Kryptosentre tilpasser seg for å få strøm i nord

Statnett varslet i april full stans i nye reservasjoner av strøm til industriprosjekter nord for Svartisen på grunn av manglende kapasitet i nettet.

Samtidig satte Statnett ned grensen for vanlig forbruk fra 5 til 1 megawatt i Øst-Finnmark.

Det betyr at alle søknader på over 1 megawatt nå har blitt liggende på vent i hele Øst-Finnmark, mens mindre prosjekter fortsatt kan få strøm via de lokale nettselskapene.

Siden de nye reglene kom, har det kommet en del forespørsler om strøm på 0,99 megawatt.

En rekke søknader fra små datasenter-aktører, hvorav mange antas å drive med produksjon av kryptovaluta, har tydelig tilpasset seg de nye reglene, ifølge Barents Nett.

– Vi ser at datasentre er veldig tilpasningsdyktige. Da grensen var 5 megawatt, la de seg oppunder det. Nå legger de seg på oppunder 1, sier Jens Betsi, administrerende direktør i Barents Nett.

Selskapet forsyner alle de syv østligste kommunene i Finnmark med strøm.

– Høyst observerbart

For en av kommunene, Sør-Varanger, ble grensen for vanlig forbruk satt ned til 1 megawatt allerede i fjor høst.

– Da endringen kom i Sør-Varanger, så vi at de tilpasset seg til den nye grensen der. Dette er et typisk trekk og høyst observerbart, og nå skjer det også i resten av området, sier Betsi.

For andre typer strømkunder er det vanskelig å tilpasse seg en så lav grenseverdi. Det gjelder blant annet mineral- og prosessindustri, og havneanlegg som trenger landstrøm, forteller Betsi. Han påpeker at det heller ikke for KI-datasentrene er særlig relevant med anlegg på under 1 megawatt.

Det er de små datasentrene som er mest tilpasningsdyktige, mener han:

– Det er god grunn til å tro at mye av det er kryptoproduksjon.

Selskapet har ikke kartlagt virksomhetene i detalj, og kjenner ikke den eksakte kryptoandelen.

– Legger seg under

Flere industrier, som fiskeri og noen ladeanlegg, har også tilpasset seg grensen. Men tendensen er absolutt størst hos datasenteraktører, utdyper Katrine Hansen Reisænen, selskapets fagleder for strategi og tilknytning.

– Alle som kan, legger seg under fordi de skjønner at det tar tid om de ligger over. De større prosjektene som nå bare ligger på vent, blir gjerne ikke noe av, sier hun.

– Vi ser at aktører som har ligget i kø med 2 megawatt eller vært under modenhetsvurdering, deretter søker om under én for å unngå Statnett-køen, eksemplifiserer hun.

Nettselskapet behandler søknadene fortløpende, og har til enhver tid mellom tre og ti forespørsler i dialog. Mange blir ikke realisert, men stoppes av ventetid og pris. Det er enkelt å legge inn forespørsler flere steder, og søkerne har da krav på en driftsmessig vurdering og en grov kostnadsvurdering fra nettselskapet, forteller Reisænen.

Hvis en kryptoaktør godtar prisen, stiller de på lik linje som alle andre typer forbruk, påpeker hun, og viser til at det i forskrift er krav om at tilknytning skal være ikke-diskriminerende.

Statnett har presisert at hvis det er flere anlegg på samme tomt eller industriområde, regnes det som én. Det er altså ikke mulig for et datasenter å dele seg i flere enheter for å få flere megawatt i ett og samme anlegg under de nye reglene. Derimot kan en aktør gjerne søke om opptil 1 megawatt på flere ulike steder.

NVE: – Andre kan måtte vente lenger

Før Statnetts innstramminger i april, advarte vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund om en kraftig økning i kryptodatasentre i Øst-Finnmark. Både i september og desember sendte han brev til Energidepartementet om dette.

Etterspørselsveksten har raskt ført til en situasjon med økt risiko for knapphet på kapasitet i området, mente han.

Han viste til at små datasentre, antakeligvis i stor grad kryptoaktører, ser ut til å tilpasse seg grenseverdien som gjør at de unngår å stå i køen for transmisjonsnettet (Statnetts kø).

En konsekvens er at kapasitet som er tiltenkt generell samfunnsutvikling raskt fylles opp, og det er risiko for at mindre næringer, som fiskeri, ladestasjoner og yrkesbygg, må vente i lang tid på nettilknytning, varslet NVE.

Sammenheng

I det siste brevet beskrives RMEs etterlatte inntrykk av at den samlede pågangen er moderat, og det vises til at de fleste av nettselskapene i Nord-Norge har opplyst om en håndfull henvendelser om tilknytning fra kryptoaktører.

Noen nettselskaper hadde også opplyst om at eksisterende tilknytningspunkter ble omdisponert til små datasentre, ofte uten at nettselskapene ble informert.

Små datasentre kan bygges raskt, og etterspørselen fra kryptovalutaktører kan endre seg i takt med kryptoprisene, ifølge RME. Kryptoprisen har falt sterkt i det siste, men det kan fort snu igjen, påpekte NVE-sjefen i desember.

Han advarte mot å havne i en situasjon der utviklingen i kryptosenter undergraver formålet om å sikre nettilgang for vanlige uttakskunder, og mente det er grunn til å følge med på utviklingen.

Vil ikke begrense tilgang

Det har ikke vært svar fra Energidepartementet på brevene i vinter, opplyser Lund til TU på telefon, men statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) skriver i en e-post at departementet er kjent med informasjonen fra NVE og kommer til å be dem om en oppdatert status i området nord for Svartisen.

Nettselskapene har tilknytningsplikt, og skal uten ugrunnet opphold tilknytte nytt og økt forbruk, understreker statssekretæren.

– Er dette å regne som et smutthull som slike datasentre kan utnytte på grunn av skalerbarheten? Og ser dere behov for å gjøre tiltak for å hindre tendensen?

– Begrensninger i adgangen til kraftmarkedet er ikke et egnet næringspolitisk virkemiddel og tilknytningsplikten er næringsnøytral. Nettselskapene kan ikke behandle forespørsler ulikt basert på hva strømmen skal brukes til, svarer hun, og legger til:

– Datasentre er grunnleggende infrastruktur for et moderne, digitalt samfunn. Norge ligger langt fremme i verden på å regulere denne næringen, som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser, investeringer og sikkerhet for landet vårt.

Utvinning av kryptovaluta er ikke ulovlig. Men regjeringen har vært tydelig på at den ikke ønsker dette i Norge, uttalte energiminister Terje Aasland til E24 i september.

– Derfor jobber vi langs flere spor, blant annet med et midlertidig forbud mot kryptoutvinning, sa Aasland.