Hydrogenrør i fare – Tyskland nøler

Mens klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard fortsatt snakker om «eventyr» når det gjelder en milliarddyr rørledning til Tyskland, er signalene fra våre tyske naboer mer dystre og langt unna de siste års optimisme.

Det viser en rundspørring Ingeniøren har gjort blant tyske selskaper som skulle være kjøpere av dansk hydrogen.

Problemet for Danmark er at uten tysk etterspørsel er det meningsløst for danske hydrogenprodusenter å reservere kapasitet i det kommende brintrøret, Syvtallet, når salget starter i 2026.

Hvis det ikke forhåndsbookes nok kapasitet i røret til Tyskland, kan det bli slutten på det politiske prestisjeprosjektet.

Tilbake i 2023 undertegnet en rekke danske og tyske selskaper, bransjeorganisasjoner og handelskamre den såkalte «German-Danish Offtake Declaration on green hydrogen».

Her uttrykte underskriverne blant annet at de «er fast bestemt på å utvikle et verdensledende grønt hydrogenmarked», samt en oppfordring til regjeringene i begge land om å fremme rørledningen for å koble den danske tilbudssiden med den tyske etterspørselssiden.

Verden ser imidlertid ganske annerledes ut i dag enn for bare to år siden.

Mer statsstøtte, takk!

Hos Aurubis opplyser en talsperson til Ingeniøren at hydrogen er mange ganger dyrere enn alternative energikilder, noe som er en ulempe for alle selskaper i global konkurranse.

– Det betyr at selv når kostnadene ved CO₂-utslipp fra bruk av naturgass tas med i betraktningen, er hydrogen for øyeblikket langt fra å være et attraktivt alternativ ut fra et økonomisk perspektiv, heter det.

Samtidig oppfordrer selskapet politikerne til å bidra med mer støtte – uansett hvilket land hydrogenet leveres fra – for å skape rammevilkår som kan støtte det pressede hydrogenmarkedet.

– Uten betydelige offentlige støtteordninger som differansekontrakter eller lignende instrumenter vil Aurubis ikke kunne bruke grønt hydrogen uten å miste sin internasjonale konkurranseevne.

Vil gjerne reservere kapasitet… en gang

Fra Stadtwerke Flensburg har man ikke på samme måte avskrevet hydrogen, men det er fortsatt uklart om de er klare til å reservere kapasitet i det danske brintrøret allerede neste år.

Fra presseavdelingen heter det at man fortsatt er interessert i å kjøpe hydrogen, men at det krever at rammevilkårene både teknisk, økonomisk og politisk er attraktive nok.

«Dette (å kjøpe fra det danske brintrøret, red. anm.) er en mulighet som bør/kan diskuteres, og som også er et spørsmål om rammevilkår. De nøyaktige mengdene vil bli fastlagt når vi når det stadiet hvor vi trenger hydrogen i forbindelse med vår plan for klimaneutralitet», heter det i en skriftlig kommentar.

Om dette sammenfaller med det danske kapasitetsalget i 2026, er det ingen opplysninger om.

Energinet har tidligere trukket frem den tyske stålgiganten Thyssenkrupp Steel som et prakteksempel på at Tyskland roper etter dansk hydrogen – og at rørledningen derfor er en gullkantet idé.

– På kort og mellomlang sikt er det danske hydrogenprosjektet rett og slett det beste og mest konkurransedyktige prosjektet, har Henning Weege, ansvarlig for hydrogeninnkjøp hos Thyssenkrupp Steel, sagt i et intervju med Energinet.

Opp til de danske leverandørene

Talsperson i Thyssenkrupp Steel, Roswitha Becker, opplyser til Ingeniøren at selskapet har satt alle anbudsprosesser knyttet til hydrogen på pause, ettersom de nå er i dialog med myndighetene om mer statsstøtte. De har likevel fortsatt planer om å kjøpe hydrogen fra rørledningen.

Men stålgiganten har ikke tenkt å reservere kapasitet i rørledningen på forhånd.

– Vårt anbud spesifiserer levering til det tyske kjernenettet. Ansvaret for å sikre rørledningskapasitet, inkludert danske forbindelser, ligger hos leverandørene, påpeker Roswitha Becker.

Rørledningen kan likevel bli viktig for Thyssenkrupp Steel på lengre sikt – dersom den blir bygget – ettersom selskapet fremover vil trenge 140.000 tonn hydrogen årlig til bruk i sine reduksjonsanlegg.

Gigant har trukket seg helt

Ingeniøren har tidligere skrevet at entusiasmen for dansk hydrogen hos den tyske energigiganten Uniper også har falmet betydelig.

Faktisk har Uniper droppet alle danske hydrogenprosjekter, noe som har rammet det store PtX-prosjektet Høst i Esbjerg, som tyskerne var samarbeidspartner på. Nettopp Høst, som Copenhagen Infrastructure Partners leder, har vært utpekt som et av de viktigste prosjektene i forbindelse med rørledningen.

Det har ikke vært mulig for BASF å svare innen fristen på grunn av omstruktureringer i selskapet. Beba Energie har ikke svart på Ingeniørens henvendelser.

GP Joule opplyser at deres fokus i hydrogensatsingen er på rådgivning og byggetjenester og som produsent av hydrogen, ikke som kunde. De mener likevel at en bærekraftig hydrogeninfrastruktur som kobler Danmark og Tyskland er svært viktig.

Den tyske motparten til danske Energinet, Gasunie, som er prosjektleder for den tyske delen av rørledningen, mener at det «helt klart er etterspørsel etter hydrogen, uansett hvor det kommer fra». Samtidig påpeker de i en e-post til Ingeniøren at det er umulig å si sikkert hvem som vil kjøpe hydrogen hvorfra, før eventuelle kontrakter blir offentliggjort.

Gasunie har ikke ønsket å svare på om de har vært i dialog med spesifikke tyske selskaper om interesse for å reservere kapasitet i løpet av neste år i Syvtallet.

– Slik vi forstår det, vil produsenter eller dedikerte transportører reservere kapasitet, ikke sluttkundene i Tyskland. Slik fungerer systemet også for naturgass, heter det.

Kapasitetssalget for det danske brintrøret åpner 5. januar 2026 og avsluttes rundt 1. desember 2026. Da må det være reservert minst 0,5 GW kapasitet av totalt 3 GW årlig de neste 10–15 årene for at rørledningen skal bli bygget.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.