Kan ta flere år å reparere energiinfrastruktur i Midtøsten

Ødelagt energiinfrastruktur i Midtøsten kan koste 25 milliarder dollar å reparere. Det kan ta lang tid før reparasjonene er utført, ifølge et notat fra Rystad Energy.

Beløpet er et overslag basert på analyser av hva som er ødelagt. Det er fremdeles risiko for at mer infrastruktur kan bli skadet, og at kostnadene derfor vil øke.

Det er ikke nødvendigvis tilgang til kapital som er den største utfordringen.

– Den største flaskehalsen med tanke på tid er det som går på roterende utstyr i LNG-anlegg. De bruker gassturbiner kombinert med kompressorer, og det er det lang ventetid på, sier Audun Martinsen i Rystad Energy til TU.

Det kniper særlig på tilgang til kritisk utstyr og leverandørkapasitet.

Over hele regionen er det nå skadet og nedstengt infrastruktur inkludert LNG-tog, raffinerier, oljeterminaler og kritiske gass-til-væske-anlegg.

Bare i Ras Laffan Industrial City i Qatar har ødeleggelsen av to LNG-tog redusert kapasiteten 17 prosent. Det tilsvarer 12,8 millioner tonn per år.

– For å få alt fullt i drift igjen som før krigen, snakker vi opptil fem år, sier Martinsen.

Turbiner har lang leveringstid

De store gassturbinene som driver kjølekompressorene i LNG-produksjon leveres av kun tre produsenter globalt.

Leveringstiden var to til fire år allerede før USA og Israel gikk til angrep på Iran. Dermed er det ikke sannsynlig at disse komponentene kan leveres raskt nå, selv om det finnes penger til å betale for det.

– Leveringstiden er allerede rundt fire år. Bare det å få dette fabrikkert basert på spesifikasjoner tar et par år, sier Martinsen.

Situasjonen er ikke den samme overalt, men beskrives likevel som krevende. I Bahrain har BAPCOs raffineri i Sitra blitt rammet av angrep to ganger. Her er destillasjonsenheter og tankanlegg skadet.

Dette raffineriet har nylig vært gjennom en modernisering som kostet sju milliarder dollar, og var i oppstartsfasen da angrepene skjedde. Altså er det gjennomført store investeringer som er satt ut av spill før de har begynt å gi avkastning.

Krig driver kostnader

Gjenoppbyggingen vil bli kostbar, og så lenge det er risiko for krig vil det drive kostnadene opp. Det er også langt dyrere å forsikre anlegg i en krigssituasjon.

– Det å identisifisere hva som er skadet, og deretter planlegge, designe, bestille og installere det, tar også lang tid, sier Martinsen.

Energiinfrastruktur i Iran er også rammet. De har basert seg på både nasjonale og kinesiske leverandører på grunn av sanksjoner. Dette kan de fremdeles gjøre, men ifølge notatet vil det trolig gi lengre gjennomføringstid og høyere kostnader.

Et av de viktigste anleggene er South Pars-feltet, som står for størstedelen av Irans gassproduksjon. Her er utfordringene sammensatte.

– Det handler både om integriteten til plattformer og rørledninger, og om prosessering og komprimering av gass, sier Martinsen.

Volumer ute i flere år

Det varierer likevel hvor alvorlig skadene på infrastruktur er i Midtøsten. Rystad trekker frem Ras Tanura-anlegget i Saudi-Arabia, hvor produksjon ble gjenopprettet på kort tid. Dette skyldtes blant annet at vedlikeholdspersonell allerede var til stede på anlegget.

Energiselskapene vil prioritere å få eksisterende produksjon tilbake, i stedet for å investere i nye prosjekter, mener Rystad. Det vil sannsynligvis gjøre at etterspørselen etter ingeniørtjenester, inspeksjon, reparasjon og installasjon går opp.

Hvor raskt dette går vil være begrenset av tilgangen på utstyr og leverandører.

– Om konflikten stopper nå eller om en måned har mindre å si. De volumene vil uansett være ute i flere år, sier Martinsen.