Hevder å ha «knekt koden» for å forene energiteknologier

Er det en elektrolysør og en brenselcelle i ett, et batteri eller noe helt annet? Oppfinnelsen virker nesten for god til å være sann – og kanskje er den det også. Likevel vokser en teknologisk kimære, som forener flere energiteknologier, nå frem fra et laboratorium i Fredericia.

I tillegg til å kombinere produksjon og bruk av hydrogen i én og samme løsning, fungerer H-Battery – som oppstartsselskapet Shiptown kaller sin 2-i-1-løsning – uten sjeldne og ekstremt kostbare metaller, som iridium, et grunnstoff som kom til Jorden da en meteor utryddet dinosaurene for 60 millioner år siden.

– Det, kombinert med et design som egner seg for masseproduksjon, gjør den både mer kostnadseffektiv og langt mer skalerbar, sier medgründer og daglig leder i Shiptown, Marie Vedel Lauridsen, i en pressemelding.

– Blant de mest lovende

Teknologien kombinerer elektrolyse – som omdanner elektrisitet til hydrogen – og en brenselcelle som i motsatt prosess omgjør hydrogen til elektrisitet, i én og samme enhet. I prinsippet fungerer «cellene» som et batteri, med en katode og en anode adskilt av en elektrolytt.

Kombinasjonen av de to teknologiene åpner for nye muligheter. For eksempel kan elektrisitet både forbrukes og produseres på samme sted.

– Man kan se det som en samlet løsning som både kan lagre og levere grønn strøm – i industriell skala – og på den måten bidra til å sikre høyere utbytte fra for eksempel sol- og vindparker, samt bedre balanse i strømnettet, sier Marie Vedel Lauridsen.

I forsøk med fem celler – som settes sammen i «stabler» for å kunne skaleres – ligger virkningsgraden på rundt 60 prosent for brenselcellen og over 90 prosent for elektrolysen. Ifølge Shiptown plasserer det teknologien deres «blant de mest lovende innen storskala energilagring».

Løser stort problem

H-Battery bygger videre på alkalisk brenselcelleteknologi, kjent fra Nasas Apollo-program, som sendte de første menneskene til Månen i 1969. Alkaliske brenselceller har imidlertid hatt begrenset suksess på Jorden, ettersom elektrolytten reagerer med CO₂, noe som reduserer ytelsen.

Men Shiptown hevder å ha «knekt koden» og utviklet en celle som klarer å skille ut CO₂-en. Det omtales som intet mindre enn «banebrytende» av teamet bak, som nå skal bygge en prototype på 35 kilowatt. Denne skal etter planen testes frem til juni 2026, før de skalerer opp til 100 kilowatt.

Målet er et industrielt produkt på 2000 kilowatt – eller 2 megawatt.

Hydrogensatsing i motvind

Uttalelsen fra Shiptown kommer samtidig som hydrogenbransjen møter betydelige utfordringer.

Inflasjon og andre ugunstige forhold har gjort at investorer nøler med å satse de milliardene det koster å bygge hydrogenfabrikker, har Ingeniøren tidligere skrevet.

De fleste av de annonserte prosjektene i Danmark er enten forsinket eller lagt på is. Selv i Spania – som regnes som nærmest ideelt for grønn hydrogenproduksjon på grunn av store sol- og vindressurser – går det trått.

For få dager siden besluttet oljeselskapet Repsol å skrinlegge planene om å bruke kabler og bygninger fra et nedlagt kullkraftverk til en hydrogenfabrikk. Undersøkelser viser at prosjektet ville blitt for dyrt og teknisk krevende å gjennomføre, ifølge Hydrogen Insight.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.