energi

– Kraftkabelen til Utsirahøyden har nok kapasitet – også til Sleipner

Equinor forsikret Stortingets energi- og miljøkomité.

Som en del av Johan Sverdrups andre fase, skal områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden på plass. Den fikk mye av oppmerksomheten da utbyggingsplanen ble diksutert på høringen i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Som en del av Johan Sverdrups andre fase, skal områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden på plass. Den fikk mye av oppmerksomheten da utbyggingsplanen ble diksutert på høringen i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Vi kan bekrefte at det er nok strøm i de to kablene vi nå bygger, til å dekke behovet for både strøm og varme til alle de fire feltene som ligger inne, sa Equinors utbyggingsdirektør for Johan Sverdrup-prosjektet, Trond Bokn, til Energi- og miljøkomiteen.

Torsdag morgen var det høring i saken om utbyggingsplan for andre fase av gigantprosjektet og den tilhørende kraft fra land-kabelen.

– Det inkluderer strøm- og varmebehovet til Edvard Grieg, og det er vår vurdering at det er nok kapasitet til Sleipner også, påpekte han.

Overkapasitet

I desember leverte Olje- og energidepartementet forslaget om godkjenning av utbyggingsplanen videre til Stortinget. Torsdag ble det avholdt høring i energikomiteen, med innspill fra en rekke organisasjoner, i tillegg til operatør Equinor.

Flere av spørsmålene Equinor fikk fra komiteen, tok for seg kraft fra land-kabelen og hvorvidt kapasiteten er stor nok til å dekke behovet på Utsirahøyden. Spørsmålene kom fra Tore Storehaug (KrF) og Lars Halbrekken (SV), som også tidligere har engasjert seg i områdeløsningen for kraft fra land.

Et av de store usikkerhetsmomentene knyttet til elektrifiseringen har vært å finne en løsning for varmebehovet ved Lundins Edvard Grieg-plattform, og om de to kablene ut til området i Nordsjøen har nok kapasitet til å dekke denne også - i tillegg til eventuelle andre innretninger som vurderes koblet på.

Grieg-feltet meldte dessuten i oktober 2018 behov for kraft utover sin reserverte kapasitet i områdeløsningen. Dette skyldes blant annet høyere produksjon enn forventet og forlenget platå fra feltet, samt tilknytning av nye felt. Både Luno 2 og Rolvsnes er planlagt tilknyttes Edvard Grieg-feltet.

I utbyggingsplanen kommer det frem at Lundin jobber med en løsning som innebærer elkjeler for å kunne bruke kraft fra land også til å dekke varmebehovet på plattformen.

I første byggetrinn av Sverdrup-feltet er det bygget en kraftkabel på 100 MW, som forsyner Sverdrup-plattformene, i tillegg kommer en ny kabel som del av fase 2, på 200 MW.

– Det er da en overkapasitet, det er 20 prosent mer enn de fire feltene på Utsirahøyden trenger, påpekte Bokn.

Sleipner-tilknytning

Equinor jobber nå i tillegg med en studie, hvor de ser på muligheten for å elektrifisere Sleipner-feltet, ved å knytte det til kraftkabelen til Utsirahøyden.

– Vi ønsker å elektrifisere Sleiner og er nå i studiefasen. Da går vi over kraftbehovene for feltene på Utsirahøyden over tid, for å prøve å finne en løsning som kan inkludere også dette feltet. Det er vår vurdering at det er kapasitet til Sleipner også, men vi vil komme tilbake til det når vi har gått over totalbehovet over tid, poengterte Bokn.

Planen er konkret å forlenge kraftforsyningen til Gina Krog, som kom i drift i fjor, slik at Sleipner-feltet kan få kraft fra land via Sverdrup-kabelen.

Equinor har tidligere opplyst at det arbeides fram mot et mulig konseptvalg i 2019.

Nok strøm

Fullelektrifisering av Edvard Grieg ble også tatt opp i høringen, men Equinor henviste i stor grad til plattformens operatør Lundin.

– Vi kan som operatør for Sverdrup ikke si så mye, annet enn at vi kan bekrefte at det er nok strøm. Lundin selv må svare for hvordan de forplikter seg til ombyggingen som kreves for Edvard Grieg, sa Bokn.

Storehaug fulgte opp med et spørsmål om når Lundin må ha tatt en beslutning, for at de skal rekke å installere elkjeler før kraft fra land skal være på plass i 2022.

– Vi skal installere elkjeler på Johan Sverdrup fase 2, så teknologien er til stede. Men vi må henvise til Lundin for belsutningsplanen deres, var Sverdrup-sjefens svar.

Bakteppet

Bakgrunnen for spørsmålene fra komitémedlemmene er det politiske spillet før utbyggingsplanen for fase 1 av Johan Sverdrup-feltet ble overlevert til Stortinget i 2015.

En samlet energikomité på Stortinget krevde i 2014 at feltene på Utsirahøyden skulle drives med kraft fra land.

Et av vilkårene i planen for Johan Sverdrup som Stortinget fikk året etter var dette: «Rettighetshaverne i Johan Sverdrup-feltet skal i tilknytning til andre byggetrinn for feltet, som har planlagt oppstart senest i 2022, etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal kunne dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.»

Andre byggetrinn for feltet, er derfor helt avgjørende for å gjennomføre stortingsvedtaket.

Powered by Labrador CMS