energi

Kraftverket ble bombet av Russland. Nå gir Norge nesten 5 milliarder i energistøtte til Ukraina

Støre og andre nordiske og baltiske ledere møttes i Kyiv tirsdag og ble enige om en plan for å styrke energisikkerheten i landet.

Statsminister Støre (til venstre) avbildet sammen med residenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, andre EU-ledere under et besøk ved et kraftig skadet kraftverk i Ukrainas hovedstad Kyiv tirsdag.
Statsminister Støre (til venstre) avbildet sammen med residenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, andre EU-ledere under et besøk ved et kraftig skadet kraftverk i Ukrainas hovedstad Kyiv tirsdag.

Lederne i de nordiske og baltiske landene kom sammen til Kyiv på dagen fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Landene går sammen om å styrke Ukrainas energisikkerhet og beskytte kritisk infrastruktur mot russiske angrep.

I år vil Norge samlet bidra med 4,8 milliarder kroner, opplyser Energidepartementet.

– Norge er en energinasjon med lang erfaring og høy kompetanse innen energiproduksjon, energisikkerhet og forvaltning av naturressurser. Det er naturlig at vi bidrar med den kunnskapen og kapasiteten vi har for å støtte Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Russland gjennomfører målrettet bombing av kraftverk og annen infrastruktur som gir ukrainerne strøm og varme, og ukrainerne er helt avhengige av støtte for å få reparert og erstattet det som er ødelagt, sier Støre.

Besøk på ødelagt kraftverk gjorde inntrykk

Støre og de andre lederne i de nordiske og baltiske land og EU besøkte tirsdag et kraftverk i Kyiv som var fullstendig ødelagt av russiske angrep.

– Det gjorde sterkt inntrykk. Når Russland angriper strøm, varme og kritisk infrastruktur, rammer det sivile direkte. De nordiske og baltiske landene har gått sammen om en felles innsats for å sikre energi til Ukraina, sier Støre.

Den ukrainske hovedstaden legger bak seg en kald vinter, med stadig russisk bombing av kraftanleggene.

Russiske missiler og droner traff flere energianlegg tidligere i februar, blant dem Darnytsia termisk kraftstasjon i Kyiv, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte sammen med sine nordiske og baltiske kollegaer tirsdag. Foto: Javad Parsa / NTB
Russiske missiler og droner traff flere energianlegg tidligere i februar, blant dem Darnytsia termisk kraftstasjon i Kyiv, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte sammen med sine nordiske og baltiske kollegaer tirsdag.

Tirsdag, da statsministeren ankom Ukraina, hadde våren akkurat meldt sin ankomst og snøen og isen var i ferd med å smelte.

Men slik var det ikke for noen uker siden. Med sprengkulde og mangel på strøm.

Da rammet de russiske missilene et stort varmekraftverk i Kyiv.

– Først bomber de en gang, og mens de reparerer så blir den bombet en gang til, og det er satt ut av spill, sier Støre til NTB etter besøket.

– Det har jo en enorm betydning for en by som Kyiv som går gjennom en kald vinter. Dette kraftverket leverte 20 prosent av kraften til boligmassen i Kyiv, sier han.

16 milliarder fra Norge

Lederne i de nordiske og baltiske landene hadde tirsdag et felles møte med Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj, og kom med en felles erklæring med støtte til Ukraina.

I erklæringen er ett av fem sentrale punkter at landene skal støtte Ukraina med minst 900 millioner euro (i overkant av 10 milliarder kroner) i energistøtte fra oktober i fjor og ut 2026.

Støtten skal sikre levering av energiforsyninger og for å beskytte og gjenopprette Ukrainas energiinfrastruktur, og beløpet skal være minst 918 millioner euro for denne vinteren og resten av året, heter det i dokumentet.

Samtidig fordømmer landene samtidig «de fortsatte og intensiverte angrepene fra Russland mot sivile, sivile objekter og Ukrainas energiinfrastruktur.»

Totalt har Norge alene støttet Ukrainas energisektor med 14,2 milliarder kroner, ifølge Energidepartementet.

Norge har forpliktet seg til å gi ytterligere 2,3 milliarder kroner i løpet av 2026.

Totalt vil Norge da ha støttet energisektoren i Ukraina med 16,5 milliarder kroner i perioden 2022-2026.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under et møte med «koalisjonen av villige» under hans besøk i Ukraina på fireårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina tirsdag. Foto: Javad Parsa / NTB
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under et møte med «koalisjonen av villige» under hans besøk i Ukraina på fireårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina tirsdag.

Gass, reparasjonsutstyr og atomsikkerhet

Støtten for 2026 vil gå til blant annet gassinnkjøp og utstyr for reparasjon og beskyttelse av energiinfrastruktur.

I den norske støtten er det er også satt av 500 millioner kroner for å stryke atomsikkerheten i Ukraina. Dette er en betydelig økning fra 2025. Kjernekraftverkene er den største kilden til strømproduksjon i Ukraina og er avhengig av ekstern strømforsyning for å kjøle brensel. Pengene skal bidra til at kjernekraftverkene raskere og tryggere kan gjenoppta strømproduksjon etter nødstopp og redusert kapasitet som følge av ustabilitet i strømnettet.

Under er en samlet oversikt over støtten til sektoren fra fullskalainnvasjonen begynte og frem til i dag:

Norsk støtte gitt til Ukrainas energisektor (2022-2026)

  • Kjøp av gass til kraftforsyning og oppvarming: 7,1 milliarder kroner via EUs Ukraine Investment Framework og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
  • Reparasjoner av energiinfrastruktur: 2,7 milliarder kroner via Energy Community og EBRD
  • Styrking av desentralisert kraftproduksjon: 2,9 milliarder kroner via UNDP, EBRD og Verdensbankens International Finance Corporation (IFC)
  • Styrking av Ukrainas energieffektivitet: 400 milliarder kroner via Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO) og EBRDStyrket atomsikkerhet: 1,1 milliarder kroner gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
  • Norge har forpliktet seg til å gi ytterligere 2,3 milliarder kroner i løpet av 2026. Totalt vil Norge da ha støttet energisektoren i Ukraina med 16,5 milliarder kroner i perioden 2022-2026.
Powered by Labrador CMS