Hvor lang nedbetalingstid har en varmepumpe?

Stadig flere installerer varmepumpe hjemme. Salget hittil i år er nesten ti prosent høyere enn på samme tid i fjor, og over 90 prosent av varmepumpene i norske hjem er luft-til-luft.

– De mest solgte modellene fra de ledende produsentene koster 20-25.000 kroner, ferdig installert. Dette er høyeffektive varmepumper tilpasset nordisk klima, som også er relativt stillegående, sier Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening (Novap).

Lønner det seg?

Om det lønner seg å kjøpe varmepumpe avhenger selvsagt av strømprisen og hvor mye strøm man bruker. Gjennomsnittlig strømforbruk i Norge er 16.000 kWt i året, men forbruket spriker fra 20.000 kWt/år i en enebolig til 9.000 kWt i en liten leilighet, ifølge Fjordkraft.

Ifølge Enova går omtrent 55 prosent av elektrisiteten i en bolig til oppvarming.

Ifølge regnestykkene til Novap vil man spare omlag 35 prosent av oppvarmingskostnaden ved å gå over til luft-til-luft-varmepumpe i stedet for annen elektrisk oppvarming, som panelovner.

– Det geniale med en varmepumpe er at den utnytter den energien som finnes gratis i jord, berg, sjø eller luft. Generelt kan vi si at en varmepumpe er 2-5 ganger så effektiv som en panelovn eller en elektrisk varmtvannsbereder, sier Baardsen i Novap.

Bytter oljefyr med bergvarme

Mens halvparten av norske hjem har en luft-til-luft-varmepumpe, er det bare fem prosent av norske hjem som har en luft-til-vann-varmepumpe eller en væske-til-vann-varmepumpe (bergvarmepumpe).

– Grunnen er at norske boliger tradisjonelt ikke har vært bygget med vannbåren varme. Dette til forskjell fra våre nordiske naboland og resten av Europa, sier Baardsen.

Likevel er dette markedet hett for tiden. Grunnen er forbudet mot fossil fyringsolje som innføres i Norge 1. januar 2020. Nordmenn står nå i kø for å skifte ut oljefyren, og salget av væske-til-vann-varmepumpene økte med 33,4 prosent første kvartal i år.

Over 90 prosent av disse er bergvarmepumper som installeres er med borehull i fjell. Prisspennet er stort, men man kan regne med en prislapp på 220.000 kroner og oppover for ferdig installasjon i eksisterende bolig.

– Mange som skifter ut oljefyren, velger bergvarmepumper. Disse boligene har ofte et høytemperatur distribusjonssystem i form av radiator og relativt høyt oppvarmingsbehov. Da er bergvarmepumpe et meget godt alternativ, selv om investeringskostnaden er noe høyere, sier Bård Baardsen til TU.

Stort prisspenn

Han anslår at rundt 60 prosent av luft-til-vann- og bergvarmepumpene som selges i Norge, går til å erstatte oljefyring.

– Så i 2020 vil det sannsynligvis bli en nedgang i salget av disse varmepumpetypene. Det kan forsterkes ved at Enova kutter støtten til luft-til-vann-varmepumper fra 1. april, sier Baardsen.

Luft-til-vann-varmepumper bruker uteluft til å varme opp vann i radiatorer, vannbåren gulvvarme eller til å forvarme tappevann. Slike varmepumper er effektive, og man unngår boring og graving.

Prisen på luft-til-vann-varmepumper spriker veldig, men ifølge Novap bør du regne med å bruke 120.000 kroner og oppover for en ferdig installert pumpe.

Haster med Enova-tilskudd

Varmepumpemarkedet svinger i takt med strømprisen og endring i bygg-regelverket. Salgstoppene var i 2010 og 2018, noe som sammenfaller med høye strømpriser.

– I 2018 var det også en rekordvarm sommer, som medførte at mange installerte en varmepumpe for kjøling, sier Baardsen.

Fram til 1. april 2020 gir Enova 5.000 kroner i støtte til å kjøpe luft-til-vann-varmepumpe. Skal man i tillegg erstatte en oljefyr, kan man få ytterligere 10.000 kroner, men man har det ekstra travelt: Tiltaket må registreres senest 31. desember 2019.

Ved installasjon av bergvarmepumpe (væske-til-vann-varmepumpe), kan man få tilbake inntil 10.000 kroner fra Enova, i tillegg til 10.000 kroner for å fjerne oljefyr og tank. Det gis ikke lenger støtte til luft-til-luft-varmepumper.

Kalkulatoren forutsetter en pris på 20.000 kroner for ferdig installert varmepumpe, og at den gir en besparelse på 35 prosent i strømforbruk til oppvarming. Strømprisen er satt til 1 kr/kWt.

Nye nettariffer kan senke salget

Selv om salget av varmepumper har økt de siste årene, ser Baardsen også flere politiske forslag som han tror kan påvirke salget negativt:

– I 2016 ble byggteknisk forskrift endret slik at alle bygg kan ha helelektrisk oppvarming. Det har vært negativt for varmepumpemarkedet. Begrunnelse var at vi har mer enn nok fornybar strøm i Norge. Men byggene vi setter opp i dag skal kanskje står i hundre år, så det er utrolig kortsiktig tenkning å endre byggereglene på grunn av noen få år med kraftoverskudd, mener Baardsen.

Han mener at også NVEs forslag til nye nettariffer er en stor trussel for fremtidig salg av varmepumper:

– NVE har signalisert at de vil redusere det variable energileddet fra i gjennomsnitt 20 øre/kWh til om lag 5 øre/kWh. Hvis det gjennomføres, vil det påvirke varmepumpemarkedet negativt. Energi Norges forslag om å redusere – og på sikt avvikle – elavgiften vil også påvirke varmepumpesalget negativt hvis dette blir vedtatt, sier Baardsen.