Karbonfangst-topp om regjeringens utredning: – Jeg synes den prosessen gikk veldig fort

– Jeg synes den prosessen gikk veldig fort. Og jeg stiller spørsmål ved hvorfor staten valgte å ikke bruke sitt unike kunnskapsmiljø på karbonfangst: Statsforetaket Gassnova, som har holdt på med dette siden 2006.

Ordene kommer fra Liv Monica Stubholt. Hun er jurist, næringslivstopp og har jobbet i en årrekke med karbonfangst. Hun er har også en rekke styreverv innen energi, hydrogen og batteriproduksjon (se faktaboks), og var statssekretær (Sp) i Olje- og energidepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Stubholt understreker selv at hun er aktør og har styreverv i selskaper som berøres av regjeringens beslutning.

Burde brukt mer tid

Regjeringen har vedtatt å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest med strøm fra kraftnettet. Stortinget krevde så at man utredet bruk av CO2-fangst- og lagring, som vil kreve langt mindre strøm.

Oppdraget ble gitt til Oljedirektoratet, som avga rapport etter bare ti dager.

Stubholt mener det hadde vært mer tillitvekkende hvis staten hadde hatt en grundigere prosess, og innhentet synspunkter fra Gassnova og eventuelt eksterne kompetansemiljøer i Norge og Europa.

Oljedirektoratets utredning viser til studier av CO2-fangst som ble gjort i 2010. «En ny vurdering ble utført i 2018. Det ble da konkludert med at det ikke hadde vært en teknologi- og kostnadsutvikling som endret konklusjonene fra 2010», skriver Oljedirektoratet.

Stubholt er selv tidligere direktør, nå styremedlem, i Aker Carbon Capture, som utvikler og selger karbonfangst-teknologi. Hun mener mye har skjedd siden 2010.

Mener mye har skjedd siden 2010

– Jeg vet ikke om jeg ville følt meg trygg på å si at det ikke har skjedd noe siden 2010. Blant annet har man fått bred erfaring fra fullskala karbonfangstanlegg, sier Stubholt.

Hun viser til at Boundary Dam i Canada nå har fanget mange millioner tonn, og at både Norge og Nederland utvikler fangstanlegg på avfallsforbrenning, som har vist at teknologien kan oppskaleres.

– Ifølge Equinor vil karbonfangst koste 37 milliarder, mens elektrifisering koster 13 milliarder. Er det ikke da innlysende at elektrifisering er det riktige valget?

– Nei, det er ikke innlysende. Det er en kjempevanskelig avveining, og desto større grunn til å gjøre den grundig.

Stubholt legger vekt på at Norge har valgt å være en ledende nasjon på karbonfangst, og regnes som en viktig aktør i å dokumentere at karbonfangst er en god løsning.

– Den beste og billigste løsningen for selskapet

– Man har i 20 år investert penger, ressurser, kompetanse, tårer og tenders gnidsel gjennom flere prosjekter for å ta den posisjonen. Etter mitt syn er det et tilleggsargument for å se grundig på Melkøya, også fordi lagring av CO2 allerede er i bruk der. Det er rart det ikke snakkes mer om dette, mener Stubholt.

Melkøya tar imot gassen fra Snøhvit-feltet, som har hatt CO2-fangst og -lagring siden 2008.

Miljøstiftelsen Bellona viser til at det er satt av plass til CO2-fangst på anlegget, og at Stortinget vedtok at det skulle vurderes et pilotanlegg for CO2-rensing på Snøhvit.

– Det viser at CO2-håndtering har vært på dagsorden. Det kommer ikke overraskende på aktørene. Man har ønsket å finne den beste og billigste løsningen for selskapet, men jeg stiller spørsmål ved om det er den beste og mest effektive løsningen for samfunnet, sier Stubholt.

Kjemper om strømmen i Finnmark

Hun legger til at hun selv verken har teknisk, kommersielt eller politisk grunnlag for å si at regjeringens plan er feil.

– Det kan vise seg å bli en riktig beslutning. Men det krever at regjeringen utvikler kraftløftet for Finnmark fra en pressemelding til bindende planer, oppdragsbrev og dokumenter som næringslivet kan forholde seg til. Hvis ikke, har man gjort opp regning på befolkningens og næringslivets bekostning.

Stubholt er også styreleder i prosjektet Green Ammonia Berlevåg, som vil lage ammoniakk fra vindkraft. De er dermed en aktør i kampen om krafta i Finnmark.

Regjeringens Kraft- og industriløft for Finnmark innebærer at NVE lager et hurtigspor for Finnmark. Statnett har også fått konsesjon til å bygge ny kraftlinje til Hammerfest.

– Er du trygg på at dere får strømmen dere trenger?

– I dag er jeg ikke trygg på det. Jeg er glad for at det er gitt et så klart politisk løfte, som Berlevåg-samfunnet tar på det største alvor, men det skal også gjennomføres. Det krever et tett samarbeid med både vertskommunene og samiske interesser, svarer Stubholt.

– Ser kostnaden tydeligere i olje og gass

Ifølge Equinor er det svært kostbart å integrere CO2-fangst på et eksisterende anlegg. De har estimert denne kostnaden alene til 13,5 milliarder kroner på Melkøya. I tillegg må de bruke gass tilsvarende over et års produksjon for å dekke kraftbehovet ved karbonfangst.

– Det momentet er gyldig, men hos Norcem i Brevik monterer man et fangstanlegg på et sementanlegg som er i gang. Det spesielle med olje og gass er at inntjeningen per dag er så høy at man ser kostnaden tydeligere, sier Stubholt.

– Men det blir likevel rart at det skal være et argument: «Vi tjener så mye at vi ikke skal velge den beste løsningen»? Likviditet og kontantstrøm er viktig, men hvis man må stenge et olje- og gassanlegg i en periode, blir ikke pengene borte. Inntekten kommer inn senere.

– Men da blir de mye mindre verdt på papiret?

– Hvis olje- og gassprisen går brått ned, blir den reelt mindre verdt. Men det er ikke en prisprognose jeg hører at noen bruker i dag, svarer Stubholt.

– Equinor drives på bedriftsmessige vilkår. Kan man pålegge dem å innføre tiltak som er så mye dyrere enn elektrifisering?

– Equinor skal opptre som og vurderes som et børsnotert selskap. Men staten må være nøye i utførelsen av sin jobb, som er å tildele konsesjoner etter grundig utredning og eventuelt stille vilkår. Og det kan staten gjøre.

– Oljedirektoratet har anleggs-spesifikk kunnskap

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har tidligere skrevet til Stortinget at han ba Oljedirektoratet gjøre utredningen fordi de har fulgt opp Snøhvit/Hammerfest LNG gjennom 40 år, inkludert erfaringer med karbonfangst og -lagring på Snøhvit og tidligere vurderinger av CO2-håndtering på gasskraftverket.

– Oljedirektoratet har gjennom dette anleggs-spesifikk kunnskap om Snøhvit/Hammerfest LNG som er særlig viktig for vurderinger av tiltak som innebærer ombygging, endringer og integrering med eksisterende anlegg på feltet/landanlegget, skriver Aasland.

Han støtter seg til Oljedirektoratets vurderinger om at kostnaden ved CO2-håndtering vil være vesentlig høyere enn kraft fra nettet og at CO2-håndtering vil redusere fremtidig gassproduksjon, tilsvarende ett års produksjon fra Snøhvit.

Lenge før ODs utredning ble kjent for allmenheten, sa Aasland til TU at CO₂-fangst på Melkøya var for dyrt og komplisert, og «dårlig bruk av penger».