Ingeniørgiganten har i fem år forsøkt å ta patent på et kraftverk uten CO2-utslipp, men staten sier nei

I mai 2014 leverte Aker Solutions en patentsøknad på et «termisk kraftanlegg uten CO₂-utslipp» til Patentstyret på Sandaker i Oslo.

Kort fortalt forsøker de å patentere en teknologi for CO₂-fangst og lagring til bruk offshore.

Oppfinnelsen gjelder et kraftverk som brenner for eksempel gass ved 40 til 200 bars trykk sammen med oksygenanriket luft eller ren oksygen. Avgassen blir så trukket ut av forbrenningskammeret og avkjølt slik at den kondenserer eller blir gjort om til et såkalt superkritisk fluid. Væsken eller det superkritiske fluidet blir deretter sikkert deponert under havbunnen.

Etter mye frem og tilbake, avslo Patentstyret søknaden tidligere i år. De mener søknaden ikke er nyskapende nok – begrunnelsen deres er manglende oppfinnelseshøyde.

Aker Solutions mener de tar feil og har bragt saken videre.

Nå ligger saken på bordet til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), etter at ingeniørgiganten klaget.

Både Patentstyret og KFIR ligger under Nærings- og handelsdepartementet.

Løsning for ulønnsomme gassfelt

Tilsynelatende er det teknologi ingeniørgiganten anstrenger seg for å beskytte – siden de har holdt liv i prosessen i over fem år.

Aker Solutions nevner også i patentsøknaden at teknologien kan være en løsning på «strandet gass», altså gass som det ikke er lønnsomt å bygge ut infrastruktur for.

De skriver at offshore kraftproduksjon for levering av strøm til lokale og eksterne forbrukere, kan være et alternativ til eksport av naturgass.

«Strandet gass er en betydelig energikilde som kan utnyttes f.eks. ved produksjon av elektrisk energi, i tillegg til varme som damp, for lokal bruk på et olje- og gassfelt, eller for produksjon av elektrisk energi for eksport fra et olje- eller gassfelt», heter det i søknaden.

Målet med oppfinnelsen er å få frem teknologi for produksjon av elektrisk kraft og varme offshore med CO₂-fangst til en lavere kostnad enn tidligere kjente løsninger. Her nevner de CO₂-fangst ved hjelp av absopsjonsmidler eller oxyfuel-teknologi, som er tidligere kjente metoder.

De ser for seg at kraftverket enten kan plasseres på havbunnen eller på en plattform.

– Bærer preg av etterpåklokskap

Aker Solutions mener Patentstyrets vurdering av oppfinnelseshøyden er feil.

«Patentstyrets vedtak bærer preg av etterpåklokskap, ved at feil utgangspunkt blir valgt som nærmeste kjente teknikk (...)», skriver blant annet ingeniørgigantens fullmektig i klagen til klagenemnda.

Ingeniørselskapet selv er ordknappe om både teknologien de forsøker å beskytte og klagesaken mot myndighetene.

– Vi ønsker å beskytte teknologien vår, med patenter der det er naturlig og mulig. Når det gjelder selve løsningen, er det ikke noe vi ønsker å snakke offentlig om nå, skriver kommunikasjonssjef Ivar Simensen i Aker Solutions.

KFIR opplyser at klagesaken fortsatt er under behandling.

Sivilingeniøren Kjell Olav Stinessen er en av oppfinnerne bak søknaden sammen med to andre. Han er én av oppfinnerne som står bak flest gjeldende norske patenter.

– Ikke nyskapende nok

Bjørn Lillekjendlie, avdelingsdirektør for patentavdelingen i Patentstyret oppsummerer avslaget til Aker Solutions slik.

– Vi mente dette ikke var nyskapende nok i forhold til det vi fant beskrevet i andre patentsøknader. Det er en relativt vanlig grunn til avslag, sier han.

Søknaden fra Aker Solutions på kraftanlegget uten CO₂-utslipp kom inn i mai 2014 og avslaget kom først i januar 2019. Lillekjendlie forklarer tidsbruken med at det har vært mange runder med saksbehandling.

– Det var en sak som bølget frem og tilbake mange ganger. Søker kom med endringer i kravsettet, vi hørte søkers argumenter i to møter, og vi fant nye dokumenter. Vi har behandlet søknaden seks ganger, forteller han.

Han forklarer at lange tidsfrister også bidrar til at tiden går. Målet deres er å bli ferdig med saker innen tre år.

– Vi sier til slutt nei

Patentstyret avslår søknader 5-15 ganger i året. Flere av avslagene skyldes at Patentstyret mener at oppfinnelsene mangler såkalt oppfinnelseshøyde, altså at de ikke bringer innovasjonen tilstrekkelig videre sammenliknet med teknikk som er kjent fra før.

– Hvis det er for lite oppfinnelseshøyde, så bør du ikke få patent. Generelt sagt, så skal du ikke kunne ta patent på hjulet, ellers stopper innovasjonen. Det skal heller ikke være nobelprisnivå på det. Listen skal ligge et sted mellom, forteller Lillekjendlie.

Han uttaler seg her på generelt grunnlag.

De færreste som leverer en patentsøknad som ikke oppfyller kravet til oppfinnelseshøyde, får avslag. De fleste slike søknader «dør ut av seg selv», ifølge Lillekjendlie. Det skjer ved at søker trekker søknaden eller ikke følger opp søknaden. Men enkelte ganger blir ikke søker og Patentstyret enige.

– Det er ikke så mange søknader vi avslår, men vi sier til slutt nei, sier han.

Enkelte av disse blir klaget videre til KFIR (Klagenemnda for industrielle rettigheter). I perioden 2016-2018 har nemnda vært uenig i Patentstyret vurdering av oppfinnelseshøyde åtte ganger. Fire ganger har nemda ment at terskelen har ligget for høyt, og fire ganger det motsatte.

Hvorvidt en oppfinnelse noen forsøker å patentere har tilstrekkelig oppfinnelseshøyde er dermed i høyeste grad en skjønnsmessig vurdering.

– Det kan være godt skjønn å si både ja og nei, sier Lillekjendlie.

– For en del realister kan det være svært frustrerende at det ikke finnes et svar med to streker under, legger han til.