energi
Kabelproblemer og priskollaps i 2020: – Dårlig informasjon gjorde problemene større
Manglende informasjon fra Sverige gjorde kraftsituasjonen vanskeligere enn nødvendig i sommer, mener Energi Norge.
15 TWh norsk vannkraft rant på havet i år, ifølge kraftselskapet Lyse. Fulle vannmagasiner, mildt vær og redusert kapasitet på mange utenlandskabler førte til overløp og en fullstendig kollaps i kraftprisen i Norge i sommer.
I juli var det for første gang negative strømpriser, noe som i teorien ikke skal være mulig i Norge. På den andre siden av grensa måtte folk i sør-Sverige betale over 80 øre/kwt, uten mulighet til å importere billig norsk vannkraft.
Per Arne Vada, ansvarlig for engrosmarked og markedsdesign i Energi Norge, mener at mangel på kommunikasjon bidro til å gjøre markedssituasjonen vanskeligere enn nødvendig.
– Svenska Kraftnät burde gitt mer forutsigbarhet
Særlig håndteringen av arbeidet med en nettstasjon i Skogssäter vest i Sverige har en del av skylden, mener Vada.
– Svenska Kraftnät burde gitt markedet forutsigbarhet for kapasiteten ut året. Ut fra markedsmeldingen de sendte ut på starten av året var det vanskelig å forstå at arbeidet skulle vare så lenge og være så omfattende. Det kom stadig nye utsettelser: først til februar, senere til september og oktober.
Vada sier at nettselskapet trolig har fulgt regelverket, men synes likevel at det kunne vært gjort bedre.
– Systemoperatørene ønsker å informere presist, og jo nærmere man kommer i tid, jo mer presis informasjon kan man gi. Men monopolistene kan nok utvikle sin kultur og tørre å gi info som ikke er så presis. Det er alltid verre å ikke vite noe, enn å få dårlige nyheter, sier Vada.
– Ser ikke at vi kan lastes
Pontus de Maré, driftsjef i Svenska kraftnät, sier at de har et nært samarbeid med søsterselskapene i Norden, blant dem Statnett.
Han sier at store arbeider planlegges i god til i forveien, men at det skjedde mye i kraftsystemet fra arbeidet i Skogsäter ble planlagt, til det kom i gang i 2020. Nye analyser underveis viste at ombyggingen kunne få større markedspåvirkning enn planlagt.
– Gitt de forutsetningene, synes jeg vi minimerte kapasitetspåvirkningen. Vi har installert automatikk for produksjonsfrakobling i Norge, og bygget en midlertidig sammenkobling mellom de to koblingsanleggene i Skogssäter, som ble klart nå i november, sier de Maré.
Han minner om at Norge fikk ekstremt lave priser på grunn av overfylte magasin, noe som gjorde at kapasitetsbegresningene ble ekstra merkbare for forbrukere og produsenter,
– For å oppsummere, så ser jeg ikke at vi kan lastes for å ikke ha innført kraftfulle tiltak for å minska konsekvensene av ombyggingen, sier de Maré.
Statnett: Treffer ikke alltid markedets behov
Tom Tellefsen, direktør for systemdrift og markedsoperasjoner i Statnett, har forståelse for markedsaktørenes behov for forutsigbarhet. Han gir Vada rett i at det er avveininger mellom hvor raskt de kan gi informasjon, og hvor presis den kan være.
– Det er tilfeller der vi ikke treffer markedets behov godt nok. Vi setter pris på forslag til forbedringer av informasjonen til markedet, sier Tellefsen.
Også han mener at kommunikasjonen mellom Statnett og de andre systemoperatørene (TSOene) er god, og tror den vil bli enda bedre når et felles regionalt koordineringssenter åpner i København neste år.
– Må tenke mer på samfunnsøkonomien
Vada sier at han ser tegn til bedring. Svenska Kraftnät slapp i god tid før jul markedsmeldinger for neste år, og Statnett har varslet reduksjon på kablene i Sør-Norge de neste 2-3 årene på grunn av planlagte arbeider.
Likevel mener Vada er at TSOene må ta mer hensyn til samfunnsøkonomi når de planlegger vedlikehold.
– Når vannet renner over magasinene er det gode grunner til å flytte vedlikehold som reduserer kapasiteten. I tillegg er det viktig at Statnett og deres nordiske kolleger koordinerer vedlikehold slik at periodene med reduserte kapasiteter blir så korte som mulig, sier Vada.
Legger vedlikehold til sommeren
Tom Tellefsen i Statnett sier at TSOene tar hensyn til samfunnsøkonomi ved planlagt vedlikehold, og at de prøver å planlegge vedlikeholdet slik at utkoblinger blir til minst mulig ulempe for markedsaktørene.
– Statnett håndterer cirka 7.000 driftsstanser hvert år, og mange av driftsstansene i transmisjonsnettet påvirker handelskapasiteten, skriver Tellefsen.
Også svenskene sier at de alltid planlegger med mål om å bedre driftssikkerheten og minimere påvirkningen av vedlikeholdsarbeidet.
– Det er derfor vedlikehold ofte gjennomføres om sommeren når etterspørselen er lav, sier driftssjef Pontus de Maré.