energi

Klager Equinor inn for brudd på åpenhetsloven

Greenpeace Norge mener forretningspartneren til selskapet på Rosebank-feltet bidrar til menneskerettsbrudd i okkuperte, palestinske områder.

Greenpeace Norge frykter Equinor vil bli medskyldig i menneskerettsbrudd, på grunn av deres samarbeid med israelskeide Ithaca på Rosebank-feltet i Storbritannia. Derfor klager leder Frode Pleym og resten av organisasjonen oljeselskapet inn for brudd på åpenhetsloven.
Greenpeace Norge frykter Equinor vil bli medskyldig i menneskerettsbrudd, på grunn av deres samarbeid med israelskeide Ithaca på Rosebank-feltet i Storbritannia. Derfor klager leder Frode Pleym og resten av organisasjonen oljeselskapet inn for brudd på åpenhetsloven.

– Vi har i lengre tid forsøkt å få Equinors ledelse og regjeringen til å ta grep mot dette samarbeidet, men vi blir utelukkende møtt med bortforklaringer og ansvarsfraskrivelser. Denne klagen blir siste utvei, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, til TU.

Greenpeace leverer nå en klage på Equinor til Forbrukertilsynet for brudd på åpenhetsloven – en lov som skal sikre at selskaper opererer i tråd med menneskerettighetene.

Klagen er knyttet til Equinors Rosebank-felt i Storbritannia, og handler om deres forretningspartner på feltet, Ithaca Energy. Ithaca Energy er eid av israelske Delek Group – som er på FNs «svarteliste», fordi de har næringsaktivitet i okkuperte områder på Vestbredden.

– Vi må hindre at statseide Equinor blir medskyldig i grove og pågående menneskerettsbrudd, understreker Pleym.

– Notert på London børs

Rosebank-feltet er den største gjenstående utbyggingen på britisk sokkel. Det omstridte oljefeltet har blitt møtt med store protester, både i Storbritannia og her i Norge, senest utenfor Equinors høstkonferanse i Oslo sentrum i november.

Equinor eier 80 prosent av Rosebank, mens Ithaca Energy eier 20 prosent.

Ithaca Energy er majoritetseid av Delek Group (50,7 prosent), et av Israels største energiselskaper.

Delek Group har siden 2020 vært oppført på FNs høykommissær for menneskerettigheters liste over selskaper som driver næringsaktivitet i okkuperte områder på Vestbredden.

– Om Rosebank-feltet kommer i drift, vil det strømme penger til Delek og bidra til denne virksomheten, påpeker Pleym.

Equinor: Har ikke forretninger med Delek

Ola Morten Aanestad, pressetalsperson i Equinor, sier til TU at de ikke pleier å kommentere påstander om lovbrudd, før de er kjent med detaljene i påstandene.

– Vi kan imidlertid ikke se at vi har begått noe brudd på åpenhetsloven i forbindelse med våre aktiviteter på britisk sokkel, påpeker han.

Aanestad understreker at de er uenige i påstandene om de kan gjøre seg medskyldige i menneskerettsbrudd, ved å samarbeide med Ithaca.

– Equinor har ingen forretningsforbindelse med Delek. Vi er partner med to heleide datterselskap av Ithaca Energy på britisk sokkel, etter at vår opprinnelige partner, Siccar Point Energy, ble kjøpt opp av Ithaca, sier han.

Aanestad understreker at Ithaca er et britiskregistrert selskap som er børsnotert på London-børsen.

– Vi har ingen innflytelse på eierstrukturen i selskapet, sier han.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven en norsk lov som skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.

Loven skal også bidra til å sikre at allmennheten får tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser på disse områdene.

Det er en relativt ny lov, innført i 2022. Det finnes internasjonale retningslinjer som dekker den samme problematikken, og Norge er et av de første landene som har innført dette i nasjonalt lovverk.

– Selskapene skal kartlegge negative konsekvenser virksomheten, inkludert leverandører og forretningspartnere, har for menneskerettigheter og arbeidsforhold, sier Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet, til TU.

Som eksempel trekker han frem organisasjonsfrihet, tvangsarbeid og lønnsforhold.

– Men negative konsekvenser kan være så mangt, og kommer an på hva slags type virksomhet det er snakk om og hvor virksomheten befinner seg.

Selskapene skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger, hvor de skal kartlegge disse mulige negative konsekvensene og eventuelt innføre tiltak. Dette er vurderinger allmennheten kan kreve å få en del informasjon om.

Allmennheten har også mulighet til å tipse Forbrukertilsynet om mulige overtredelser.

Bjørnum påpeker at deres rolle først og fremst er å føre tilsyn og veilede bedrifter.

– Men vi har også mulighet til å forby eller påby, og vi kan gi overtredelsesgebyr, altså økonomiske sanksjoner.

Så langt er det kun ett selskap som er ilagt bot for brudd på loven. Tidligere i høst ble kleskjeden Lager 157 dømt for brudd på åpenhetsloven og ilagt en stor bot. Selskapet har klaget på vedtaket, og saken er foreløpig ikke avgjort.

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge.

Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Kilde: Lovdata/Forbrukertilsynet

Produksjonsskipet Petrojarl Knarr skal gjenbrukes i utbyggingen av Rosebank-feltet. Foto: Equinor
Produksjonsskipet Petrojarl Knarr skal gjenbrukes i utbyggingen av Rosebank-feltet.

Savner gode svar

Etter åpenhetsloven er Equinor forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, for å kartlegge og forebygge menneskerettighetsbrudd knyttet til deres virksomhet og forretningsforbindelser.

Greenpeace er bekymret for at Equinor ikke har gjort slike aktsomhetsvurderinger av samarbeidspartneren sin.

Pleym forklarer at de har hatt dialog med selskapet og at de ved flere anledninger har forsøkt å få Equinor til å svare på dette, men at de kun får til svar at Ithaca er registrert på børsen i London.

I åpenhetsloven er det krav om at selskaper må redegjøre for de vurderingene som er gjort, for at allmennheten skal få vite om det er negativ påvirkning på mennesker.

Pleym mener Equinors svar ikke er gode nok.

– Det er i beste fall en grov og kynisk bortforklaring. At Ithaca er registrert på børsen i London er det eneste argumentet de har. Men Ithaca er fortsatt eid av Delek Group, og bidrar til okkupasjonen av Vestbredden. De må forholde seg til virkeligheten på bakken, mener Pleym.

– Loven er overholdt

– Vi føler oss trygge på at åpenhetslovens krav er overholdt, og vi er av den oppfatning at nødvendige vurderinger er gjort, svarer selskapet.

Aanestad viser til at det er britiske myndigheter som avgjør hvilke selskap som kan operere som rettighetshaver på britisk sokkel, og at Ithaca er en av de større aktørene på britisk sokkel. Han trekker frem at selskap som er godkjent av britiske myndigheter må forholde seg til strenge standarder og krav for deres virksomhet.

– Hva angår vårt arbeid med menneskerettigheter knyttet til Rosebank og Mariner, følger dette Equinors styringssystem og retningslinjer, som selvfølgelig også tar høyde for norsk lov.

– Vi mener det ikke er grunnlag for en påstand om lovbrudd. Vi redegjør gjerne nærmere for vårt syn hvis det skulle dette bli påkrevd, sier Equinor-talspersonen.

Rosebank-feltet

  • Rosebank-feltet er den største, gjenstående utbyggingen på britisk sokkel. Det ligger omkring 130 kilometer nordvest for Shetland, på 1100 meters havdybde.
  • Equinor er operatør på feltet og eier 80 prosent, mens partner Ithaca Energy eier 20 prosent.
  • Feltet er planlagt utbygd i to faser, ved å gjenbruke produksjonsskipet Petrojarl Knarr. Feltet inneholder omkring 350 millioner fat olje og gass som kan utvinnes i de to utbyggingsfasene.
  • Oppstart av fase 1 er planlagt i 2026-2027.
  • Equinor fikk godkjent utbyggingen i 2023, men godkjenningen er saksøkt av de to klimaorganisasjonene Greenpeace og Uplift. En dom i saken er ventet i løpet av et par måneder.

Statseid

WWF har gjort en nåverdianalyse av Rosebank-feltet, basert på tall fra Rystad Energy. Hvis feltet blir utviklet, viser utregningene deres at over 3,5 milliarder kroner fra Rosebank kan ende hos Delek Group.

Greenpeace mener dette er et klart brudd på åpenhetsloven.

– Dette ville vært skikkelig ille om det var et privateid, norsk selskap. Det blir enda mer alvorlig at det er snakk om statseide Equinor. Vi er sjokkert over at verken Equinor selv eller den norske stat vil handle på dette, sier Pleym.

Equinor påpeker at de verken har innflytelse på, eller detaljert innsikt i, hvordan deres partnere og aksjonærer disponerer eventuelle overskudd.

– Staten burde gripe inn

Greenpeace har også bedt om et møte med næringsministeren, så langt uten hell. Stortingspolitikere fra MDG og Rødt har også stilt skriftlige spørsmål om næringsministeren vil gripe inn i saken, men får blant annet til svar at det ikke er aktuelt for staten å instruere Equinor i enkeltsaker.

– Norge har gjort så mye rett. Palestina er anerkjent som et eget land, UD har oppdatert retningslinjene og frarådet næringsvirksomhet med selskaper som opererer på okkupert land. Senest nå i høst ble det strammet inn. Men alt dette må bety noe i praksis, poengterer Pleym.

Han understreker at det burde bety at et statseid selskap får en tydelig forventning om at sånn kan de ikke holde på.

– Equinor risikerer å finansiere den årelange, ulovlige okkupasjonen av Palestina, hvor vold og drap har eskalert enormt siden i fjor høst.

– Dette er en sak hvor staten burde ha grepet inn for lenge siden. Equinor gir blaffen i statens egne retningslinjer, og er i ferd med å gjøre seg medskyldig i den ulovlige okkupasjonen, konstaterer han.

TU har stilt en rekke spørsmål om saken til Næringsdepartementet, men de ønsker ikke å svare. De viser til svarene de har gitt MDG og Rødt, og viser ellers til Equinor.

Klimaorganisasjoner forsøkte å blokkere inngangen til Equinors høstkonferanse i november. Foto: Ina Steen Andersen
Klimaorganisasjoner forsøkte å blokkere inngangen til Equinors høstkonferanse i november.

Rettssak

Klagen til Forbrukertilsynet er langt fra den eneste motstanden Equinor har fått i forbindelse med utbyggingen.

En rettsak om Rosebank-feltet gikk i det britiske rettssystemet i november, etter at både Greenpeace og Uplift har saksøkt tillatelsen som er gitt for utbyggingen.

I korte trekk handler det at det ikke er beregnet hvor mye CO2 som vil slippe ut når oljen fra feltet forbrennes.

Her måtte Equinor selv forsvare myndighetenes godkjenning av oljefeltet, fordi den nye Labour-regjeringen er enig med saksøkerne i at godkjenningen ikke er gyldig.

En dom her er ventet innen tre måneder, men kan komme før.

Selskapet har ved flere anledninger opplyst at de ikke vil kommentere pågående rettssaker.

Tidligere har Equinor mer generelt uttalt at de ser på Rosebank som et viktig prosjekt som motvirker fallet i britisk olje- og gassproduksjon, som skal bidra til energisikkerhet med egenprodusert olje og gass, med lavere karbonavtrykk enn dagens produksjon på britisk sokkel.

I forrige uke ble det også klart at Equinor har inngått en avtale med Shell om å fusjonere deres britiske olje- og gassvirksomheter. Det vil bli Storbritannias største, uavhengige oljeselskap.

Powered by Labrador CMS