Hinter om mer grønn hjelp til industrien

I sommer varslet Yara at de legger til side planene om å lage grønn ammoniakk i stor skala på Herøya. Å erstatte gass med strøm skulle kutte 800.000 tonn CO₂ i året ved i ammoniakkfabrikken i Porsgrunn.

Nå ser Yara i stedet på import av blå ammoniakk fra Nederland, sammen med delvis elektrifisering og lagring av CO₂ som allerede fanges på Herøya.

Fagforeningen har omtalt planene som «å gå med ræva først inn i fremtida». De frykter for arbeidsplassene knyttet til ammoniakk-produksjon på Herøya, og mener at Yara må ta overgangen til grønt hydrogen nå, i stedet for å vente til den dagen gassen tar slutt.

Yara står i et dilemma

Roger Hansen, hovedtillitsvalgt i Yara-klubben, sier til TU at Yara ikke klarer det alene, men må ha rammebetingelser og nok kraft – og at det er en politisk oppgave.

Yara har tidligere vist til at prosjektet kunne fått 22 milliarder kroner i støtte over ti år, hvis det lå i USA.

Under en debatt under Arendalsuka, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at Yara står i et dilemma: Enten kutte utslipp eller betale kvoter, som blir dyrere framover.

– Både Yara, Herøya industripark og folk i Grenland ønsker å videreutvikle industrien, så er det viktig at vi får på plass både nett og mer kraftproduksjon raskt. Og det har vi fullt fokus på, sier Aasland til TU.

«Må se på» risikoavlasting

Aasland tror likevel ikke at tilgang på kraft er det eneste grunnlaget for Yaras beslutning.

– Det er nok den samlede støtten og risikoavlastningen. Så det må man jo se på i fortsettelsen.

– Betyr det at det kan komme mer subsidier?

– Nei, det sier ikke jeg, men vi har et virkemiddelapparat som fungerer, også fordi de vurderer den type prosjekter. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at Yara klarer å etablere en trygg ramme rundt ammoniakk-produksjonen sin i Porsgrunn og kutte klimagassutslipp, sier Aasland.

Arnstad: – Åpne for å diskutere rammevilkår

I samme debatt deltok også Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad. Hun tok til orde for å prioritere hardere hvem som skal få tilgang til kraftnettet.

Arnstad mener at man bør ha fokus på eksisterende industri og de store utslippskuttene.

– Alle parti må diskutere prioritering innen ny industri. Vi er åpne for å diskutere rammevilkår til industri, men den må knyttes til hver bransje, sa Arnstad.

– Differansekontrakter er legitimt

Yaras opprinnelige planer innebar å lage hydrogen av strøm og vann ved elektrolyse. Hydrogenet blandet med nitrogen, blir ammoniakk.

Et tiltak som hydrogenbransjen har bedt om i mange år, er differansekontrakter. Det betyr at staten garanterer for en viss kraftpris, men samtidig får overskuddet hvis prisen går over en viss grense.

Dette tok Arnstad opp under debatten:

– Det er for enkelt å si at differansekontrakter er subsidier. Det er et legitimt virkemiddel å bruke. Men utfordringene er forskjellige i ulike bransjer, sa Arnstad.

Hun sa at det ikke er et nederlag med forsinkelser, hvis man til slutt får en levedyktig nullutslippsindustri.

– Det kommer motgang underveis, både når det gjelder krafttilgang og teknologiutvikling. (...)Det kommer til å ta lengre tid enn man tror, sa Arnstad.

– Gir ikke penger til Yara over bordet

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sa i samme debatt at hun ikke tror at rammevilkårene for industrien er gode nok i den omstillingen den skal gjennom.

Hun ble spurt om hun vil se på ordninger som kan hjelpe Yaras fullskala-prosjekt:

– Nå kommer Enovas punktutslippsprogram, og det blir viktig at det ikke bare støtter piloter. Men det vil være konkurranse mellom diverse punktutslipp om de pengene, så jeg gir ikke penger til Yara over bordet, sa Tybring-Gjedde.