Klimamål kan ryke: – Sitter igjen med milliarder i skattelettelser

Fredag ble det kjent at Equinor nå vil droppe to av de tre gjenstående kraft fra land-prosjektene på norsk sokkel, på grunn av for høye kostnader. Uten disse prosjektene, vil ikke oljebransjen kutte utslipp i tråd med det Stortinget har vedtatt.

SVs Lars Haltbrekken sier Equinor og oljenæringen fortsatt må forholde seg til de gjeldende klimamålene.

– Det er bra at de dropper planene om å bruke landstrøm til Haltenbanken, men vi er nødt til å kutte utslippene fra Norges største forurenser, oljeindustrien, om vi skal ta vår del i den globale klimakampen, sier Haltbrekken til TU.

Han påpeker at oljenæringen i 2020 fikk en oljeskattepakke med mange milliarder i skattelettelser, mot at de forpliktet seg til 50 prosents utslippskutt innen 2030.

– Det kan ikke være sånn at de nå sitter igjen med milliarder i skattelettelser – og så dropper de utslippskuttene. Det hører ingen sted hjemme, understreker SV-representanten.

Vil kreve havvind og blå gasskraft

– Hva kan Stortinget gjøre?

– Vi i SV vil jobbe for at energiministeren og regjeringen pålegger selskapene å elektrifisere med gasskraft med CO2-fangst og havvind. Det er gjennom denne type pålegg at vi kan få gjort dette.

Han påpeker at det i Nærøysund, med nærhet til Haltenbanken i Norskehavet, nå er planer om å bygge et gasskraftverk med CCS.

– Det må statsråden nå sørge for at Equinor er med på å finansiere, mener Haltbrekken.

– Vil Norge nå klimamålene, hvis oljebransjen ikke gjør det?

– Nei, det gjør vi ikke. Det jeg frykter er at oljebransjen nok tenker at de kan overlate klimaansvaret til fastlandsindustrien og befolkningen på land.

Olje- og gassutvinning er den største utslippskilden i Norge, med 11 millioner tonn CO2 i fjor. Ifølge Equinor vil bortfallet av de to elektrifiseringsprosjektene gjøre at sokkelen ikke kutter mer enn omkring 40 prosent av utslippene.

Milliardlettelser

I alt 30 utbyggingsplaner ble levert som en del av oljeskattepakken.

Finansdepartementet sa høsten 2022, før alle planene var levert inn, at skattepakken ville koste staten 11 milliarder kroner ekstra som følge av de midlertidige skattefordelene.

Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai året etter kom meldingen om at de skulle oppdatere dette tallet, før departementet gjorde en helomvending med beskjeden om at det var «komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene».

Siden den gang har også kostnadene for flere av prosjektene økt. Balder-prosjektet har hatt en prisøkning på 121 prosent, fra utbyggingsplanen ble levert. Også Snøhvit-prosjektet har blitt flere milliarder dyrere.

Viser til politisk usikkerhet

Hildegunn T. Blindheim, leder i Offshore Norge, bekrefter i en kommentar til TU at det ikke vil bli mulig å nå klimamålene uten de to siste prosjektene – som Equinor nå vil droppe.

– Næringen har hele veien vært tydelig på at det blir krevende å få lønnsomhet i de siste prosjektene. Det er de siste årene blitt gjennomført betydelig utslippsreduserende tiltak, men uten de to siste prosjektene vil det ikke være mulig å nå 50 prosent utslippsreduksjoner innen 2030, uttaler hun.

Blindheim peker i tillegg på at det gjennom det siste året blitt skapt betydelig usikkerhet, særlig med forslaget om å trekke tilbake lovlig gitte tillatelser til Melkøya.

– Og senest denne uken, hvor et flertall av partiene på det nye Stortinget gikk ut nok en gang og skapte usikkerhet rundt støtte til kraft fra land som klimatiltak. Fremover blir det viktig å sikre likebehandling av næringer og skape forutsigbarhet, poengterer Offshore Norge-lederen, og viser til Senterpartiet som nå vil ha omkamp om elektrifisering av sokkelen.