Krevende milliardutbygging: – Det som er ekspertisen til Equinor

500 kilometer fra land – i et område hvor det er fare for isfjell – jobber Equinor nå mot utbyggingen av det canadiske Bay du Nord-feltet.

– Det er krevende forhold og et teknologisk krevende felt, men på mange måter er det jo det vi er vant til – det er det som er ekspertisen til Equinor, sier konsernsjef Anders Opedal til TU.

Feltet inneholder rundt 400 millioner fat olje, og skal ha en prislapp på nærmere 96 milliarder kroner. Målet er å ta en beslutning om hvorvidt de vil bygge ut feltet til neste år.

– Dette er jo et felt som ligger langt fra land. Det har vært vanskelig å få god økonomi der, men nå har vi funnet en løsning, sier han.

– Stort steg videre

Bay du Nord var det største oljefunnet i verden i 2013. 13 år senere begynner altså selskapet å nærme seg en avgjørelse om en eventuell investeringsbeslutning.

Lander de på en positiv avgjørelse kan Bay du Nord starte produksjonen i 2031.

– Vi har tatt et stort steg videre nå, med å få en rammeavtale med lokale myndigheter, påpeker Opedal.

Avtalen med provinsen Newfoundland og Labrador handler om økonomisk rammeverk og lokale forpliktelser for oljeselskapet, som lokal sysselsetting, leverandørdeltakelse og produksjon og drift i provinsen gjennom prosjektets levetid.

I tillegg er det klart at canadiske myndigheter tar milliardregningen som kommer av at feltet ligger langt til havs, og dermed utløser en FN-avgift.

Opedal understreker at de har god dialog både med lokale og sentrale myndigheter, som ønsker og støtter oljeprosjektet.

– Det bygger jo opp under Canadas strategi om å bli en stor leverandør av energi. Canada ser på seg selv som et land som kan tilby verden energi, uavhengig av Hormuzstredet og geopolitiske spenninger. Litt samme tankegang som vi har i Norge, understreker han.

Selskapet har i tillegg inngått en avtale om forprosjektering og design med ulike leverandører, for å kunne modne prosjektet videre.

Isfjell

Bay du Nord vil bli den første utbyggingen i området som heter Flemish Pass-bassenget, og den første i Canada på så dypt vann. Det er ingen infrastruktur fra før i området. Feltet er planlagt bygget ut med havbunnsrammer og et flytende produksjonsskip.

Det ligger hele 500 kilometer fra land. Til sammenligning er feltene lengst fra land i Norge rundt 300 kilometer fra land, som Aasta Hansteen i Norskehavet. I tillegg jobber Equinor med en utbygging av Wisting-funnet, som ligger i Barentshavet 300 kilometer nord for Finnmark.

Vanndybden på Bay du Nord er på 600-1170 meter. Aasta Hansteen er på 1300 meter, og er det dypeste på norsk sokkel.

– Vi bygger jo ut i Barentshavet, og det er erfaringene våre i Barentshavet vi kan bruke her, at vi har jobbet med den type feltutbygginger, sier Opedal.

– Mener du forholdene i området rundt Bay du nord er sammenlignbare med Barentshavet?

– Det er jo ulikheter. I Barentshavet er det isfritt – her kan du ha noen isfjell. Derfor har vi funnet teknologiske løsninger som gjør at vi kan koble fra, for eksempel, sier han.

– Men det å jobbe langt til havs, det å jobbe med å bygge FPSO-er, satellittfelt, havbunnsrammer og den slags – dette er jo det vi virkelig kan, poengterer konsernsjefen.

Han mener det gjør at Equinor til et selskap canadiske myndigheter stoler på at kan gjøre en god jobb med denne utbyggingen.

Ble utsatt

Han understreker likevel at det har vært en del utfordringer som måtte løses underveis. For tre år siden valgte de å utsette utbyggingen, på grunn av høye kostnader.

– Vi har brukt en del år på å lete mer og bestemme oss for hvilke funn vi skal koble inn til utbyggingen. Vi har sett på løsninger med større skip og flere felt, men det ble ikke lønnsomt. Så nå har vi skalert ned, forklarer Opedal.

Det er likevel muligheter for å koble på flere felt etter hvert.

– Slik kan det bli ganske lang levetid for Bay du Nord, og gjøre det til en svært god investering over tid.

Hvorvidt selskapet tar avgjørelsen om å bygge ut feltet, vil han ikke si mer om nå.

Frykter utslipp

Canadiske myndigheter viser til økonomisk vekst, arbeidsplasser og pålitelig energiproduksjon i sin argumentasjon for utbygging av feltet.

Men selv om myndighetene vil ha Bay du Nord, er det langt fra alle som er like positivt innstilte.

Miljøvernorganisasjonen og urbefolkningen er svært kritiske til konsekvensene av oljeproduksjon i området for blant annet klima, fiskeområder og luftkvalitet.

Fra før har en rekke organisasjoner gått sammen for å stanse prosjektet, og blant annet saksøkt myndighetene for godkjenning av konsekvensutredningen.

– Det er selvfølgelig grupper som har et annet syn, sier Opedal.

Organisasjonen Sierra Club Canada peker spesielt på faren for et oljeutslipp fra feltet, i en kommentar til TU.

Til det svarer Opedal at de ikke skal ha utslipp fra feltet.

– Her må vi bruke all vår kompetanse og læring fra 50 år på norsk sokkel for å sikre at vi har en løsning på at vi borer og utvikler feltet, sånn at det blir trygt og ikke påvirker miljøet. Jeg kan ikke garantere at det ikke skjer utslipp, men jeg kan garantere at vi kommer til å bruke all vår læring for å jobbe for at det ikke skal skje.