forklarer han at både Equinor og leverandørene må ta æren for at man har klart de spektakulære besparelsene.

Han er uten tvil stolt av det de presenterer.

– Se på driftskostnadene til Sverdrup: Vi snakker om under to dollar per fat i driftskostnad. Hvor finner du det andre steder? Vi snakker om en balansepris på under 20 dollar fatet, sier han.

Tre hovedpunkter

For å få mer informasjon om hva som faktisk ligger i de enorme besparelsene på Sverdrup, har vi kommet i kontakt med Trond Bokn. Han er prosjektdirektør for Sverdrup.

Bokn forklarer for Teknisk Ukeblad hva det er som har vært avgjørende for å redusere kostnadene på gigantprosjektet med hele 40 milliarder kroner.

Han mener at det i hovedsak dreier seg om tre ting, og alle tre tingene er like viktige, ifølge Bokn. De er som følger:

• Prosjektgjennomføring
• Forbedring i løsninger og effektivitet
• Markedseffekter

Den første hovedgruppen dreier seg om god prosjektgjennomføring og godt samarbeid med leverandører. Her er det flere ting som spiller inn som viktige, men særlig peker forprosjekteringen seg ut, ifølge Bokn.

– Å unngå vektøkninger og å holde seg til planen er viktig, rett og slett unngå endringer underveis. Det handler om å ha en god forprosjektering. Man har jo sett tidligere at store, og komplekse prosjekter ofte har fått utfordringer, sier han.

Teknisk Ukeblad har blant annet tidligere skrevet om Goliat-prosjektet som fikk ekstreme vektøkninger underveis. Prosjektet ble også særdeles mye dyrere enn antatt.

Har ikke brukt potten for uforutsette kostnader

Bokn sier at det i store prosjekter blir satt av en stor sum penger til såkalt contingency. Dette er penger som settes av til bruk for uforutsette ting i et prosjekt, og representerer gjerne ti prosent av totalsummen.

– Vi har ikke brukt noe av dette. Selv om dette ikke forklarer alle 40 milliardene, har det vært svært viktig at vi har forholdt oss til opprinnelig plan uten å gjøre endringer, sier han.

Under prosjektgjennomføring trekker han også frem risikostyring som sentralt.

– Det dreier seg om å ha god oppmerksomhet rundt risiki. Vi har i den forbindelse lagt mye vekt på tett samarbeid med leverandører, der vi går bredt ut og søker løsninger. Denne åpenhetern har gitt oss gode resultater, sier han.

Det siste av teknologi

Det andre avgjørende punktet for å spare 40 milliarder kroner på Sverdrups fase 1, har vært det Bokn kaller «forbedring i løsninger og effektivitet».

– Her er det flere eksempler. For eksempel borer vi raskere. Vi har nærmest halvert borekostnadene som følge av boreeffektivitet. Det handler også om tett samarbeid med leverandørene, sier han.

Det handler også om en kombinasjon av to viktige ting, ifølge prosjektdirektøren: Teknologi og planlegging.

– Deepsea Atlantic er siste generasjons borerigg. Her har vi det siste av teknologi, og vi har automatisert prosesser. Dette, kombinert med kompetanse og planlegging, har også vært avgjørende, sier han.

Et annet eksempel – der partnerskapet sparte om lag en milliard kroner, var å se på plassering av rørledningen for oljeeksport. Rørledningen, som skal gå fra feltet til Mongstad, skal naturlig nok gå under vann fra feltet og inn til land. Men opprinnelig plan var å legge de siste kilometerne på land.

– Vi klarte å finne løsninger etter omfattende studier som gjorde at vi kunne legge den siste biten av rørledning under vann også. Det gir store besparelser, blant annet fordi du slipper en del tunnelboring. Det er også mye enklere å installere rørledningen på havbunnen med et leggefartøy enn å gjøre det på land.

– Rørledningen på land ville også ha ført til en større inngripen i naturen, sier prosjektdirektøren.

Konkurransedyktig leverandørindustri

Dessuten, fremholder han, har arbeidstimene offshore blitt mye mer effektive.

– Vi har sett forbedringer her, der vi har mer effektive timer per dag. Dette handler også om god ledelse, sier han.

Det tredje hovedpunktet for reduksjonen av kostnader, har ifølge Bokn vært knyttet til markedseffekter.

– Nedturen som kom ga et voldsomt momentum, og leverandørene har endt opp med å bli mer konkurransedyktige. Vi har åpnet for mer samarbeid, og vi kunne se at norske leverandører virkelig ble konkurransedyktige.

– Første fase av Johan Sverdrup har over 70 prosent norske leverandører. Fase to har mer enn 80 prosent, sier han.

Bokn sier at Sverdrup også kom på en tid der det var svært få andre prosjekter underveis.

– Sverdrup kom på et tidspunkt hvor det var få andre prosjekter. Dermed bidro Sverdrup til at leverandører fikk arbeid og overlevde, og ble en slags Noahs ark, sier han.

Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, og inneholder olje som er enkel å utvinne, og med en svært stor forventet utvinningsgrad. Havdypene er godt kjent i industrien, og området er kjent. Det er forventet produksjon i 50 år.