Kraftselskaper ansetter geiter som linjeryddere

– Geiter spiser alt som er. Et lite nytt tre som skyter opp er bare ett jafs for ei geit, sier Magnus Gabrielsen.

Han er geitebonde og produktsjef i den norske teknologibedriften Nofence, som lager digitale strømgjerder. Med Nofence markeres et område i et digitalt kart. Geitene får på seg en GPS-klave som gir dem lydsignaler og eventuelt støt om de beveger seg utenfor dette området.

Gabrielsen bor i Romsdal og leier ut geitene sine til Statnett, som bruker dem til å rydde ei kraftlinje mellom ville fjell i Isfjorden.

– Statnett vil finne ut om beitedyr kan være mer egnet enn manuell felling og sprøytemidler. Vi leverer geiter med ferdig Nofence-løsning, og kunden betaler per geit, sier Gabrielsen.

Linjerydding i ulendt terreng

Statnett leier 40 geiter for å beite i traseen som er 1,5 kilometer lang og 70 meter brei.

– Man må nok gjøre litt manuell felling i starten, og så blir behovet mindre etter hvert, sier Gabrielsen.

I tillegg til at geiter tar en lavere timespris enn tobeinte linjeryddere, er det også et HMS-aspekt i dette.

– Å gå med motorsag i ulendt terreng er forbundet med fare. Traseen vi tester nå er ikke så kronglete, men hvis vi lykkes vil dette egne seg veldig godt i krevende terreng, sier Gabrielsen.

Rydder rundt hytter, kulturminner og skibakker

Nofence leier også ut geiter til hytteeiere, skibakker, kulturminneområder og kommuner som har friarealer hvor de vil hindre gjengroing.

Flere av kundene har kontaktet sine lokale kraftselskaper for å få satt i gang geiteprosjekter, så mange at Gabrielsen har mistet oversikt over antall kraftselskaper som har testet Nofence.

Likevel; det er mer krevende for geitene å rydde ei kraftlinje enn et hyttefelt.

– Ei kraftgate har blitt ryddet med faste intervall siden den ble etablert. Og hver gang sender vegetasjonen ut mange nye skudd, som igjen vil forsøke å forgreine seg, forklarer Gabrielsen.

På velbrukte beitemarker tar det derimot lang tid før nye trær slår rot igjen.

– Det er dit vi vil, for da er det lett å vedlikeholde. Det krever investeringer å komme dit, men manuell trefelling er jo like dyrt hver gang, sier han.

– En hinsides etterspørsel

Neste år skal Statnett trekke konklusjoner både om hvor mange geiter man trenger, og om det er penger å spare på å bruke geiter i linjeryddingen.

Uansett har oppstartselskapet Nofence med sine 13 ansatte allerede flere forespørsler enn de kan levere. Fra hovedkontoret på Nordmøre, tar de nå steget ut i verden. Nærmere bestemt Danmark, Tyskland, Frankrike, Spania og Storbritannia.

– Vi opplever en hinsides etterspørsel. Folk spør om esler, kameler og alpakka. Vi er ikke i nærheten av å kunne håndtere dette, for vi må vite at vi leverer kvalitet, sier Gabrielsen.

Selskapet ble kommersielle først i fjor, men 2019-målet om å selge 5000 enheter er oppnådd for lengst.

Styres med lydsignaler og støt

Geitene lærer raskt å holde seg innenfor det usynlige «gjerdet», noen får ikke et eneste støt, fordi de lærer av de andre i flokken.

– Normalt sett lærer de det den første dagen. De får lydsignal som varsel om støt, og når de erfarer den sammenhengen, snur de før støtet kommer. Det vanlige er at de ikke får støt, men 2-300 lydsignal. Det er helt uproblematisk for dyra å forholde seg til grensene, sier Gabrielsen.

Men det har vært en enorm robotisering og effektivisering i landbruket, har det skjedd lite innen beitebruk. Å sette opp, flytte og reparere gjerder er arbeidskrevende og dyrt, men med digitale løsninger kan beitebruk bli lønnsomt.

– Det er som å gå fra fasttelefon til mobiltelefon, og det vil endre strukturene i landbruket. Noen vil gjøre braksuksess med dette i verden, og vi leder det kappløpet, sier Gabrielsen på telefon fra vesle Eidsbygda utenfor Åndalsnes.

Gode erfaringer på Haugalandet

Også Haugaland kraft har testet ut firbente linjeryddere i sommer.

– 25 geiter har gått hos oss siden mai, i tre forskjellige linjestrekk. Så langt har vi bare positive erfaringer, sier Gunn Margareth Lassesen i Haugaland Kraft.

Hun sier at dette foreløpig er et prøveprosjekt, og at man til høsten skal sette seg ned og gjøre en kost-nytte-analyse av geitenes innsats.

– Det er bare et supplement til vanlig linjerydding, men geitene vil jo holde veksten nede og gjøre at vi kan rydde sjeldnere. Vi ser at beiteområdet ikke kan være for stort, og at det er viktig at dyra blir sluppet der det er passelig gjenvekst, verken for tidlig eller sent etter skogrydding, sier Lassesen.