Ikke tid til å vente på kjernekraft

På lang sikt har leder i Norsk Datasenterindustri, Reynir Jòhannesson, riktignok troen på både kjernekraft og gasskraft med karbonfangst, og mener Norge bør komme i gang med kjernekraftforberedelsene nå.

– Kjernekraftutviklerne får jobbe på og skaffe seg kunder, men de som står i kø nå, kan ikke vente på kjernekraft. For dem er det sol, vind og vannkraft som gjelder på kort og mellomlang sikt, understreker Jóhannesson.

Hvorvidt datasenteraktører vil være villige til å betale langt mer enn de gjør i dag for langsiktige og forutsigbare kraftavtaler, har blitt sentral i debatten om kjernekraft. Jòhannesson peker på at veldig mange datasentre i Norge går på spotpris i dag

– Om digitaliseringen er lønnsom og betalingsviljen er høyere, er det mulig å kjøpe strøm som er noe dyrere enn i dag, sier Jòhannesson.

Kjernekraftutvalget konkluderte nylig med at kjernekraft i Norge vil kreve store subsidier og at investeringer kan utebli til tross for omfattende tilrettelegging.

Kjernekaftsutvalgets vurdering er at man enten må opp med strømprisen to til fire ganger for å betale for norsk kjernekraft, eller ned med investeringskostnaden 70-80 prosent fra dagens nivå.

Regnet seg frem til høy betalingsvilje

Norsk Kjernekraft og NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland, har argumentert for at det er høy betalingsvilje for kjernekraft i Norge, og at datasenteraktører vil være villige til å betale mer for investeringer som kan sikre dem stabil og forutsigbar kraftforsyning.

De har vist til at en langsiktig kraftkjøpsavtale datasenterselskapet Bulk Infrastructure nylig inngikk med kraftselskapet Å Energi utløste utbyggingen av Øygard vannkraftverk, som skal forsyne Bulks datasenter i Vennesla med strøm i ti år.

Nøland mener slike avtaler gjør det mulig å utløse ny kraftproduksjon.

Det er ikke offentlig kjent hva Bulk har betalt for strømmen, og hverken de eller Å Energi ønsker å oppgi de eksakte tallene. Men Norsk Kjernekaft og Nøland har regnet seg frem til at datasenterselskapet har betalt 110 øre/kwt for strømmen.

De viser til at Å Energi har oppgitt en investering på rundt 1 milliard kroner, og anslår produksjonen til 80 GWh per år, og at et vannkraftverk har en typisk levetid på 40-60 år.

«Når man regner dette om til årlige kostnader og fordeler på produksjonen, får man et nødvendig inntektsnivå som typisk havner i området rundt 1–2 kr/kWh, avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn (særlig diskonteringsrente og levetid)», ifølge Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft.

Ingvill Heskestad Mykland, konserndirektør for marked i Å Energi, har bekreftet overfor Energiwatch at Bulk har vært villige til å betale litt mer enn det som er vanlig for å kunne utløse utbyggingen av vannkraftverket. Men hun kjenner ikke igjen tallene fra Norsk Kjernekraft og stusser over måten avtalen med Bulk brukes til å argumentere for kjernekraft i Norge.

– Må være mulig uten galopperende priser

Fremtidig energiproduksjon må diskuteres i sammenheng med forventet forbruk, understreker Reynir Jóhannesson .

– Kraftbehovet avhenger av om vi er interessert i å ha kraftkrevende industri i Norge. Om man er mot alt forbruket, er det ikke noe poeng å ha produksjon.

Selv mener han Norge og Norden som strømregion sammen bør sørge for nok kraft til egne industrier for seg selv og Europa.

– Vi har over mange tiår bygget opp industri jevnt og trutt parallelt med økt kraftproduksjon, uten galopperende priser. Det må være mulig å gjenta den suksesshistorien og bygge ut både kraft og forbruk frem mot 2040, mener han.

– Norge vokser, og vi skal skape verdier og inntekter og arbeidsplasser. Hvis ikke industri, hva da? Det finnes mye forskjellig vi kan drive med. Datasentre er nå en globalt lønnsom industri som investerer stort akkurat nå.

– Det er ikke gitt at den vil investere i lang tid fremover. Men betalingsvilje for KI kommer til å være der, legger han til.

Økende etterspørsel

Datasentre har de siste årene utgjort en stadig større andel av industriprosjekter som venter i strømkø. Og selv om strømkøen i følge Norsk Datasenterindustri er oppblåst fordi de samme aktørene søker flere steder for å se hvor de kommer fortest til mål, er næringen er ventet å utgjøre en stadig større andel av det totale kraftforbruket i Norge.

Næringen stod for rundt 2 prosent av det totale norske kraftforbruket i 2024.

En rapport utført for bransjeforeningen i fjor anslo at andelen vil øke til rundt 6 prosent i 2030, 9 prosent i 2040 og 11 prosent i 2050.