Hun får ansvaret for Melkøyas framtid

HAMMERFEST: – Vi har fullført 60 prosent av Snøhvit Future-prosjektet nå, sier Elin Marie Halvorsen til TU. I snart to år har hun ledet gjennomføringen av prosjektet som Equinor startet planleggingen av allerede i 2017.

Anleggsarbeidene startet våren 2024 etter at regjeringen 8. august 2023 ga klarsignal til elektrifisering av Melkøya. Vedtaket ble proklamert med en famøs pressekonferanse der statsminister Jonas Gahr Støre, finansminiser Trygve Slagsvold Vedum og energiminister Terje Aasland lanserte et kraft- og industriløft for Finnmark.

Enigheten forsvant da Senterpartiet gikk ut av regjering. Vedtaket om å elektrifisere Melkøya er blitt gjenstand for politiske omkamper helt fram til i vår, da Senterpartiet også i denne saken skulle markere seg med et nytt standpunkt. Partiet gikk fra sitt løfte og ville drive gasskraftverket videre av hensyn til mangel på kraft i regionen.

Det ble til slutt SV som reddet gjennomføringen av elektrifiseringsprosjektet.

Den politiske krangelen ønsker ikke prosjektdirektør Elin Marie Halvorsen å kommentere.

Om et flertall på Stortinget hadde stoppet elektrifiseringen etter tre års anleggsarbeid ville verdier for mellom 10 og 14 milliarder vært bortkastet, ifølge uttalelser fra direktør for prosjektutvikling i Equinor, Trond Bokn, til TU i fjor høst.

Den endelige regningen for elektrifiseringsprosjektet kommer først når anlegget blir spenningssatt i 2030, tidligst.

Ville vært alvorlig

– Men jeg kan si at det ville vært svært alvorlig om vi skulle reversert elektrifiseringsprosessen. For eksempel er byggingen av kompresjonsanlegget på Aibels verft i Thailand nå ferdig. Det ville blitt vanskelig å opprettholde produksjonen, sier Halvorsen.

Slik skal kompressor, dampkjeler og transformatorstasjon plasseres på Melkøya.

Strøm skal hentes fra den nye trafo-stasjonen på Hyggevatn. To kabler legges i tunnel ned til Meland hvor de går under vann ut til Melkøya.

På dette området, kalt «grusplassen», skal kompressor og dampkjeler plasseres. I bakgrunnen står gasskraftverket.

Dette er substasjonen, dagens transformator tilknyttet gassturbinene. Den skal erstattes med en ny substasjon og elektrisitet fra 2030.

Tårnet hvor naturgassen blir separert og gjort flytende kalles for «Coldbox».

En enorm rørgate fører gass, CO2 og kondensat ut til produkttanker.

Disse tankanleggene bygget i betong inneholder flytende naturgass (LNG) og biprodukter som propangass (LPG).

«Snøhvit Future» består av både landkompresjon og elektrifisering. Elektrifiseringen erstatter kraft fra gassturbiner med strøm fra kraftnettet, mens landkompresjon skal bidra til å opprettholde produksjonen fra Snøhvit-feltet.

Fallende trykk i reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross vil etter hvert gi mindre produksjon, men landkompresjon vil bidra til å opprettholde både trykk og produksjon.

– Landkompresjons-anlegget vil bli fraktet på båt fra Thailand til Melkøya i løpet av august. Av sikkerhetsmessige grunner vil vi ikke oppgi nøyaktig tidspunkt, sier Halvorsen.

Det samme gjelder seks nye dampkjeler som er levert fra Parat Halvorsen i Stavanger. De er fraktet til Aibels verft i Thailand for å kobles sammen med kompresjonsanlegget.

De elektriske dampkjelene skal sørge for varme og temperaturregulering for produksjonen på Melkøya når gassturbinene kobles ut i 2030. I dag brukes overskuddsvarmen fra turbinene til å regulere temperaturen.

Når naturgassen er ført i land fra en 143 km lang rørledning til Melkøya sammen med CO2, vann og kondensat, blir den renset før den kjøles ned til LNG (flytende naturgass).

Først i verden

Melkøya var først i verden med å sende CO2 tilbake i en 153 km lang rørledning for å lagres permanent under havbunnen. Ved full produksjon gjennom et helt år blir 750.000 tonn CO2 lagret.

Årsproduksjonen av gass fra Snøhvit-feltet ligger på rundt 6,5 milliarder standard kubikkmeter.

– Det er flere som ønsker å produsere gass via Hammerfest LNG, blant annet Vår Energi fra Goliat-lisensen. Med et kompresjonsanlegg vil vi forlenge levetiden til Snøhvit-feltet, sier Halvorsen. Equinors mål er å ha full produksjon fra feltet fram til 2050.

– Kan dere også økte produksjonen ytterligere med kompresjon?

– Ja, men det viktigste er nok at vi opprettholder produksjonen og at vi klarer å tømme reservoarene. Vi har andre tiltak også, blant annet to nye brønner som skal utnyttes.

Det nyeste reservoaret, Askeladd Vest, er koblet til Snøhvit med en 42 km lang rørledning.

Equinor leverer gass til ca. 6,5 millioner husstander i Europa gjennom sin produksjon på Melkøya. I 2025 gikk 95 prosent av eksporten fra Melkøya til mottakere i Europa. Over halvparten gikk til markedene i Østersjø-området.

Et viktig element i kraftforsyningen til Melkøya er byggingen av en ny 3,2 kilometer lang tunnel fra den nye transformatorstasjonen på Hyggevatn i fjellet over Hammerfest. To sjøkabler vil gå fra tunnel i fjellet og under vann fra Meland til Melkøya.

Deler på kostnadene

Statnett og Equinor deler på kostnadene for den nye trafo-stasjonen som skal bygges som et GIS-anlegg, det vil si lukket gassisolert anlegg. Det er plassbesparende og beskytter mot vær og vind.

Modifikasjonsarbeidene på Melkøya går altså parallelt med Statnetts utbygging av ny 420 kV-ledning fra den nye trafostasjonen på Skaidi til ny trafostasjon på Hyggevatn, en strekning på 54 kilometer.

Prosjektdirektør for Finnmarkspakken i Statnett, Jacob Grønn, sier til TU at anlegget mellom Skaidi og Hyggevatn er fått høy prioritering på grunn av elektrifiseringsprosjektet.

På Melkøya bygges nå en substasjon for mottak av de 350 MW som Equinor har reservert av Statnett.

– Når du sitter som ingeniør for å lage et design, må du ha et kost-nytte-perspektiv. Derfor har vi et integrert system der den elektriske kraften skal forsyne både kompresjonssystemet, produksjonen og dampkjelene. Dette er ikke plug and play, slik noen politikere tror når de sier at vi kan ta bort elektrifiseringen og beholde kompresjonen.

Halvorsen legger til at Snøhvit Future er et brownfield-prosjekt, det vil si at det handler om arbeid på et anlegg som har vært i drift siden 21. august 2007. Hun sammenligner modifikasjonsprosjektet med oppussing av et gammelt hus:

– Da ligg det som kjent my sjæl i væggan, sier hun.

Halvorsen er født og oppvokst i Alta, men har vært bosatt i Trondheim, Stavanger og Eidsvoll de fleste av årene mens hun har jobbet i Equinor. Når hun nå blir sjef for hele Melkøya, flytter hun til Hammerfest og tilbake til Finnmark for første gang på 27 år.

Elin Marie Halvorsen var plattformsjef på Johan Sverdrup under oppstarten.

Etter ti år offshore og 27 år borte fra hjemfylket, flytter Elin Marie Halvorsen til Hammerfest.

Hun er verken prosess- eller maskiningeniør, men har en master i datateknikk fra NTNU i 2006. Hun skrev oppgave om hvordan KI kunne effektivisere Equinors logistikk og forsyningskjede og ble ansatt som trainee i etterkant.

Halvorsen har jobbet offshore i ti år. Hun var plattformsjef på Johan Sverdrup Feltsenter under oppstarten og har også hatt tilsvarende stilling på plattformene Heidrun og Kristin på Haltenbanken. I tillegg har hun hatt ansvaret for vedlikehold og drift på både Gullfaks og Statfjord B.

I driftsorganisasjonen på Melkøya skal Halvorsen lede ca. 700 ansatte, mens det er ca. 500 personer som jobber med Snøhvit Future-prosjektet.

Hun mener de store lokale ringvirkningene av prosjektet er viktig for hele Nord-Norge, men aller mest for Finnmark. En oversikt fra mars i år dokumenterte at ca. 1700 årsverk fra Finnmark hadde vært engasjert eller jobbet med Snøhvit Future.

– Verdiskapingen bare for Finnmark ligger på rundt 4,5 milliarder kroner. Vi begynner veldig tidlig med å legge til rette for lokale bedrifter i konkurransen om anbudene. Jeg må si at jeg ble stolt da Statkraft kom til oss tidligere i år for å få mer innsikt i hvordan vi jobbet for å få så mange lokale bedrifter involvert, sier Halvorsen.

Turbinene beholdes

Nå er Snøhvit Future-prosjektet forsinket med minst ett år. Planlagt oppstart for landkompresjon er 2029, og 2030 for elektrifisering.

Equinor har konsesjon for å drive gasskraftverk på Melkøya fram til 2033.

– Myndighetenes godkjenning åpner for at gassturbinene kan bli stående i beredskap i en overgangsperiode, og myndighetene skal senest i 2028 vurdere behovet for dette fram til konsesjonsperioden utløper, sier medierådgiver Ellen Maria Skjelsbæk til TU.

Kostnadene for Snøhvit Future-utbyggingen har økt med fire milliarder bare siden 2024. Ifølge Equinors oppdaterte tall fra 2025 ligger totalkostnaden nå på 20 milliarder. Da plan for utbygging og drift (PUD) ble levert i 2022, var kostnadene estimert til 13,2 milliarder.

I tillegg bygges nå et nødstrøms-anlegg med tre kraftige diesel-generatorer. Dette var ikke en del av PUD-en.

– Det er et modifikasjonsprosjekt for å sikre anlegget i tilfelle strømstans, og var planlagt uavhengig av elektrifiseringen. Nødkraft er viktig med tanke på sikkerhetssystemene på øya, sier Elin Marie Halvorsen.

Alvorlige hendelser

Hun mener en viktig årsak til at kostnadene har økt med fire milliarder på to år er værforholdene. Veldig mye av arbeidet hittil har dreid seg om grunnarbeider og støp av betong som er blitt forsinket på grunn av kulde og vind.

– Samtidig skulle vi gjennomføre en planlagt revisjonsstans over tre måneder. Og så hadde vi flere HMS-hendelser som vi måtte ta på alvor og som vi har gransket.

Melkøya-anlegget har vært utsatt for flere alvorlige hendelser de siste seks årene.

28. september 2020 oppsto det brann i en av gassturbinene på Melkøya. Anlegget ble stengt i halvannet år.

Petroleumstilsynets gransking konkluderte med flere alvorlige avvik innen styring, bemanning og risikoanalyser.

Det var fra disse tankene med MEG (mono-etylen-glykol) – en form for kjølevæske – flere arbeidere ble eksponert for gass.

Gasskraftverket på Melkøya kan bli stående i beredskap etter elektrifiseringen.

• 28. september 2020 oppsto det brann i en gassturbin på Melkøya. Brannen startet i luftinntaket til en av gassturbingeneratorene, og spredte seg videre i filterhuset. Granskingen fra Havtil avslørte at hendelsen skyldtes sprekker i en rørledning for olje, kombinert med mangelfullt vedlikehold over tid og kostnadskutt. Anlegget ble stengt i halvannet år.
• En mann falt ned fra en bygningsstruktur og pådro seg alvorlige beinbrudd. Hendelsen ble gransket av både Equinor og Havindustritilsynet. Tilsynet fant avvik fra krav til helse, miljø og sikkerhet hos både Equinor og entreprenørselskapene Aibel og Consto.
• Flere arbeidere rapporterte om helseplager etter hendelser med ventilering av gass fra kjemikalier. 18. november 2025 konkluderte Equinors egen gransking med at ventilering fra anleggets MEG-tanker var hovedkilden. MEG er forkortelsen for monoetylenglykol – en kjølevæske som sendes gjennom rørledningene til og fra Melkøya for å hindre frost.

Havtil satte krav om at Equinor måtte bevise at det var trygt å jobbe i tilknytning til tankene, og har nå godkjent de tiltak som er iverksatt.

Må ta vare på folk

– I utgangspunktet skal man ikke bli eksponert for avgasser fra ventilering om man jobber på bakkenivå, men vi har hatt driftssituasjoner som har medført at flere volatile komponenter har kommet ut av ventilasjonen. Dette kan ha ført til at ansatte har opplevd ubehag. Derfor har vi installert et filter som skal hindre at noe slikt skal skje igjen, sier prosjektdirektør Elin Marie Halvorsen.

– Det var VG som i en serie artikler avslørte at innleide arbeidere hadde blitt syke i forbindelse med jobb på Melkøya. Hvordan reagerte du på alle artiklene?

– Du kjenner jo på trykket fra media. Og du ønsker jo å ta vare på folk. Det er mange som jobber her og er glade i arbeidsplassen sin. Jeg mener det er viktig at vi er åpne og transparente, og jeg ønsker at data og fakta kommer fram.

– Mener du at sakene inneholdt mye feil?

– Nei, jeg skal ikke påstå det. Men det var viktig at vi iverksatte vår egen gransking for å få fram flere fakta og tiltak på bordet. Da vet vi mer om årsaken.