– Kjernekraft kan ende slik det gjorde med vindkraft på land

Energiminister Terje Aasland bekreftet tirsdag overfor E24 at regjeringen vil vurdere hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet.

– Jeg vil ha mer kunnskap om kjernekraft, men vårt hovedfokus må være fornybare energikilder som kan dempe prisbildet og øke våre industrielle muligheter, sier Aasland i et intervju med Teknisk Ukeblad.

Energiministeren kunne i går også gratulere åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i Norge. Totalt var det 21 søkere til FME-midlene. Sentrene får finansiering for å drive banebrytende forskning i åtte år. Sintef Energi, NTNU og IFE er de mest sentrale forskningsmiljøene innen de temabaserte sentrene for batterier, solenergi, vannkraft, nett, digitalisering av energisystemer, drivstoff til skipsfart og metallproduksjon med nullutslipp.

Det var satt av en halv time for at de åtte sentrene skulle bli fotografert sammen med en stolt Aasland som dermed fikk god anledning til å smile like bredt som kollega Jan Christian Vestre.

Overfor Teknisk Ukeblad ville ikke Aasland rangere sentrene, men la ikke skjul på at transmisjon av mer fornybar kraft kombinert med mer regulerbar vannkraft ville være «bærebjelker» i et fremtidig energisystem.

Fossile energikilder og kjernekraft var - som forventet - ikke temaer for nye forskningssentre.

– Nå ble jeg svar skyldig, svarte Aasland da TU spurte om olje og gass fortsatt omfattes av forskningsprogrammer. Med litt hjelp fra ansatte i Forskningsrådet fikk vi vite at programmene Demo2000 og Petromaks fortsatt eksisterer.

Stort press for kjernekraft

Regjeringen har fått en rekke oppfordringer om å utrede kjernekraft og Norsk Kjernekrafts daglige leder, Jonny Hesthammer, har uttalt til TU at han tror kjernekraft kommer til å bli et av de viktigste valgkamptemaene neste høst.

Energikomiteens tidligere leder, Marianne Sivertsen Næss(Ap) uttalte nylig at hun ønsket en slik utredning. Et stort antall Ap-ordførere ønsker utredning og Energi21, som utvikler landets forsknings- og innovasjonsstrategi for nye klimavennlige energiteknologier, har sagt at de ønsker en utredning av kjernekraft.

– Det er både spennende og viktig å følge med på utviklingen av kjernekraft, men det gir ingen svar på løsningene som vi trenger akkurat nå. Vi vil ikke avvise kjernekraft i fremtiden, men kjernekraft har heftelser med avfallsproblematikk, kostnader og lange ledetider for å komme i gang, sier Aasland.

Han forteller at departementet jobber med et svar på meldingen fra Norsk Kjernekraft som på vegne av kommunene Heim og Aure ønsker å fortsette sitt utredningsprogram. Kommunene vil kjøpe en tomt i Taftøy Næringspark for 15 millioner kroner der de ønsker at Norsk Kjernekraft skal bygge et lite modulært kjernekraftanlegg for å bidra med strøm til industrianlegget Tjeldbergodden.

Aasland sier at departementet behandler denne saken seriøst og at det handler om hvilke rammer som skal gjelde for en konsekvensutredning.

Regjeringen vil nå sende denne meldingen ut på høring til berørte instanser som for eksempel Statnett og NVE. Denne vil danne grunnlag for om Norsk Kjernekraft får fullføre sin konsekvensutredning.

– Jeg er veldig for kunnskap, men jeg er også for gode løsninger for kraftsystemet vårt. Og da mener jeg vi må ha fokus på fornybare energikilder som kan dempe prisbildet og samtidig øke de industrielle mulighetene. I en slik sammenheng bør fokus være å utnytte vannkraft, solkraft og vindkraft. På havvind har vi en industriell dimensjon som vi ikke har på de andre områdene. Innen flytende havvind kan vi utnytte teknologiske løsninger, sammenstillinger, metoder og skaffe oss et globalt fotavtrykk som vil være viktig for norsk leverandørindustri.

Norsk Kjernekrafts daglige leder, Jonny Hesthammer, kommenterer nyheten om en utredning slik:

– Det tok to år med hard innsats, men nå ser vi omsider en positiv endring i alle sentrale partier. Det er to år med tapt tid i et Norge som desperat trenger kraft, så nå er det utrolig viktig at prosessen ikke treneres ytterligere. Ideelt sett skulle vi sett at KrFs Kjell Ingolf Ropstad fikk oppslutning om sitt forslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge heller enn å utrede kjernekraft. Men det var kanskje for mye forlangt.

Hesthammer sier at det nå er viktig at en offentlig utredning tar stilling til hvordan kjernekraft best kan implementeres i den norske energimiksen, ikke om kjernekraft skal implementeres.

– Det blir litt som diskusjonen om kunstig intelligens. Vi diskuterer ikke om vi skal ha det, men hvordan vi skal implementere det på en sikker måte i et samfunn preget av økende grad av digitalisering. Slik må det bli med kjernekraft også.

Tror flere vil bli skeptisk til kjernekraft

Energiministeren sa i Dagsnytt 18 3. mai at det i henhold til lovverket er adgang til å søke om konsesjon for å drive kjernekraftverk i Norge allerede nå. Til TU sier Aasland at det knytter seg mange kompliserte spørsmål til en konsekvensutredning. Og så legger han til:

– Det kan nok vise seg at kjernekraft blir en slags vindkraftens synonym.

– Hva mener du med det?

– For ti år siden var det intense ønsker fra flere om å bygge vindkraft på land. Så ser vi at det er blitt mindre interesse når vi ser noen av problemstillingene knyttet til dette. Og sånn vil det også være for kjernekraft. Utfordringene ligger langt framme i tid, men når disse begynner å materialisere seg og vi skal ha steder for lagring av radioaktivt avfall og vi har en geopolitisk situasjon som utfordrer sikkerheten i energisystemene våre, kan bildet endre seg. Derfor må vi utrede og gjøre dette på en trygg og god måte.

Mer vindkraft på land

– Vil du ha mer vindkraft på land?

– Ja, det er derfor vi har trygget kommunene med en vetorett for avsetning av areal gjennom plan- og bygningsloven. Vi har gitt mer tilbake til vertskommunene med 2,3 øre per kWh og anledning til å søke om ytterligere 0,2 øre fra berørte parter. Alle som jobber med energirelaterte spørsmål og ønsker større mengder kraft raskt tilgjengelig til en gunstig pris, er enige om at vi trenger mer vindkraft på land. Vi ser også dette komme til uttrykk gjennom industriens engasjement.

– Er Ap for hybride kabler fra havvind?

– Vi må ha tekniske innretninger som gjør at vi kan utnytte produksjonskapasiteten. Sørlige Nordsjø kan, ifølge NVEs forstudier, ha en restkapasitet på opp mot 10.000 MW utover det som er auksjonert bort til Ventyr. Deres kabel skal gå til land som gir muligheter for å utnytte 1400 MW. Det ligger en forpliktelse i avtalen om at de skal vurdere mulighetene for å bidra med strøm til Ekofisk. Men hvis vi skal bygge ut Sørlige Nordsjø II med fase 2 med 6-8000 MW som jeg mener vi bør gjøre, kan vi legge til rette for kommersiell utbygging av bunnfast havvind, og i så fall må vi ha hybride løsninger på de tekniske innretningene. Det fine da er at vi kan fase inn den kraften vi trenger uten å bygge ny krevende infrastruktur på land. Og så vet vi at flytende havvindparker fra Utsira Nord og nordover vil komme det norske kraftsystemet til gode fordi disse skal ha radiale løsninger der all kraft går til land.