energi

Japansk gigant vil bygge norsk havvind

Et av Japans største strømselskaper vil være med på å bygge ut en flytende havvindpark i området Utsira Nord.

Samarbeid: Det japanske energiselskapet Kansai, her representert ved Seigo Yagi til venstre, vil samarbeide med Gunnar Birkeland og Source Galileo Norge om utbygging i havområdet Utsira Nord.
Samarbeid: Det japanske energiselskapet Kansai, her representert ved Seigo Yagi til venstre, vil samarbeide med Gunnar Birkeland og Source Galileo Norge om utbygging i havområdet Utsira Nord.

Selskapet Kansai Electric Power Company, som produserer og distribuerer elektrisitet til om lag 13 millioner mennesker i regionen rundt Osaka, satser nå på flytende havvind.

Kansai er blitt en av partnerne i konsortiet Utsira-vind. Partnere i dette konsortiet er også Ikeas investeringsselskap Ingka Investments, Source Galileo Norge og Odfjell Oceanwind.

Representanter for det japanske energiselskapet slutter seg til staben hos Utsira-vind i Haugesund for å være med på videreutvikling av søknaden om å få delta i utbyggingen av verdens første flytende havvindpark i stor skala.

– I tillegg til å gjøre gode investeringer i norsk havvindutbygging, ønsker vi å bidra til utvikling av teknologien og kunne ta teknologi og erfaringer med hjem til Japan, sier Seigo Yagi.

Yagi er direktør for Kansais investeringsvirksomhet i Europa. Han viser til at bunnfast havvindutbygging er kommet i gang i Japan, men at de næreste havområdene har dybder som egner seg best for flytende havvindturbiner.

– Hvilke typer flytere kan bli aktuelle for Japan?

En modell av Odfjell Oceanwinds flytende vindturbin utstilt under ONS 2022. Denne flyteren er aktuell til bruk i en havvindpark i området Utsira Nord. Foto: Thomas Førde
En modell av Odfjell Oceanwinds flytende vindturbin utstilt under ONS 2022. Denne flyteren er aktuell til bruk i en havvindpark i området Utsira Nord.

– Vi ser på flere løsninger. Equinors sparløsning fra Hywind Tampen er interessant. Det er også Odfjell Oceanwinds flyter i form av en halvt nedsenkbar trekantet stålkonstruksjon.

Døråpner til Japan

Den japanske regjeringen skal ha satt seg som mål å bygge 45 gigawatt (GW) havvind innen 2040.

– Japan er et av markedene med størst potensial for flytende havvind i verden, sier Per Lund, administrerende direktør i Odfjell Oceanwind. Han peker på at landet har 125 millioner innbyggere på et relativt lite areal og at motstanden mot kjernekraft er stor.

– De har lite tilgjengelig areal for sol og vind på land og få områder med grunt vann for bunnfast utbygging av havvind, sier Lund og fortsetter:

– Dette forklarer nok også Japans sterke interesse for norsk flytende havvindteknologi og gjør det svært interessant for Odfjell Oceanwind å inngå samarbeid med japanske selskaper. Vi har stor tro på at dette kan bli en døråpner for oss i det japanske markedet.

Statlige Enova vil stimulere teknologiutviklingen for flytende havvind og lanserer et nytt program med ramme på inntil to milliarder kroner i første runde. Første utlysning har søknadsfrist 1. desember 2023. En mulig ny utlysningsrunde kan komme i 2024/2025 med tilsvarende beløp, gitt aktuelle prosjekter, heter det i en pressemelding fra Enova.

Utsatt frist

– Her ser vi en mulighet for å styrke norsk teknologiutvikling og kompetanse. Dette vil bidra til å senke kostnadene raskere for flytende havvind, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

– Rammen vil gi rom for prosjekter med anslagsvis én til fem vindturbiner. Slike prosjekter er viktige for å demonstrere teknologi samt redusere risiko og kostnader i forkant av de store utbyggingene, sier Nakstad.

Regjeringen har utsatt søknadsfristen for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord med to måneder, til 1. november 2023. I en pressemelding blir dette begrunnet med at det vil ta mer tid å få godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

– Utsatt søknadsfrist på to måneder vil bety at tildelingen av de første havvindområdene først vil kunne skje på nyåret. Det er fremdeles planlagt utlysning av nye områder i 2025, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2023

Powered by Labrador CMS