I disse 23 kommunene kan det ikke bygges mer småkraft

– Nettilgang er det store hinderet for å få bygget ut småkraft i dag. Det er gitt 400 konsesjoner på til sammen 3,2 TWh som ikke er bygget ut. Svakt nett er forklaringen for en betydelig andel av dette, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga.

Ifølge innrapporteringene fra de lokale nettselskapene er det nå umulig å ta imot ny småkraft i nettet i 23 norske kommuner. I tillegg er 119 kommuner merket gult, noe som tilsier at det er usikkert om det er plass til ny småkraft.

Likevel er det framgang, ifølge NVE.

– Vi ser en forbedring i antall røde kommuner, fra 35 kommuner i 2016 til 23 i fjor. Generelt kan vi se at nettkapasiteten har blitt bedre i Sogn og Fjordane, mens det har kommet mye ny produksjon som har gjort det trangere i nettet i Hedmark og Oppland, sier Lovinda Ødegården i NVE.

• Energi 2030: 10 muligheter for fremtidens energi (TU Ekstra)

Fullt nett i Hedmark

Forbedringen i Sogn og Fjordane skyldes den nye 420-kV-linjen mellom Sogndal og Ørskog. Ti av kommunene i området har mer tilgjengelig nettkapasitet nå enn i 2016.

I Hedmark og Oppland har 18 kommuner gått fra grønt nivå til gult.

Ekstremtilfellet er Åmot kommune i Hedmark, som har gått fra grønn til rød kategori siden forrige innrapportering.

– Raskiftet vindkraftverk på 112 MW som ligger delvis i Åmot, delvis i Trysil, ble satt i drift høsten 2018 slik at det nå ikke er nok overføringskapasitet til å føre mer ny produksjon ut av Åmot, forklarer Ødegården.

Det største innestengte potensialet finnes i Odda, hvor det er mulig å bygge ut 555 MW småkraft, men hvor det er for lite kapasitet i nettet til å få kraften ut.

• 15,5 GWh gikk tapt: Splitter nytt vannkraftverk fikk ikke levere

– Må ikke bli en sovepute

Tveit i Småkraftforeninga sier det er av stor nytte for bransjen at NVE kartlegger nettpotensialet ned på kommunenivå. Han fremholder likevel at det ikke må bli en sovepute.

– Det er jo hensiktsmessig å prioritere nye konsesjoner der man faktisk kommer på nett. Samtidig må man også kunne gi konsesjoner der det foreløpig ikke er nett, ut fra en tanke om at det bør bygges ut nett over hele landet etter hvert, sier Tveit.

Han mener at det står store samfunnsverdier på spill.

– Ifølge en kartlegging som Thema Consulting har laget på oppdrag fra oss i Småkraftforeninga, kan denne småkraften utløse 13.000 årsverk i distriktene og skape ringvirkninger på 50 milliarder kroner. Den viktigste enkeltfaktoren er å bygge mer nett, sier Tveit.

• Debatt: Vannkraftnæringen er i realiteten den hardest beskattede i Norge

Mye innestengt småkraft

Han sier at det allerede finnes mye innestengt vannkraft i Norge.

– Vi har flere medlemmer som fyrer for kråka. Mange steder må de strupe generatoren, andre har store nettap. Det gjelder for eksempel Hellesylt i Stranda kommune og Rullestad i Etne. I Etne står cirka 100 GWh småkraft på vent på grunn av for lite nett, sier Tveit.

– Hvorfor ble denne kraften bygget ut hvis man visste at det ikke var sterkt nok nett?

– Man har kanskje konsesjon for mer, men så lenge det lønner seg, blir det bygget ut.

– Hva gjør man dersom man som grunneier har gode vannkraftressurser, men befinner seg i et område uten god nok nettkapasitet?

– Da kan du se om du kan levere lokalt, for eksempel til et næringsbygg, eller man kan vurdere hydrogenproduksjon uten nett. Lite nett er uansett ingen grunn for NVE til å si nei, for det er jo søkeren som må finne et bruksområde. Det er veldig greit for søkeren å raskt kunne gå inn i kartet og se at det ikke er nett. Da kan det noen ganger være like greit å ikke søke, sier Tveit.

• Kombinerte sol- og vannkraftverk: Perfekt for norske fagmiljøer (TU Ekstra)

Avhengig av utenlandsk kapital

Tveit sier at det i dag er en hard kamp om de beste småkraftprosjektene.

– Av de 400 konsesjonene som er gitt, vil alle mellom 8-10 GWh bli bygget ut. For mindre, grunneiereide konsesjoner, er det tøffere. Vi ser at proffe utbyggere gjerne samler flere små konsesjoner og bygger dem ut sammen for å få storskalafordeler.

For at aktørene skal finne hverandre og samarbeide, har Småkraftforeninga laget et kart over alle småkraftverkene i Norge.

– Det er mye utenlandske oppkjøp i småkraftbransjen nå?

– Uten utenlandsk kapital ville det nesten ikke blitt bygd ut norsk småkraft nå. Men oppkjøp er feil ord; selv om utenlandske selskaper kjøper ferdige kraftverk er de uansett leietakere. De leier gjerne av grunneieren i en gitt periode, ofte 50-60 år, og deretter skjer et privat avtalt hjemfall, sier Tveit.

– Hva synes utlendingene om den norske hjemfallstradisjonen?

– De er veldig opptatt av det, og de jeg har snakket med, er positive. Jeg tror de synes det er en interessant modell. En av grunnene til at det er slik i Norge, er at det er vanskelig å skille ut en del av gården. Naturressursene følger gården på samme måte som beitene og jaktretten, forklarer Tveit.

Småkraft er i dag en del av ordningen med elsertifikater. Denne subsidieordningen opphører i 2021, men tveit tror at byggingen vil fortsette.

– Det har lenge vært stor usikkerhet om sertifikatene, og bankene vektlegger det allerede lite på grunn av lave priser. EU vil ha mer fornybar energi, og ønsker at fornybarutbygginger skal kunne subsidieres på kryss og tvers av landegrensene. Det synes vi er en god idé, sier Tveit.

• Rødlisteartene: Stubben stanset vannkraft-drømmen