Her er oljefeltene med størst CO2-utslipp

Utslippene fra oljebransjen ble i fjor redusert med 4,7 prosent. Det skyldes i stor grad videre elektrifisering av sokkelen. I alt får nå 39 felt på sokkelen kraft fra land.

Bransjen ligger likevel ikke an til å nå klimamålene. Til tross for det, er det bare ett gjenværende prosjekt for elektrifisering av norsk oljeutvinning.

Og de største utslippspunktene på sokkelen er i stor grad felt som fortsatt drives med gasskraft.

Aller størst er Statfjord-feltet i Nordsjøen, med et utslipp på 755.000 tonn CO₂ i fjor.

Liste over de største utslippspunktene på sokkelen lenger nede i artikkelen. Tallet i parentes bak feltnavnet indikerer nummer på lista.

Får effekt i år

Forbrenning av gass for å produsere energi på plattformene er den desidert største kilden til utslipp. Å bytte ut dette med strøm, er dermed det mest effektive tiltaket for å redusere utslipp fra sokkelen.

Av de femten største utslippspunktene på sokkelen, er det to felt, Sleipner (7) og Troll (6), som er koblet på kraft fra land. Sleipner ble koblet på strøm i fjor, og utslippene fra feltet vil trolig være lavere i år enn de var i fjor, når tiltaket får full effekt.

Plattformen Troll A har vært driftet med strøm siden oppstarten i 1996, og i fjor ble også Troll B og Troll C delvis elektrifisert. Målet er at sistnevnte skal være fullelektrifisert i 2027. Også her vil utslippene trolig synke i år.

I tillegg pågår det utbygging av kraftkabel til Oseberg (2). Denne skal være klar til å plugges i mot slutten av 2027, og kan kutte utslippene fra feltet med 300.000 tonn CO₂ i året.

Snorre og Gullfaks blir i tillegg delvis forsynt med strøm fra den flytende havvindparken Hywind Tampen, men dette står for en forholdsvis liten del av energibehovet.

Noe lenger ned på listen skal Draugen (16) og Njord (22) i et samlet prosjekt få kraft fra land fra 2028. Det vil redusere utslippene med henholdsvis 200.000 og 130.000 tonn CO₂ i året.

Skrinlagte prosjekter

Det er ingen planer for elektrifisering av noen av de andre feltene med aller høyest utslipp i fjor. Dette ble klart etter at Equinor droppet to av de siste tre prosjektene for kraft fra land til sokkelen i oktober; Halten og Snorre. Da var prosjektene fra før kraftig nedskalert.

Årsaken skal være høye kostnader og kompliserte prosjekter.

Dermed blir det ingen kraft fra land til verken Åsgard (3), Kristin (11),

Heidrun (10), Skarv (9), Snorre (8), Gullfaks (5) eller

Visund (24)

.

For Ekofisk-området har det tidligere vært vurdert utbygging av havvind, for å forsyne Ekofisk (4), Eldfisk (12) og de tilknyttede feltene med strøm, men dette ble lagt vekk. Siden ble muligheten for å koble feltet på havvindparken Sørlige Nordsjø II, som er under utbygging, vurdert. Også her ble prosjektet vurdert som ulønnsomt, og dermed skrinlagt.

Samtidig har Okea valgt å legge bort prosjektet med å forsyne Brage (21)-feltet med havvind. De jobber likevel med å forlenge levetiden på feltet.

Det eneste gjenværende elektrifiseringsprosjektet på sokkelen er nå Balder (25), Grane (19) og Ringhorne

, men heller ikke her gis det noen garantier for gjennomføring.

12 av de 15 største

Equinor er operatør for 12 av de 15 største utslippspunktene på sokkelen i fjor.

Selskapet ligger nå an til å kutte utslippene med mellom 45 og 47 prosent kutt i utslippene i 2030 – bedre enn bransjen som helhet, men fortsatt ikke nok til at de når klimamålene på 50 prosent.

– Vi er jo ikke fornøyd når vi ikke når målene våre. Men når vi ikke målene våre på en lønnsom måte, så kan vi ikke nå målene, har konsernsjef Anders Opedal tidligere uttalt til TU.

Han sa samtidig at Equinor skal jobbe videre for å ta ned utslippene der det går.

– En stor del av forbedringene vi har gjort, har kommet på energieffektivisering. Vi har blitt mye mer effektive på hvordan vi bruker energien offshore.

Samtidig er det ett tiltak han ikke vil ta i bruk.

– Vi planlegger ikke å stenge ned produksjon for dette.

Ingen havvind

Ekofisk- og Eldfisk-operatør ConocoPhillips påpeker at de har kuttet betydelige CO₂-utslipp for feltene samlet, fra 1,1 millioner i 2005 til omkring 800.000 i år.

Selskapet jobber med videre planer for energioptimalisering, som kan redusere utslippene ytterligere, ned mot 700.000 tonn innen 2031, opplyser kommunikasjonsdirektør Elisabeth Fiveland til TU.

– Dette har skjedd samtidig som vi har satt i gang driften av nye prosjekter som Tommeliten A og Eldfisk Nord, påpeker hun.

Utslippsreduksjonene vil da likevel ikke bli mer enn 36 prosent, mot det vedtatte målet på 50 prosent.

Beslutningen om å ikke del-elektrifisere Ekofisk-området, med tilkobling til den planlagte havvindparken Sørlige Nordsjø II, ble tatt etter omfattende studier.

– Disse konkluderte med at prosjektet ikke ville være økonomisk bærekraftig, som følge av betydelige kostnadsøkninger og svært komplekse og omfattende feltmodifikasjoner på Ekofisk og Eldfisk, utdyper Fiveland.

To uten strøm

Aker BP la selv vekk elektrifisering av Skarv via Halten-prosjektet for en stund tilbake, på grunn av høye kostnader.

I tillegg var Skarv et komplekst prosjekt å gjennomføre, blant annet fordi dreieskiven som skipet roterer rundt, skaper det administrerende direktør, Karl Johnny Hersvik, beskriver som en snelleeffekt som gir floker.

Hersvik har tidligere påpekt at de har levert på målene om utslippskutt for selskapet, og at det kommer flere tiltak før 2030. Det neste er å stenge ned produksjonen på Ula (23)-feltet innen 2028.

– Når det er gjort, har vi to FPSO-er igjen som ikke fullelektrifisert, Alvheim (18) og Skarv. Disse har vi kommet til at det ikke er formålstjenlig å elektrifisere, sa han.

Hersvik opplyste at selskapet også jobber metodisk med andre metoder for å redusere CO₂-utslipp, som energieffektivisering med algoritmer som styrer energibruken.

«Til å leve med»

Oljebransjen står for omkring en fjerdedel av de norske utslippene, og var i fjor på 11 millioner tonn CO₂.

For å nå klimamålene for 2030, må det tallet ned på 6,8 millioner tonn CO₂. Det ligger de nå ikke an til å klare.

Slik det ser ut nå, vil oljebransjen kun kutte 35 prosent av utslippene, ifølge tall fra Energidepartementet. Målet er 50 prosent.

Det har energiminister Terje Aasland (Ap) uttalt at er «til å leve med».