Hetebølgen drar opp strømprisene på kontinentet

Strømprisene i Europa er ventet å nå foreløpige sesongrekordnivåer onsdag kveld, med Nederland i spissen med en timepris på drøye 350€/MWh kl. 21.

Til sammenligning ventes danske priser (kraftområde DK2) å nå 240€/MWh på samme tidspunkt, mens Sørlandet (kraftområde NO2) ser priser opp mot 75€/MWh. Det tilsvarer omtrent 105 øre/kWh.

Det viser tall for det europeiske kraftmarkedet fra ENTSO-E.

Høytrykk holder på varmen

Samtidig som høytrykket på kontinentet holder på, eller «kapsler inn», varmen, gir kjøligere sommertemperaturer, sammen med høy magasinfylling og stor strømproduksjon, et lavere nedkjølingsbehov her hjemme.

– Årsaken til hetebølgen er et høytrykk som har lagt seg over Alpene og dermed styrer værsituasjonen på kontinentet, sa statsmeteorolog Kristian Gislefoss til NRK i helgen om årsaken bak den nåværende hetebølgen.

– Tveegget sverd

– Hetebølgen sørover i Europa er et tveegget sverd, sier kraftanalytiker Odd Gunnar Jakobsen i Volt Power Analytics til TU.

Han forteller at høyere elvetemperaturer i Frankrike gjør at produksjonen må strupes. Til tross for høy solkraftproduksjon i nabolandet Tyskland, har det ikke vært tilstrekkelig for å holde produksjonen oppe og prisene nede.

TU har tidligere skrevet at kjernekraftverkene i Frankrike stadig blir tvunget til å strupe kraftproduksjonen i sommervarmen.

I 2023 ga dette på det meste et produksjonsfall på 3,1 GW, et produksjonshull kraftanalytikere da mente kunne tettes av solkraft.

En fjerdedel av norsk produksjonskapasitet

Det nåværende produksjonsfallet er på mer enn det tredobbelte.

– Produksjonsfallet fra kjernekraft nå er på omtrent 10 GW, sier kraftanalytiker Gro Klæboe i Volue til TU.

Til sammenligning var samlet produksjonskapasitet i Norge på 40 GW ved utgangen av 2024.

På mandag ble en hel reaktor skrudd av ved Golftech-kraftverket i Sør-Frankrike da spillvannet fra produksjonen fikk vannet i Garonne-elven til å overstige 28 grader Celsius, melder Reuters. I tillegg skal anleggets andre reaktor være midlertidig nedstengt på grunn av rutinemessig vedlikehold.

Kjernekraftverk er ofte underlagt temperaturestriksjoner på spillvannet for å skåne lokalt plante- og dyreliv.

Samtidig er de er avhengige av kjølevann for å drive dampturbiner og fjerne overskuddsvarme ved varmeveksling. Nødvendigheten av tilgjengelig vann gjør at svært mange kraftverk bygges ved elvebredder eller langs kyststriper. Vann fra elva blir da pumpet gjennom en varmeveksler og så tilbake ut som spillvann. 30 prosent av vannet som blir tatt fra elva, forsvinner som damp i kjøletårn, men de resterende tilbakeføres til elva.

Varmt vær og varmere klima gir hodebry for kjernekraftverkoperatører. For kjernekraftverk langs elver gir tørke dårligere tilgang på kjølevann og høyere temperatur på vannet. Dette gir både lavere virkningsgrad i dampsyklusen og høy temperatur på spillvannet.

I perioden 2000–2020 ga varmerelaterte kutt i snitt 0,3 prosent produksjonstap i året. Operatøren EDF har tidligere anslått at dette kan øke til 1,5 prosent i året i 2050.

Skylder på «sol-anda»

– De siste årene har det blitt montert mange nye varmepumper, spesielt i Tyskland. Disse trekker opp konsumet på ettermiddagen og kvelden når temperaturen når sitt høyeste. De siste par årene har vi begynt å se vinterpriser på ettermiddagene på kontinentet, sier Jakobsen.

Han mener at et økende innslag av billig solkraft også er å skylde for høyere ettermiddagspriser – et fenomen som på grunn av formen til prisgrafen (høye priser om morgenen og kvelden, lavere midt på dagen) populært blir referert til som «the solar duck curve» på engelsk, eller andegrafen på norsk. Du kan lese mer om fenomenet her.

Flere eksperter melder at en større andel væravhengige strømkilder i miksen, vil kunne gi flere og større utslag på strømprisen.

I forlengelsen av sol-anda finner vi også avledede begreper som «dunkelflaute» og «hellbrise» – værfenomener som henholdsvis kan oversettes til «mørk-stille» og «lys-bris».

Det første fenomenet inntreffer når det er mørkt og vindstille. I den andre enden av skalaen har vi fenomenet som oppstår når værsituasjonen er motsatt, altså når solen skinner og vinden blåser.

Skånet av overføringsflaskehalser

– Akkurat nå opplever Sør- og Mellom-Europa «andefenomenet» med pristopper på kvelden. I tillegg synker produksjonseffektiviteten til gasskraftverkene. Og med et stadig tettere tilkoblet Europa får dette ringvirkninger i kraftsystemet, sier Klæboe.

Det gir høye strømpriser i Tyskland og Danmark. Enn så lenge skåner overføringsflaskehalser i strømnettet oss fra den verste prissmitten, forteller Jakobsen.

– Det at norsk kraft har blitt eksportert for full effekt, har i lag med et lavt norsk strømforbruk lagt en demper på prissmitten, sier han.

En regnfull høst i 2024 ga smekkfulle vannmagasiner. Samtidig har en tørr forsommer gitt nivåer nærmere normalen.

Klæboe i Volue sier at det gjør strømprisen Sør-Norge mer værsensitiv.

– Hvis det blir veldig mye tørrere, kommer vi kanskje til å se mer prissmitte fra kontinentet. Men hvis været ut sommeren og høsten holder seg kjølig og vått, burde vi kunne forvente moderate priser også til vinteren, sier hun.

Blir verre før det blir bedre

Klæboe anslår at storstilt, planlagt solkraftutbygging vil kunne forsterke «andefenomenet» dersom liknende hetebølger slår inn over kontinentet – i hvert fall et par år fram i tid.

– Vår prognose er at vi allerede i 2027 på en vanlig helgedag får nok solkraft til å dekke forbruket, men et par år med ekstra solkraftutbygging kan forverre «andekurven» før den deretter er ventet å avta på grunn av mer utbygd forbruksforflytningsteknologi. Varme somre vil framholde ande-effekten frem til batteriene vanner den ut, sier hun.