Ingen kunder ville snakke med dem, og omsetningen var i praksis null. Nå har det løsnet for Fishbones

Historien om Fishbones – det prisvinnende oljeteknologiselskapet basert i Sandnes – men med kontorer i både USA, Dubai, og Malaysia – er en historie om store oppturer, og dype nedturer.

Under oljepriskrasjen holdt det på å gå virkelig gærent. Frem til lille julaften 2017 hadde de kuttet hele staben med 40 prosent, de hadde ingen oppdrag, og hadde ikke flere personer å kutte. Samtidig snudde markedet, og oljeselskapet Aker BP kjøpte seg inn med 20 millioner kroner.

– Vi var ti ansatte igjen. Det var et minimum. Alle ansatte gikk ned mellom 5 og 20 prosent i lønn. De med høyest lønn, gikk ned med størst prosentandel.

Det sier Eirik Renli, administrerende direktør i Fishbones, om tiden da ingen ville snakke med dem, mens de ansatte, styret og daglig leder likevel hadde skikkelig troen på sine produkter.

Jetting og drilling

Fishbones har i og for seg vært et kjent teknologinavn i oljebransjen, både i Norge og i utlandet, i mange år, der de har rasket med seg prestisjetunge priser i både inn- og utland.

Med sine to hovedteknologier for å stimulere oljebrønner på en bedre måte, klarer de nemlig å få mer olje ut av reservoarene.

Den ene teknologien, kalt «Fishbones Drilling», tidligere kjent som «Dreamliner», fungerer ved at hule nåler installeres i rør. Når røret er nede i brønnen, skytes nålene ut ved hjelp av trykk. Her brukes bittesmå borekroner, på rundt en halv tomme, samt en turbin på 4,5 til 5,5 tommer. Med en turbin som er mye større enn borekronen, får borekronen et ekstra godt moment. Nålene skaper hulrom, eller tuneller i formasjonen som igjen forbinder brønnen med reservoaret, og hydrokarbonene strømmer enklere.

Den andre teknologien – «Fishbones Jetting» – benytter seg av et høyt trykkdifferensial i kombinasjon med dyser og væske som i de fleste tilfeller er syre.

– Jetting-teknologien retter vi mot alle markeder med karbonatformasjoner, der det desidert største området er Midtøsten.

Og med alle markedene snakker vi per i dag om følgende områder: Samtlige land i Midtøsten, foreløpig med Saudi Arabia som eneste unntak. Dessuten: Norge, Danmark, Egypt, Kina, Mexico og USA.

– I praksis ingen omsetning

Fishbones har hovedkontor i Sandnes med filialer i Dubai, USA og Malaysia. Hvis man ser på de forrige regnskapsårene fra det norske selskapet, får man ikke hele det globale bildet, men likevel en indikasjon på hvordan ståa har vært.

I det forrige toppåret, 2015, omsatte Fishbones for 34 millioner kroner. Så falt det som en stein – til rett under syv millioner kroner i omsetning i 2016, og til 6,1 millioner kroner i 2017.

– Men dette tallet kunne like gjerne vært null kroner. Dette er snakk om forskningsmidler. Vi hadde i praksis rett og slett ingen omsetning, og ingen aktivitet, sier han.

Og mot slutten av 2017 var Fishbones tomme for midler. De hadde ingen likviditet, og det var ikke mer kreditt igjen. Frem til lille julaften, da Aker BP kom inn på eiersiden.

Samtidig så man mot slutten av året at ting var i ferd med å endre seg. De store oljeoperatørene var på vei opp fra den dype krisen, og det løsnet med noen av salgene. Dette tok seg videre opp i 2018.

Ifølge de norske regnskapstallene gikk omsetningen opp fra 6,1 millioner kroner i 2017 til over 64 millioner kroner i 2018.

– Men dette er bare den norske virksomheten. Omsetningstallene i 2018, med selskapene som også er i utlandet er på rundt 85 millioner kroner, sier Renli.

– Forferdelig tungt å gå på jobb

Han legger ikke skjul på at det var en tung tid under oljenedturen.

– I praksis var omsetningen på null kroner disse årene. Det ble forferdelig tungt å gå på jobb. Når du har ukentlige møter, og daglige samtaler der du vet at ingen kunder vil snakke med deg, da må du dra frem det aller nederste i motivasjonsskuffen

– I tillegg, du skal ikke bare motivere deg selv, men teamet ditt. Da må man være sikker på at det kommer til å snu, sier han.

Men både Renli og styret var overbevist om at de faktisk hadde teknologi som ville være attraktivt i markedet.

– Jeg var sikker på at med en oljepris som gikk oppover igjen, så ville vi få det til. Men jeg har hatt bedre dager, sier han.

Han har tidligere omtalt oljenedturen som «dødens dal». Men nå er de over kneika, og selskapet har ambisiøse mål.

– Etter framgang i 2018 satte vi oss ambiøse mål for videre vekst. Desverre har ikke aktivitet i Midtøsten møtt våre forventninger, men på den andre siden har det gått over forventning i de andre nevnte markedene sier han.

Har ansatt 18 siden bunnen

Blant annet viser han til Smørbukk-feltet på norsk sokkel, der man har sammenlignet produksjonen fra to grener, der den ene grenen har brukt Fishbones-teknologi, og den andre ikke.

– Der viste det seg at produksjonen ble doblet, noe vi fikk lov av Equinor å gå ut med. Vi vet at teknologien vår fungerer. Ikke like bra alle steder, men vi har likevel bevist det, sier han.

Renli er helt klar på at dersom ikke Aker BP hadde kommet inn – eller at noen av de andre eierne bladde opp mer penger – så hadde det vært slutten.

– Vi var praktisk talt konkurs.

Fishbones gikk fra 16-18 ansatte til 10. Da de ble likvide igjen, og så at markedet tok seg opp, bestemte de seg for å oppbemanne mer.

– I dag er vi 28, fordelt ut over alle kontorene våre. Av de 28 er det hele 14 nasjonaliteter. Det er vi ganske stolte av, sier Renli.

Han er tryggere nå, enn perioden fra 2015 til 2017.

– Vi satser på å vokse i alle landene våre, inkludert Saudi-Arabia. Vi skal også legge til et ekstra gir i Storbritannia. Hvis vi i 2020 klarer å øke i alle disse landene, så har vi en god vekst. Det blir en moderat vekst fra i fjor til i år, men med en større vekst fra 2019 til 2020, sier han.

Samtidig – selv om Fishbones har hatt stor tro på vekst, har de kanskje vært i overkant ambisiøse. Tidligere i år gikk de for å doble omsetningen hvert år fremover.

– Det må vi nok justere litt ned. Men hvis vi sier for eksempel 50 prosents vekst hvert år, så er vi nok der, sier han.