– Infrastruktur er et viktig mål

Norge er Europas største leverandør av gass etter at EU i 2022 gikk inn for å gjøre seg uavhengig av Russland. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina hevet statseide Gassco sikringsnivået som et føre-var-tiltak. Det har vært uendret siden.

– Vi jobber dedikert og kontinuerlig for å ivareta sikkerheten rundt gasstransportsystemet, skriver kommunikasjonsrådgiver Gunn Evy Auestad i Gassco til TU.

Tiltakene omfatter blant annet økt fysisk sikring av rørledninger og anlegg, samt styrket cybersikkerhet.

Gassco opererer flere prosessanlegg og 8600 kilometer med gassrørledninger fra Norge til fire mottaksanlegg på kontinentet.

Hun viser til at det ikke foreligger noen konkret trussel mot norsk gassinfrastruktur for øyeblikket.

– Vi er forberedt på å stå i denne situasjonen lenge, og vi er også forberedt på ytterligere skjerpinger av trusselbildet, sier Auestad.

Eksperter TU har snakket med utelukker ikke at norsk energiinfrastruktur kan bli mål for angrep.

– Infrastruktur er et viktig mål

I Ukraina har russerne konsekvent angrepet kritisk infrastruktur og energiinstallasjoner, mens iranerne etter angrepet fra Israel og USA har blokkert Hormuzstredet og angrepet flere olje- og gassinstallasjoner i Midtøsten med droner og missiler.

USA og Israel har på sin side angrepet en rekke drivstofflagre i Iran.

Hovedlærer i etterretning Tom Røseth ved Forsvarets høgskole viser til at beredskapen generelt er god rundt norske installasjoner. Samtidig har sikkerhets- og etterretningstjenester advart om at det er sannsynlig med forsøk på sabotasje av viktig infrastruktur.

– I Russlands krigføring ser vi at infrastruktur er et viktig mål, for å svekke industriproduksjon og påvirke befolkningen, sier han.

Svakt norsk luftvern

Røseth viser til at mye av Norges energiproduksjon og kraftnett er sårbart og åpent tilgjengelig.

– Samtidig har vi en styrke i at de er diversifisert og dermed vanskelig å slå ut fullt og helt.

Men massive angrep med droner og missiler som Ukraina opplever, ville vi hatt store problemer med, ikke minst grunnet lite luftvern, forklarer han.

Onsdag ble det kjent at FBI nylig advarte om muligheten for at California kan bli utsatt for et overraskende droneangrep fra skip som følge av Iran-krigen. Amerikanske myndigheter har avvist at det foreligger noen umiddelbar trussel.

Høyres forsvarspolitiske talsmann Peter Frølich advarte senest forrige uke i VG om at norsk luftvern ville hatt lite å stå i mot med om vi ble angrepet av en dronesverm.

– Vi har sett hvilken effekt de har. Vi har sett hvordan de utmatter moderne luftvern. Dette har vi visst i tre år nå, men Norge er helt uforberedt for slike angrep, sa han til VG.

Målrettede angrep

Røseth viser til at Iran har gått målrettet etter olje- og gassinstallasjoner i Midtøsten. Samtidig har PST her hjemme advart om at de venter økt iransk etterretningsvirksomhet i Norge.

– Naturlige mål er amerikanske og israelske aktører, eiendom og interesser i Norge, påpeker Røseth.

I helgen ble den amerikanske ambassaden på Huseby angrepet med en IED. Politiet undersøker nå om angrepet er gjort på bestilling fra en statlig aktør.

Røseth avviser ikke at Iran kan være opptatt av norsk energiinfrastruktur.

– Det er mulig. Vi har sett iransk forsøk på å angripe energiinfrastruktur i Aserbajdsjan.

Å svekke vestlig energiproduksjon og tilgang på olje og gass vil kunne skape krise i markedet og kanskje få USA til forhandlingsbordet, forklarer han.

– I et slikt lys vil det kunne være i Irans interesse å sabotere norsk energiinfrastruktur innen spesielt olje og gass.

Han antar likevel at Iran har begrenset evne til å ramme maritim aktivitet og infrastruktur i våre områder. Angrep mot landbaserte anlegg vil være mer aktuelt, tror han.

– Relativt tilfeldig

Også forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen er klar på at norske olje- og gassinstallasjoner er sårbare.

– Olje- og gassanlegg er utsatt hvis noen vil ramme Europa. Installasjoner på land er også ikke veldig godt beskyttet og er sårbare for sabotasje, sier Ulriksen.

Han mener verken Forsvaret eller politiet har nok ressurser til å sikre installasjoner i dag.

– Hvis vi blir angrepet av missiler, har vi ingenting å skyte dem ned med. Det er relativt tilfeldig om vi har noe i nærheten hvis noen angriper i Nordsjøen.

Han mener vi trenger en kombinert styrke med andre allierte land rundt Nordsjøen. Blant annet overvåkningsfly og fartøy som kan rykke ut på kort varsel.

Uendret terrortrusselnivå

Terrortrusselnivået i Norge er i øyeblikket på tre av fem. Slik har det vært siden november 2024, da det ble nedjustert. Dette er moderat, men forhøyet.

– Vurderingen av trusselnivået er uendret, både etter krigen brøt ut i Iran og etter angrepet på den amerikanske ambassaden i Oslo i helgen, sier kommunikasjonsrådgiver Martin Bernsen i PST til TU.

Han viser til at det kan endre seg fort, og at PST følger med hele tiden.

I den siste trusselvurderingen fra februar trekker PST frem Russland, Kina og Iran som trusselaktører:

«Vi forventer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil gjennomføre etterretnings og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026. Det iranske regimet kan også forsøke å angripe vestlige mål gjennom hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner.»