– Kjernekraftutvalget forsømte sitt mandat

Kjernekraft er både fisjon og fusjon. Globalt produseres det energi i over 430 kjernekraftverk med fisjon i dag, mens det er over 50 private selskaper som utvikler fusjonsenergi i samarbeid med akademia.

– Jeg mener Kjernekraftutvalget har forsømt seg og ikke levert på den bestillingen de fikk fra Energidepartementet. De beskriver fusjon på mindre enn en side i en rapport på 480 sider og kommer ikke med noen klare anbefalinger om en norsk satsing på dette feltet, sier professor Odd Erik Garcia til TU.

Han leder Fusion Research Center Norway ved Universitetet i Tromsø. Garcia hadde videomøte med Kjernekraftutvalget og leverte et notat på 16 sider.

Står i mandatet

Bakgrunnen for hans innspill ligger i mandatet fra departementet. Her står det at «viktige tema utvalget bør belyse er kjernekraftens egnethet for det norske kraftsystemet, forskning og teknologiutvikling innen ulike konsepter for kjernekraft (inkludert fusjon), kostnader og øvrige vesentlige konsekvenser.»

Garcia mener utvalget burde skrevet noe om hvilke forutsetninger Norge har for å delta i utviklingen av fusjonsenergi og minner om at Equinor investerte nær en milliard kroner i Commonwealth Fusion System (CFS) som er etablert på basis av forskning ved Massachussets Institute of Technology. Garcia var en av forskerne Equinor lyttet til før de besluttet investering.

– Det er veldig bra at en av utvalgets hovedkonklusjoner er at Norge trenger mer kompetanse innen kjernekraft, men det gis ingen beskrivelse av den omfattende forskningsaktiviteten internasjonalt, sier Garcia.

Fysikermiljøet ved UiT har i flere år forsket på fusjonsenergi, blant annet i et nært samarbeid med CFS.

Garcia beklager også at utvalget ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor Norge ikke kan være med i det store europeiske forskningsprogrammet for fusjonsenergi, Eurofusion, som igjen er underlagt EU og Euratom.

Skremt og sjokkert

16. desember 2022 fremmet seks stortingsrepresentanter fra Høyre et representantforslag til høyere forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe om at Norge bør bli medlem av Eurofusion. Forslaget ble nedstemt.

– Diskusjonen på Stortinget var begredelig. Det ble demonstrert en enorm kunnskapsmangel blant stortingsrepresentantene. Man blandet fisjon og fusjon og det ble sagt mye som ikke stemmer. Jeg ble skremt og sjokkert, sier Garcia.

Han skal sammen med de andre forskerne på fusjonsenergi ved UiT levere en høringsuttalelse til Energidepartementet. Han håper departementet vil revurdere spørsmålet om medlemskap i Euratom. Medlemskapet der gir adgang til Eurofusion.

– Det trenger ikke koste mye penger. Vi er for eksempel ikke forpliktet til å delta i finansieringen av ITER-prosjektet i Frankrike. Det er langt på vei fullfinansiert. Mitt poeng er at kompetansen innen kjernekraft er internasjonal. Hvordan skal vi styrke vår egne utdanninger og egen kompetanse uten å være med i Euroatom og Eurofusion, spør Garcia.

Kommet lengst

Han setter sin lit til Energi2050 som skal levere en helhetlig FoU-strategi for hele energiområdet i Norge. Forløperen, Energi21, anbefalte at Norge ble med i Eurofusion.

– I fjor arrangerte jeg et møte med nordiske land. Danmark, Sverige og Finland satser på forskning og utdanning. Fusjonsenergi representerer en unik mulighet for Norge til å bidra til utviklingen av en ren, sikker og bærekraftig energikilde.

Tritium som er et av de to drivstoffene er radioaktivt, men har en halveringstid på bare 12 år. Fusjonsenergi gir ellers ikke noe radioaktivt avfall i form av brensel. Det er heller ikke eksplosjonsfarlig.

– I fisjon er det underliggende problemet at det bygger på en kjedereaksjon, mens i fusjon vil reaksjonen utebli om temperaturen faller eller øker. Det er en form for innebygget sikkerhet, sier Garcia.

Takker Trond Mohn

Ved siden av Equinor som finansierer et forskningsprosjekt innen fusjon ved UiT, er Fusion Research Center Norway finansiert gjennom Trond Mohns stiftelse. Senteret har fått 46 millioner kroner over fem år etter fagfellevurderte søknader.

– Vi er helt avhengige av disse midlene siden vi ikke omfattes av noen nasjonale forskningsprogrammer og ikke kan søke støtte fra Forskningsrådet.

Garcia mener SPARC-reaktoren til amerikanske CFS har kommet lengst i det globale kappløpet som nå foregår mellom USA, Kina og Europa om å lykkes med fusjonsteknologien. CFS skal ha bygget ferdig 75 prosent av sin testreaktor.

– De bruker en ny magnetteknologi. CFS skal bygge en demonstrasjonsreaktor(ARC) som skal stå ferdig rundt 2035. Google har allerede kjøpt 50 prosent av strømproduksjonen fra denne reaktoren som skal bygges i Virginia, sier Garcia.

Medlem av Kjernekraftutvalget, professor og direktør for NTNU Energi, Asgeir Tomasgard, sier til TU at mandatet var å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag på ulike typer kjernekraftteknologi.

– Vi tar også opp fusjonsenergi i rapporten, men der er det litt lenger fram til kommersielle løsninger og et stort behov for forskning. Jeg tenker at det vil være naturlig å følge opp utviklingen av fusjonsenergi i det kompetanseprosjektet som utvalget foreslår. Spørsmålet om å øke norsk forskning på fusjon og deltakelse i Euratom/Eurofusion vil være store beslutninger som krever politiske valg, sier han.