Ingen bud på tysk havvindauksjon

Den siste auksjonen for havvind i Nordsjøen endte uten bud, kunne Bundesnetzagentur melde denne uken.

Nordsjøen, hvor de to feltene befinner seg, står sentralt i ambisjonen om 300 GW havvind i Europa – og 30 GW på norsk sokkel.

En rekke lignende tilfeller

Områdene N‑10.1 og N‑10.2, med samlet kapasitet på 2,5 GW, ble ikke tildelt noen utvikler. Auksjonen var lagt til rette for subsidiefritt bud, i en modell som hittil har vært utgangspunktet for Tysklands havvindsatsing.

De to områdene ligger i den nordlige delen av tysk økonomisk sone – og ikke langt fra feltene Norge har startet utviklingen av. At ingen aktører meldte seg på, leses bredt som en indikasjon på at investeringsviljen svekkes i dagens markedsforhold.

– Dette minner om det som skjedde i Storbritannia for to år siden. Da fikk de heller ingen bud. Regjeringen måtte øke subsidiene betydelig for å få aktørene tilbake, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight.

Det samme skjedde i Danmark mot slutten av fjoråret.

Etter justeringene i det britiske støtteopplegget kom budene tilbake – men til langt høyere offentlig kostnad enn det Norge har lagt opp til.

– I UK garanterer man en fast pris i 15 år. I Norge snakker vi om 25 milliarder i støtte til Sørlige Nordsjø II, og maks 35 milliarder for flytende havvind på Utsira Nord. Sammenlignet med hva britene tilbyr, er det beskjedent, sier Lilleholt.

Offshore vind er under press

Ifølge ham er det overraskende at man i det hele tatt fikk bud i den norske auksjonen, gitt den økonomiske risikoen utviklerne tar.

– Med prisnivåene vi ser nå, og de utsiktene som finnes for teknologikostnader og kraftmarked, er det vanskelig å se hvordan slike prosjekter kan realiseres uten støtte, sier han.

Havvind har i økende grad blitt presset av stigende kapitalkostnader, svake kraftpriser og leverandører som sliter med marginene. Flere prosjekter, særlig i USA og Storbritannia, har måttet reforhandle eller kanselleres de siste to årene.

– Offshore vind er under press. Kostnadene har gått opp, forventede kraftpriser ned. Det har blitt vanskeligere å bygge og mindre lønnsomt å levere, sier Lilleholt.

Politiske mål møter markedets realiteter

Selv med store fornybarbehov klarer ikke Tyskland å hente inn aktører uten å endre vilkårene. Samtidig ruller Norge videre med samme teknologier – god med et støttebudsjett i en helt annen størrelsesorden.

Lilleholt peker allikevel på at det politiske ønsket om å bygge en havvindnæring i Norge ikke fullt ut støttes av virkemidlene som er på plass.

– Det er et politisk mål som ikke helt står i stil med hvor mye penger de er villige til å putte i det, sier han.

Han viser til at man i Storbritannia måtte legge «ekstremt mye mer subsidier på bordet» etter at en auksjon mislyktes, og at de nå tilbyr langt mer enn de 25 til 35 milliardene Norge har skissert.

– Vil man virkelig dette, så må man putte mer penger på bordet, sier Lilleholt.