I Danmark kan man abonnere på varmepumper: – Spennende idé, mener norsk bransjeforening

Mens det i Norge ble forbudt å fyre med mineralolje allerede ved nyttår, er det fortsatt cirka 80.000 hus med oljefyr i Danmark. I tillegg varmes 380.000 husstander med gass.

Nå starter danskene kampen for å bli kvitt sine olje- og gassfyrer, og staten vil gjerne at de erstattes med varmepumper.

Mens norske huseiere kan få Enova-støtte til å kjøpe en varmepumpe, gir danske myndigheter også støtte til å abonnere på en jordvarmepumpe eller luft til vann-varmepumpe.

I Danmark er det da gjerne snakk om en luft til vann-varmepumpe eller en jordvarmepumpe (som ikke er det samme som bergvarme). Disse koster typisk 90.000-150.000 danske kroner inkludert installasjon.

Dansker kan få 25.000 i tilskudd

Da er det leverandøren som påtar seg ansvaret for installasjon, drift og vedlikehold av varmepumpen. Boligeieren betaler et engangsbeløp for installasjonen, og deretter for varmeforbruket og et månedsabonnement.

Ordningen markedsføres som «nærvarme» og en rekke danske leverandører tilbyr slike varmepumpe- abonnement. Leverandøren får tilskudd på opptil 25.000 kroner fra staten, hvis varmepumpen erstatter en olje- eller gassfyr. Den danske Energistyrelsen har satt av 35 millioner til formålet i år.

Totalprisen på et bergvarmeprosjekt kan være 150.000-250 000 kroner, noe som fort kan bli en barriere. Leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, mener leasing kan være en gunstig løsning.

– Det er innovativt og spennende, og jeg håper vi ser aktører i Norge som tør å satse på denne modellen, sier Hagemoen.

– Gjøres allerede for solceller

Han viser til at solceller allerede selges på denne måten i Norge, og sier at han han har hatt samtaler med Enova om muligheter for leasing av varmepumper i Norge.

– Investeringskostnaden er ofte en barriere, så jeg er spent på om vi vil se selskaper som vil tilby varmepumper gjennom leasingavtaler. Vil det være et marked for dette? Og hva gjør man hvis kunden flytter før leasingavtalen er over?

Hagemoen forteller at tilsvarende løsninger finnes i store, nye byggeprosjekter, hvor tredjepartsaktører bygger energisentraler i borettslag. Selskapene står for finansiering, utbygging og drift av anlegget, og inngår en avtale med borettslaget der beboerne betaler energikostnaden hver måned.

– Billig måte å komme i gang på

Energistyrelsen skriver på sine nettsider om Erik Høen-Beck på Fejø nord for Lolland, som skiftet ut oljefyren sin med en varmepumpe på abonnement i 2017. Han vurderte pelletskamin, men kom til at det ble for mye arbeid.

– Abonnement var en billig måte å komme i gang på. Vi må ikke selv stå for service og reparasjoner og det gir en deilig trygghet at vi bare kan ringe. Men det har ikke vært noe å ringe om ennå – den fungerer perfekt i hverdagen, uttaler Høen-Beck.

Etter at han skiftet ut oljefyren har han spart 8.500 danske kroner i året – og 9000 kilo CO2.

Kritisk til den danske modellen

Likevel: Danmark er fortsatt et gassland, sier Lars Abel i Foreningen af Varmepumpefabrikanter.

– Danmark har et gassnett, og det har vært tilknytningsplikt til dette, slik som for fjernvarmenettet. Det begynner man å gå vekk fra nå, fordi man skal vekk fra det fossile. Det er ikke satt en dato for når gassen skal fases ut, men det kommer, tror Abel.

Men heller ikke på landsbygdene, hvor det ikke er noe gass- og fjernvarmenett, har varmepumper slått gjennom, slik som i Norge. Modellen med statsstøttet leasing av varmepumper har dessuten vært forsøkt før – uten hell.

– Pengene ble ikke brukt, og de firmaene som fikk tilskudd gikk likevel i minus på det, sier Abel.

Bedrifter som vil være med i ordningen må pre-kvalifiseres, og må blant annet ha en viss kapital. Abel har ikke tro på denne modellen.

– Det er bare fire firmaer som har kapital nok til å være med i ordningen. Vi vil heller ha generelle rammebetingelser, sier Abel.