Kjernekraft i Aure og Heim – eller bare i andre land?

Tidligere SV-leder og mangeårig direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, skal overrekke utvalgets rapport til energiminister Terje Aasland.

Da vil debatten om kjernekraftens fremtid i Norge skyte fart. Det er invitert til en rekke debattmøter i etterkant av utvalgets presentasjon. Allerede i dag skal Fornybar Norge ha et frokostmøte om kjernekraft.

– Jeg synes det er veldig bra at vi nå kommer med en rapport som gir et grundig underlag for debatten om kjernekraft, sier professor og direktør for NTNU Energi, Asgeir Tomasgard, til TU.

Etter det TU erfarer vil ikke utvalget si verken ja eller nei til kjernekraft. Men utredningen vil inneholde den grundigste avveiningen av fordeler og ulemper med dagens kjernekraft-teknologi. Så må det bli opp til politikerne å beslutte om det også i Norge skal gis konsesjon til kjernekraft.

Paradokset er at det allerede er satt i gang en konsekvensutredning for etablering av kjernekraft i kommunene Aure og Heim. 16. mars kom 12 koreanere til kommunene på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag.

Koreanerne representerer Korea Electric Power Generation (Kepco) og datterselskapet Korea Hydro & Nuclear Power (KHNP) som har bygd 26 kjernekraftverk. De bygger nå to nye i Tsjekkia.

De har fått 10 millioner norske kroner av Koreas statlige eksportbank for å lage en såkalt mulighetsstudie i Aure og Heim.

Koreanerne var formelt invitert av Trondheimsleia Kjernekraft som ledes av tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe. Det er dette selskapet som skal stå for en eventuell fremtidig utbygging av kjernekraft i Aure og Heim. Det eies av Norsk Kjernekraft (40 prosent) og kraftselskapet Neas (40 prosent) og de to kommunene med 10 prosent hver.

TU var med da den tidligere nestlederen i Senterpartiet - godt skodd i slagstøvler - ledet den koreanske delegasjonen inn i det aktuelle tomteområdet for Taftøy Næringspark.

Historien om hvordan koreanske kjernekraftbyggere kom til Aure og Heim må tilskrives den utrettelige forkjemperen for kjernekraft i Norge, Jonny Hesthammer. Han har etablert et godt kontaktnett fra sine besøk på koreanske kjernekraftverk.

I løpet av de siste fire årene har Hesthammer bygd en organisasjon av ulike fageksperter i organisasjonen Norsk Kjernekraft, i hovedsak finansiert av mangemilliardær Trond Mohn. De har etablert selskaper i ti norske kommuner.

I september 2024 var flere norske ordførere på ekskursjon til Sveits for å besøke to av landets kjernekraftverk. Her fotografereres Gösgen-verket.

Blant ordførerne var Hanne-Berit Brekken(t.v.) i Aure og Marit Liabø Sandvik i Heim - her fotografert inne i kjernkraftverkets reaktorhall. Begge vil ha kjernekraft til sine kommuner.

Direktør for konsesjon og atomsikkerhet, Håvard Kristiansen, leder arbeidet med konsekvensutredningen i Aure og Heim.

Utredningen

Energidepartementet ga i februar klarsignal for å starte konsekvensutredning i de to kommunene som har engasjert seg mest for kjernekraft, Aure og Heim. Begge styres av Ap-ordførere. Innbyggerne har sagt nei til vindkraft på land og ser kjernekraft som et godt alternativ.

Ordfører Hanne-Berit Brekken i Aure sitter også i Aps landsstyre. Både hun og kollega Marit Liabø Sandvik i Heim var i september 2024 med Norsk Kjernekraft til Sveits for å lære mer om kjernekraft. I Gösgen-verket fikk de omvisning helt inn i reaktorhallen.

Nå sitter begge i styret for Trondheimsleia Kjernekraft og må forholde seg til Ola Borten Moe som daglig leder.

Deres engasjement har satt spor i hele partiorganisasjonen.

– Jeg er glad for utredningen, slik at vi kan ta en beslutning på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, men om utvalget kommer til at kjernekraft ikke egner seg i Norge, skal ikke jeg si at vi skal ha det. Samtidig ser vi hva som skjer i Sverige, og personlig tror jeg at det vil bli behov for kjernekraft en eller annen gang i Norge også, sier Brekken til TU.

Aure har Equinors petrokjemiske anlegg på Tjeldbergodden like ved Taftøy Næringspark. Det er i dag selvforsynt med strøm fra spillvarme, men Brekken ønsker seg mer industri til kommunen.

Hennes kollega i nabokommunen Heim, Marit Liabø Sandvik, svarer med en SMS da vi ringer:

– Hei, jeg sitter i teamsmøte og snakker om kjernekraft med Balsfjord kommune nå.

Noen minutter etter ringer hun:

– Det er mange som lurer på hvordan de skal gå fram som kommune, og mange har gjort vedtak om at de ønsker kjernekraft. Jeg synes jo det er fint å bidra med litt folkelig kunnskap.

– Har det oppstått mer lokal motstand etter at konsekvensutredningen ble påbegynt?

– Nei, egentlig ikke. Det er et par av naboene til næringsparken som er imot, men det må man jo også forvente. Vi har behov for mer kraft til silisiumprodusenten Wacker Holla. De har i dag 80 prosent av strømforsyningen på langtidsavtaler med fastpris, og 20 prosent i spotmarkedet. Bare den delen ga i fjor 20 millioner kroner i merkostnader. Vi måtte hatt mange vindmøller for å dekke opp deres behov, sier Liabø.

De andre kommunene som har etablert selskaper i samarbeid med Norsk Kjernekraft er Halden (i samarbeid med Østfold Energi), Lyngdal, Farsund, Lund (i samarbeid med Dalane Energi), Austrheim, Harstad, Narvik og Vardø.

Politisk flertall?

Engasjementet for kjernekraft har vært større i kommune-Norge enn på riksplan. Men nå har interessen økt kraftig blant representantene på Stortinget. I nærmest alle partier – med unntak av SV – er det representanter som ønsker å få utredet kjernekraft.

Høyre vedtok på sitt landsmøte i februar å støtte privatfinansiert kjernekraft og legge til rette for teknologiutvikling. I vedtaket tar man også til orde for mer nordisk samarbeid om etablering av kjernekraft. Sverige har vedtatt en utbygging av mer kjernekraft, og skal vurdere om det skal skje gjennom et statlig selskap.

Fremskrittspartiet går lenger. Seks representanter leverte nylig et Dokument 8-forslag der de ber regjeringen legge fram en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres som en del av kraftsystemet.

– Dette forslaget vil bli behandlet i Stortingets energi- og miljøkomite før det sendes på høring. Statsråden må uttale seg, og det vil komme merknader fra partiene før det til slutt blir behandlet i Stortinget, sier Rikard Spets til TU. Han representerer Sør-Trøndelag.

Kjernekraftutvalget har jobbet etter et omfattende mandat. Du kan lese det i sin helhet her.

Det viktigste er at utvalget skal gi en samlet vurdering av samfunnsmessige fordeler og ulemper ved kjernekraft som mulig produksjonsteknologi i Norge sett opp mot andre utviklingstrekk i den norske kraftforsyningen.

De har sett på status for teknologi, også for såkalte SMR-er, og gjort beregninger av potensial og lønnsomhet relatert til andre energikilder som vannkraft, vindkraft og solkraft.

Vurderingen skal inkludere eventuelle ringvirkninger av kjernekraft i Norge, herunder potensiale for sysselsetting, næringsutvikling og nye verdikjeder.

Besøkte Finland

Utvalget har engasjert flere fagmiljøer for å få kunnskap, og medlemmene har reist til Sverige og Finland for å diskutere erfaringer.

I Stockholm besøkte de Svensk Kärnbränslehandtering (SKB) som har ansvaret for å håndtere alt avfall og som skal bygge et nytt dypdeponi. I Finland besøkte utvalget de tre kjernekraftreaktorene i Olkiluoto.

Fem kilometer unna ligger Onkalo – dypdeponiet som Finland har brukt over 40 milliarder på å bygge over 20 år. Det skal settes i full drift i år, og brenselet skal lagres sikkert over flere tusen år ca. 400 meter ned i undergrunnen. Det skal ha kapasitet til å ta imot avfall gjennom de neste hundre år.

– Det har vært et givende og grundig arbeid. Vi har lært mye av hverandre og fått mange eksterne presentasjoner. Jeg satte stor pris på studieturene til Stockholm og Olkiluoto og ble veldig imponert over dypdeponiet. Alle land som har kjernekraft, burde ha et slikt anlegg, sier Astrid Liland.

Hun leder helse, miljø, sikkerhet og kvalitet i Thor Medical, og var tidligere beredskapsdirektør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

– Jeg vil si at utvalgsarbeidet har vært både nteressant og spennende, sier Atle Valseth.

Han har jobbet over 40 år ved atomanlegget i Halden og var i mange år forskningsdirektør ved Institutt for energiteknikk. Nå er han spesialrådgiver og stedfortreder for administrerende direktør ved IFE på Kjeller.

Først ut i Canada

I fagseminaret etter utvalgets presentasjon skal Valseth snakke om teknologisk status for kjernekraft globalt, sikkerhet og kompetanse.

Ingen SMR-anlegg er i kommersiell drift ennå. Ved det kanadiske statlige kjernekraftselskapet Ontario Power Generation bygges den første av fire 300 MW-reaktorer. De fire til sammen vil kunne gi strøm til 1,2 millioner husstander i Ontario.

Ola Borten Moe fører an med koreanere på slep inn i det aktuelle området for Taftøy Næringspark.

De koreanske geologene var ikke forberedt på så mye stein som møtte dem i Heim kommune. I juli er deres rapport klar.

Den aktuelle tomta i Taftøy Næringspark ligger helt på grensen mellom de to kommunene Heim og Aure - som også utgjør fylkesgrensen.

Koreanerne fikk hjelp til omvisningen av Øyvind Engvik (t.v.) med drone og John Aune som jobber med oppmåling.

– For en idyll. Se, nå står vindmøllene på Hitra på andre siden av fjorden. Det der gir ikke mye kraft, sier Ola Borten Moe.

Ferdig i juli

Tilbake til Aure og Heim der de koreanske ekspertene fikk et innblikk i norsk natur. Teknologidirektør Steffen Oliver Sæle i Norsk Kjernekraft sier at de fikk seg en stor overraskelse under befaringen:

– Det var nok mer stein og fjell enn de er vant med, men akkurat det er vi jo godt vant med å håndtere når vi bygger i Norge. Og vi ser på det som en fordel når et nytt kraftverk skal fundamenteres.

Seksjonssjef Soonkil Jung i Korea Hydro & Nuclear Power skriver i en e-post til TU at ekspertgruppen som besto av fagfolk innen geologi, geoteknikk, hydrologi, bygg og kjernekraft, var godt fornøyd med befaringen.

Han er den eneste som har lov til å uttale seg, og selv hans kommentarer må godkjennes av det statlige selskapet før de sendes til TU.

– Basert på vår innledende gjennomgang ser det ut til at regionen har fordeler som er verdt videre vurdering, inkludert potensial for kraftbehov og muligheter for industriell integrasjon. Imidlertid vil mer detaljerte tekniske, miljømessige, regulatoriske og økonomiske analyser være nødvendige for fremtidig prosjektutvikling.

– Er det realistisk å bygge et i-SMR i Aure/Heim etter samtalene med Norsk Kjernekraft?

– Diskusjonene med Norsk Kjernekraft var svært konstruktive. Området viser tilstrekkelig potensial til å rettferdiggjøre videre vurdering.

– Når beregner KHNP at konseptet for den nye reaktoren i-SMR kan bli godkjent?

– Tidslinjen for kommersialisering vil ikke bare avhenge av teknologiutvikling, men også av ulike eksterne faktorer, inkludert nasjonal politisk retning, lisens- og regulatoriske rammeverk, strukturen i elektrisitetsmarkedet, finansieringsforhold og lokalsamfunnets aksept. I Korea har vi et mål om ferdigstillelse rundt 2035.

– Når vil dere har en rapport fra mulighetsstudiet i Aure og Heim klar?

– Den endelige rapporten forventes å være ferdig i løpet av juli i år.