Klarsignal for Langskip: Nå har Stortinget godkjent finansieringen av CO2-prosjektet

I går godkjente Stortinget Olje- og energidepartementets budsjett for 2021, som omfatter statsstøtte til Langskip, det norske fullskalaprosjektet for CO₂-fangst og -lagring (CCS).

Langskip ble presentert i september i år, og innebærer fangst av CO₂ fra sementfabrikken til Norcem og, med forbehold om ekstern finansiering, fra avfallsanlegget til Forum Oslo Varme – i tillegg til transport med skip til Vestlandet og permanent lagring i Nordsjøen.

På en pressekonferanse sammen med Northern Lights-prosjektet trekker olje- og energiminister, Tina Bru, frem hvor viktig CO₂-håndtering er for å nå målene i Parisavtalen.

– Langskip er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne og vil gi et viktig bidrag til utviklingen av CCS som klimatiltak. Samarbeidet med industrien og den skrittvise prosjektutviklingen har vist at prosjektet er gjennomførbart, sier hun.

– Det første i sitt slag

Northern Lights-prosjektet omfatter utbygging og drift av anlegg for CO₂-transport og -lagring av CO₂ fra tredjeparter. Det blir det første åpne infrastrukturnettverket på tvers av landegrenser for transport og lagring av CO₂, og gir europeiske industrielle utslippskilder muligheten til å permanent lagre sine CO₂-utslipp under havbunnen.

Fase en av prosjektet vil bli fullført i midten av 2024, og vil ha en kapasitet på inntil 1,5 millioner tonn CO₂ per år.

– Northern Lights er virkelig et nyskapende prosjekt, og det første i sitt slag som tilbyr en løsning som gjør det mulig å kutte utslipp fra industrielle utslippskilder i Norge og Europa. Vi er klare til å gjennomføre et prosjekt som vil bli en viktig del av klimaløsningen, sier den ferske konsernsjefen i Equinor, Anders Opedal.

Equinor, Shell og Total gjorde en betinget investeringsbeslutning i Northern Lights-prosjektet for transport og lagring av CO₂ i mai 2020. Prosjektpartnerne er nå i ferd med å opprette et felles selskap, med forbehold om fusjonsgodkjenning, som skal styre alle prosjektaktiviteter, deriblant forretningsutvikling.

Avtaler med ni selskaper

Northern Lights-prosjektet har en prislapp på 6,9 milliarder kroner for første fase. De understreker at det er et skalerbart prosjekt, med total lagerkapasitet på opptil 5 millioner tonn CO_2.

Det er likevel for tidlig å begynne å snakke om når de kan begynne å tjene penger på prosjektet, påpeker Opedal.

– Vi har teknologien vi trenger, det er kvalifisert og moden teknologi. Når vi skalerer opp, håper vi å kunne benytte mer lavkostteknologi ved å ha lært av første fase, og slik få ned kostnadene, sier han.

Equinor-sjefen trekker frem at selskapet nå har intensjonsavtaler med 9 ulike selskaper som vil fange CO₂, og som de etter hvert kan begynne å selge kapasitet i lageret til. I dette prosjektet deler de kostnadene med staten, men etter hvert som de skalerer opp og selger lagringskapasitet, håper de å kunne få noe tilbake fra prosjektet.

– Men da må vi til et sted hvor det er mer kostnadseffektivt å fange og lagre – enn å slippe ut CO₂, poengterer Opedal.

– Verdier for fremtiden

For å få til det er virkemiddelet de fleste trekker frem CO2-avgift.

– I fremtiden vil karbonnøytralitet gå hånd i hånd med CO2-prisen, sier Patrick Pouyanné, styreleder og konsernsjef i Total.

Bru påpeker på sin side at det for regjeringen handler om at man ikke kan satse på at man ikke når målene i Parisavtalen. Hun får støtte fra konsernsjef i Shell, Ben van Beurden, som påpeker at dette handler om å stole på at det som skal til for å nå målene i Parisavtalen blir gjort.

– Det er ikke noen annen måte å nå målene på enn teknologi som dette i stor skala. Vi vil komme til et punkt hvor det må gjøres, og en økonomisk modell vil da komme på plass. Jeg tror også vi kommer til et punkt hvor industrielle utslipp ikke vil være lov lenger, sier han.

– For staten har aldri Langskip-prosjektet handlet om at vi skal tjene penger på det, vi skal ikke ha en avkastning. Men om vi kan få andre til å følge etter, og vi kan få ned kostnadene på teknologien, så kan vi skape verdier for fremtiden, understreker Bru.

Dette var også noe hun trakk frem i et intervju med Teknisk Ukeblad i forrige uke, hvor hun mener det nå er på tide på bygge en industri rundt CCS.

Trenger konkurranse

Det er flere andre prosjekter for CO₂-lagring på gang i Europa, blant annet i Danmark og Storbritannia. Ingen av aktørene i det norske prosjektet er likevel redde for konkurranse på området.

– Skal vi nå målene i Parisavtalen trenger vi 400 Northern Lights-prosjekter, understreker Opedal.

Bru på sin side mener det betyr at konkurranse på området er akkurat det verden trenger.

– Hvis vi kommer dit at vi begynner å konkurrere om dette, så er vi på rett vei, for det er det vi trenger. Det er et av målene for dette prosjektet, at vi får flere som kommer etter. Da vi skulle bestemme oss for om vi skulle investere i dette, var det å se utviklingen i Europa, at interessen ble større, en av de viktigste delene, poengterte hun.

Merkedag

Norcem er også svært fornøyd med Stortingets godkjennelse. General Manager i HeidelbergCement NorthernEurope, og styreformann i Norcem, Giv Brantenberg, mener dette er en merkedag for Norcem.

– HeidelbergCements målsetting er å bidra til oppfyllelse av Parisavtalen, og etablering av verdens første fullskala karbonfangstanlegg i sementindustrien vil være et stort skritt i den retning for konsernet og industrien. Selv utreder vi muligheten for å bygge et tilsvarende anlegg i Sverige, og det er stor interesse i resten av konsernet som har virksomheter i over 50 land, sier Brantenberg i en melding.

Staten dekker to tredeler av kostnadene

Selv om finansieringen av Langskip nå er godkjent, vil behandlingen av Stortingsmeldingen om Langskip bli behandlet i Stortinget over nyttår. Formell godkjenning av planene for utbygging/anlegg og drift vil finne sted så snart Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om Langskip, opplyser OED.

Da statsbudsjettet ble godkjent, godkjente Stortinget med det finansiering i 2021 av Langskip og støtte til prosjektet til Norcem, og deretter Fortum Oslo Varme, med forbehold om at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Samlede investeringskostnader for prosjektet er anslått til 17,1 milliarder kroner. I tillegg kommer driftskostnader til 8 milliarder kroner. Samlet er dermed kostnadsestimatet for prosjektet 25,1 milliarder kroner.

Langskip mottar statsstøtte i henhold til framforhandlede avtaler. Statens andel av kostnadene er anslått til 16,8 milliarder kroner. Dette innebærer at staten dekker om lag to tredeler av kostnadene.