Her går grensen mellom dyrt og billig: Slik er strøm-Norge delt inn

Norge har i hele vinter vært delt i to: Billig strøm i nord og kostbar strøm i sør. Men hvor går grensen? Den følger verken fylkes- eller kommunegrenser, men er tegnet inn i NVE Atlas (kartlaget elspot).

Norge er delt inn i femprisområder:

• Østlandet (NO1)
• Sørlandet (NO2)
• Midt-Norge (NO3)
• Nord-Norge (NO4)
• Vestlandet (NO5)

Mens Østlandet, Sørlandet og Vestlandet har hatt svært høye priser i høst og vinter, har Midt- og Nord-Norge hatt normale og lave strømpriser.

I grove trekk går skillet mellom dyre og billige områder langs Sognefjorden og sør for Dovrefjell. Men grensene er definert ut fra hvordan anleggene i kraftsystemet er bygget opp, ikke av geografiske grenser.

Hvilket prisområde du er knyttet til, er avhengig av hvor ditt lokale nettselskap har knyttet ledningen fra huset ditt til det regionale nettet og hvor den aktuelle ledningen i det regionale nettet er knyttet til sentralnettet.

Derfor følger ikke prisområdeinndelingen verken kommunegrenser eller postnummer. For eksempel er flere kommuner nord i Gudbrandsdalen og Østerdalen delt:

Folldal og Tynset tilhører NO1 Østlandet, mens de nordlige delene tilhører NO3 Midt-Norge, som stort sett har hatt lave strømpriser i høst og vinter.

Også Sel kommune er delt, slik at et lite område sør for Otta tilhører NO1 og dermed har langt høyere strømpris enn resten av bygda.

De eneste trønderne med dyr strøm

Trøndelag ligger i NO3, men har én kommune som tilhører NO1 – nemlig Røros. Det påvirker økonomien til Rørosmeieriet, som bruker cirka 2,5 millioner kilowattimer i året, hovedsakelig til pasteurisering av melk og vasking av prosessutstyr.

Derfor reagerte meieriet raskt da prisene begynte å økt i høst.

– Vi regnet på strømkostnadene våre noen år bakover og noen år framover i tid og landet på en fastprisavtale ut 2023. Det sparer vi greit på nå. Vi taper nok på det til sommeren, men snittet blir noenlunde det samme, tror meieribestyrer Trond Vilhelm Lund.

Gikk over til fastpris

Mens strømprisen på Røros hittil i år har vært 1,31 kroner i snitt, har snittprisen i nabobygda Ålen, en halvtime unna, vært 23 øre.

– Har dere plaget dere selv med å regne på hva prisen ville vært om meieriet lå i nabobygda?

– Ja, vi har kikka litt på det. Men det slutta vi med da vi gikk over på fastpris. Det var godt å bli kvitt den bekymringen, sier meieribestyreren.

Meieriet jobber også for fullt med å redusere strømforbruket og dekker nå alt kjøle- og varmtvannsbehov med CO₂-varmepumper. Neste store prosjekt er å gjenvinne varmen fra vannet de slipper ut.

Høyanger er delt

Røros er ikke det eneste stedet som skiller seg fra naboene sine. Mens resten av Innlandet tilhører NO1, ligger Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå i Midt-Norges prisområde – selv om disse kommunene ligger mye lenger sør enn Røros.

I vest går prisskillet grovt sett langs Sognefjorden, definert av kraftledningen mellom Høyanger og Sogndal, nord for fjorden. Men:

– Høyanger kommune er delt sør og nord for Sognefjorden. I tillegg ligger den østligste delen av Høyanger nord for Sognefjorden (Nesset) bak Sogndal stasjon og er dermed en del av NO5. Det gjelder også Vik, Balestrand og Luster, sier kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett.

Han tar også forbehold om at også enkelt-kunder kan avvike fra hovedregelen.

– Fem prisområder er nødvendig

Også i Sverige finner vi de samme prisforskjellene mellom nord og sør. Sverige er delt i fire prisområder, Danmark i to, mens Finland er ett stort prisområde. Det siste er ikke aktuelt for Norge, ifølge Statnett.

– Hadde alt vært ett prisområde i Norge med flaskehalser i strømnettet, ville vi utnyttet ressursene dårligere og hatt en strømpris som ikke speiler hvor det er ressurser og hvor det er stort behov, sier Christer Gilje i Statnett til NRK.

Statnett sier at én prissone for hele landet ville ført til dyrere strøm, totalt sett, fordi strømprisen settes ut fra prisen til det dyreste kraftverket i området. Med én prissone ville det dyreste kraftverket i landet satt prisen for hele Norge, noe det ikke gjør i dag.

I dag er det ikke nok kapasitet i strømnettet til å utjevne alle forskjellene mellom prisområdene. Statnett har planer om å knytte nord og sør bedre sammen, men det vil trolig ha størst virkning på prisene i nord.

Statnett skriver på sine nettsider at de ikke venter at prisforskjellen vil være så stor over tid som den er nå.