Kuler på kraftledninger kan overføre mer energi

Om sommeren kan høyspentledninger se litt slitne ut der de henger fra stolpe til stolpe. Situasjonen er en helt annen om vinteren, når metallet trekker seg sammen så de står stramt mellom mastene.

Og det er temperaturforskjellen som gjør at enda mer energi kan passere gjennom dem. Kapasiteten styres av temperaturen, og normen har som regel vært at det er en varm sommerdag som setter standarden.

Dette skyldes at det vanligvis er en ganske stor sikkerhetsmargin for hvor mye energi som kan sendes gjennom luftledningene, som vanligvis defineres av det høyeste effektuttaket om sommeren. Når vind- og værforhold tas med i beregningene, er det imidlertid mulig å flytte grensen helt ned på timenivå.

Dette gjør det mulig å utsette kostbare utvidelser og forsterkninger av nettet.

Norsk kule leverer data

Stadig flere nettselskaper har innsett dette og har begynt å ta i bruk dynamiske algoritmer, sensordata og værprognoser for å utnytte kapasiteten mye bedre enn i dag. Dette kalles Dynamic Line Rating, forkortet DLR.

Norske Heimdall Power er en av leverandørene av sensorer for overvåking, og de har fått fart på virksomheten. I tillegg til kunder i Norge har flere tyske nettselskaper, deriblant Amprion og Tennet, signert kontrakter, og i sommer kom også USA på kartet.

Sammen med den sveitsiske værspesialisten Meteomatics har Heimdall Power vist at kapasiteten på høyspentledninger kan økes med 30 prosent.

Dette gjøres blant annet ved å installere en sfærisk sensor kalt «Heimdall Neuron» direkte på linjene. Enhetene sender data om vindhastighet, kjernetemperatur, utetemperatur og faseforskyvning.

Det er imidlertid ikke alltid nødvendig å investere i fysiske sensorer. Det viser danske erfaringer.

Sparer 600 millioner kroner

I Danmark har Energinet utviklet et system med en smart algoritme som kombinerer kunnskap om vind og vær med nettdata i sanntid. Det betyr at overføringskapasiteten på luftledningene kan økes i 90 prosent av årets timer.

Men i motsetning til den norske løsningen har Energinet kunnet bygge et system utelukkende basert på ledningsdata, værmeldinger og en egenutviklet algoritme. Noen få steder har Energinet installert sensorer for å verifisere det algoritmen kommer med.

I Danmark er det nemlig så korte avstander at Energinet kan unngå sensorløsningene fra for eksempel Heimdall Power.

Den nye teknologien får betydning blant annet for vindkraft og solkraft, som noen ganger kan produsere mer enn det kablene kan transportere. På en dag med sterk vind skal DLR gjøre det mulig å transportere 30 prosent mer energi i kablene og dermed unngå å stenge ned vindturbiner på grunn av utilstrekkelig overføringskapasitet.

Det forventes at Energinets DLR-system vil generere en økonomisk gevinst på 600 millioner kroner innen 2030.

Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.dk.