Hotellet til Johan Sverdrup-feltet er bygget for å vare i minst 50 år

Boligplattformen med 450 lugarer blir liggende på en lekter ved Kværners verft på Stord noen dager til. Når været tillater skal den 18.000 tonn tunge kolossen tas om bord i verdens største løftefartøy, Pioneering Spirit, og bli transportert til Johan Sverdrup-feltet, 160 kilometer vest for Stavanger.

Det 70 meter høye byggverket blir selve hjertet i Norges nye pengemaskin, som bygges med fire plattformer og alle knyttes sammen med gangbroer.

I byggverket som leveres av Kværner i samarbeid med ingeniørselskapet KBR, finner vi foruten boligkvarteret også kontrollrommet for produksjon og drift som blir felles for alle fire plattformene. Her er dessuten helikopterdekk og helikopterhangar for et beredskapshelikopter av typen S-92, som skal stasjoneres fast på plattformen.

• Johan Sverdrup tar form: Her er bildene fra gigantfeltet

Skinnende kjøkken

Inne i kolossen finner vi også sykestue, verksted, kontrollrom for helikoptertrafikk og beredskapsrom for håndtering av nødsituasjoner. Et eventyrlig stort kjøkken i skinnende blankt, rustfritt stål er sentralen i plattformens avdeling hvor gjester og ansatte skal få påfyll i form av mat, prat, hygge og restitusjon.

Seks kokker og tre serviceassistenter skal ha sitt daglige virke i kjøkkenavdelingen, som skal kunne lage mat til rundt 500 gjester på det meste. Den vanlige driftsbemanningen om bord er 220 personer, men oftest er der gjestearbeidere fra ulike firma i tillegg.

Store åpne mingleområder ligger i tilknytning til kantinen. En etasje opp, gjennom et åpnet og luftig trapperom, ligger TV-stuer med komfortable stoler i friske farger. På veggene i salongene henger historiske bilder fra oljeindustriens barndom for mer enn 40 år tilbake.

• Safe Boreas: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Langt liv

Hotellplattformen til Johan Sverdrup er bygget for en enda lenger tidshorisont.

– Vi har bygget for bruk i 50 år, sier Christer Dahle. Han er en av tre som skal gå i turnus som forpleinings- og administrasjonsleder om bord.

Dahle har lang erfaring fra ulike lederjobber på flere av Equinors produksjonsplattformer på norsk sokkel som Njord, Oseberg og Gullfaks. De siste fem og et halvt årene har han vært knyttet til prosjektet som har utviklet og planlagt byggingen av hotellplattformen, eller Utility and Living Quarter (ULQ), som det heter på det internasjonale oljespråket.

– Vi har lagt stor vekt på å trekke inn folk med bred erfaringsbakgrunn fra driften av andre plattformer, sier Dahle.

Han peker dessuten på valg av byggematerialer som er gjort med tanke på at plattformen skal få et langt liv og samtidig få redusert behovet for kostbart vedlikehold.

• Men nå produserer den på platå: Oppstarten av Aasta Hansteen-feltet har vært langt fra problemfri

Rustfritt stål og titan

Her er i stor utstrekning brukt duplex-stål og rustfritt stål i stedet for svart stål. Rør som tilhører brannvannsystemet er dessuten produsert i titan. De store vanntankene som er reservoar for ferskvann, er produsert i rustfritt stål. Dette vil ifølge Dahle forenkle vedlikehold og innvendig rengjøring.

Framstilling av drikkevann og vann til rengjøring skjer ved at sjøvann pumpes inn i plattformen og gjennomgår en omfattende prosess som i prinsippet er osmose.

– Vi har lagt ned mye ressurser med fintuning av prosessen for at vannet skal få så god kvalitet som mulig, sier Dahle. Han legger til at det opprinnelige sjøvannet blir så rent at det etter prosessen må tilsettes mineraler og salter.

Ved ankomst til hotellplattformen får personellet utdelt hver sin tomme vannflaske som skal følge dem gjennom hele oppholdet.

– Vi er sterkt opptatt av miljø og av CO2-avtrykk. Når vi deler ut vannflasker for at personellet skal drikke vannet om bord, sparer vi en til to skipslaster i året med tilførsel av flaskevann. Dessuten sparer vi returlaster av plast og avfall til land, sier forpleiningssjefen, som også peker på flere andre tiltak som bidrar til å redusere kostnadene.

• Equinor: Vil slippe ut store mengder svarte kjemikalier på Johan Sverdrup

Ny standard

Under planleggingen av boligkvarteret, ble det utviklet en ny standard for lugarer. Denne standarden og løsningen skal Equinor også benytte under byggingen av det neste store boligkvarteret, som skal installeres på produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet.

Kværners verft på Stord har for øvrig nylig startet produksjonen av moduler til Johan Castberg.

Tilførsel av energi til plattformene på Johan Sverdrup-feltet skjer via strømkabel fra land som gir feltet tilgang på 100 Megawatt. Hotellplattformen har i tilfelle strømstans installert dieselgenerator som sikkerhet og back up og tilhørende sofistikerte systemer for lagring og behandling av diesel.

• Gir arbeid til 4800: Nå har Kværner kuttet de første stålplatene til Castberg-dekket

Kontrollsenteret

I operasjonssenteret, hvor drift og produksjon ved alle de fire Johan Sverdrup-plattformene styres fra, dominerer en lang vegg med store display eller dataskjermer som henger tett i tett, på rekke og rad.

Her er også ledig veggplass for flere skjermer som skal kunne gi nødvendig informasjon fra den femte Johan Sverdrup-plattformen. Den femte plattformen, som utgjør fase to i utbyggingen av feltet, er en produksjons- og prosesseringsplattform.

Denne bygges ved Aibels verft i Haugesund og skal sammen med flere subseainstallasjoner settes i produksjon mot slutten av 2022. De første fire plattformene skal starte produksjonen av olje- og gass i løpet av siste kvartal i år.

Utformingen av drifts- og kontrollsenteret har skapt mye hodebry og utvikling.

– Vi startet tidlig i prosessen med å bygge et kontrollsenter hos Kongsberg Maritime på Kongsberg, forteller Odd Roger Aasen med erfaring fra felt som Statfjord C, Gullfaks C, Heidrun, Norne og Åsgard. Han er ansatt hos Ross Offshore, men er nå leid ut til Equinor og skal gå i vaktturnus på feltet den første tiden.

Aasen forteller at på Kongsberg ble det prøvet og feilet slik at mange valg var tatt og svakheter fjernet før man flyttet kontrollrommet til plattformen på Stord.

• Har tatt i bruk AR: Hologrammer avdekket hundrevis av feil på Johan Sverdrup

Skjermer og nettbrett

Aasen har samarbeidet tett med blant andre Thorleif Teigen, som er ansatt i Equinor og har lang erfaring fra driften produksjonsplattformer som Troll B og Troll C og fra Oseberg Øst. Teigen forteller at han har jobbet med utvikling i prosjektet i fem år.

– Vi har etter hvert kommet fram til hvor de ulike instrumenter og skjermer får best plassering. Skjermene er blitt store samtidig som design og innredning av dette rommet er blitt oversiktlig. Dessuten er sammenknytting og presentasjon av de ulike innformasjonsstrømmene helt ny, sier Teigen.

Han får om kort tid sin faste arbeidsplass på Johan Sverdrup-feltet. Til hverdags skal kontrollrommet bemannes med minst to operatører.

Digitaliseringen om bord strekker seg dessuten langt utenfor kontrollrommet og driftssentralen. Hver ansatt på feltet blir utstyrt med nettbrett som skal erstatte manualer og notisblokk av papir.

• Ptil: – Forutsetningen i samtykket er brutt: Equinor har ikke rettet avvik på Martin Linge

Ringvirkninger

Det majestetiske byggverket, som hviler på midlertidige stålføtter om bord på en lekter ved Kværners verft på Stord, har vært under bygging i snart tre år. På det meste i prosjektet har 2000 personer vært engasjert ved verftet, som også har skapt store ringvirkninger for mange andre bedrifter i norsk industri. Den aller største underleverandøren er Leirvik AS som også holder til på Stord, bare ei snau sjømil unna.

Leirvik AS er spesialist med lang erfaring fra bygging av offshorehotell og ble gjennom Sverdrup-prosjektet tildelt sin aller største kontrakt noensinne med bygging av selve boligkvarteret. Leirvik AS har dessuten hatt ansvaret for levering av helikopterdekket og helikopterhangaren.

Equinor regner at rundt 70 prosent av innholdet i Sverdrup-utbyggingen kommer fra norsk leverandørindustri.

• Vurderer å knytte det opp mot det eksisterende feltet: Har funnet olje i nærheten av Visund-feltet