«Hard brexit» kan skape trøbbel for ny kraftkabel til Skottland

Om kun kort tid kommer NVE med sin anbefaling til regjeringen om hvorvidt de bør tillate byggingen av en ny kraftkabel mellom Norge og Skottland, Northconnect.

Saken har vært på høring, og i høringssvaret fra Statnett påpekes det at «brexit skaper usikkerhet om handelsløsninger for mellomlandsforbindelser til Storbritannia».

«Usikkerheten rundt hvilke rammebetingelser som vil gjelde for handel med kraft over landegrensene er stor», skriver Statnett.

De skriver også at «alle aktører må forberede seg på muligheten for at EUs regler for energimarkedene ikke vil gjelde i Storbritannia når landet blir et såkalt tredjeland fra 29. mars 2019».

• Vurderer kabel nummer åtte: Her er Norges strømkabler til utlandet (TU Ekstra)

– Hard brexit vil påvirke europeisk krafthandel

12. mars skal de britiske folkevalgte stemme over et nytt forslag til en EU-avtale. Sier de nei, kan Storbritannia stå overfor en «hard brexit» uten en avtale med EU.

Dette scenarioet reiser tre spørsmål i Statnetts høringssvar:

• Vil mellomlandsforbindelser få delta i de europeiske løsningene for spot- og intradaghandel?
• Vil mellomlandsforbindelser kunne delta i det britiske kapasitetsmarkedet?
• Vil det innføres grensetariffer?

– En hard brexit vil påvirke europeisk krafthandel, fastslår Bente Hagem, leder for paraplyorganisasjonen for sentralnettoperatører i Europa (Entso-E) og europadirektør i Statnett.

• North Sea Link: Verdens lengste sjøkabel starter i en liten bygd på Vestlandet

Mindre flyt, høyere strømpris

Både Statnett og Entso-E frykter at en hard brexit kan føre til at Storbritannia nektes å delta i de europeiske løsningene for krafthandel.

– EU-kommisjonen har informert oss om at nettselskapene må være forberedt på at dette kan skje, worst case. Dagens restriksjoner på handel mellom Sveits og EU gir en pekepinn på det som kan komme, sier Hagem.

I dag foregår krafthandelen i Europa som en auksjon, hvor kapasitet og pris bestemmes i én operasjon («implisitt auksjon»). Uten en brexit-avtale kan Storbritannia måtte gå over til en to-trinns-løsning hvor kapasiteten auksjoneres først og kraftflyten i en egen budrunde etterpå, slik Sveits gjør det i dag.

Asbjørn Høivik, direktør for forretningsutvikling i Northconnect, er forberedt på at handelen kan bli mer komplisert ved en hard Brexit.

– Det kan bli mindre flyt på kablene, men det vil antakelig kompenseres av høyere pris i Storbritannia. Dermed blir det økte prisforskjeller mellom Norge og Storbritannia, som igjen gir økt inntekter på kabelen, sier Høivik.

• Northconnect: Rødt vil stanse omstridt kabel mellom Norge og Skottland

«Mulig høyere kostnad for kundene»

Også Irlands reguleringsmyndighet for energi (CRU) går ut fra at Brexit vil gi mer friksjon i handelen mellom Storbritannia og landene de har kraftkabler til:

«Handelsfriksjon vil føre til mindre effektiv handel, mindre effektiv bruk av kablene og større prisforskjeller, og dermed mulig høyere kostnad for kundene», skriver CRU i en rapport om Greenlink, en planlagt kabel mellom Irland og Wales.

Høivik er forberedt på at en «no-deal» hard brexit vil medføre en litt mindre effektiv auksjonsform, men tror likevel at man kan få til gode ordninger.

– Sveits er ikke en del av det integrerte kraftmarkedet og har heller ingen handelsavtale for strøm, men det er likevel betydelig krafthandel mellom Sveits og nabolandene. Også britiske myndigheter er svært opptatt av at handelen skal skje mest mulig effektivt, sier Høivik.

• Omstridt kraftkabel: Kan bli den mest lønnsomme noensinne

Kan miste inntektskilde

En annen risiko er at britiske myndigheter kan stenge for utenlandskablenes mulighet til å få støtte som kapasitetstiltak.

– Storbritannia åpnet for dette etter påtrykk fra Europakommisjonen. Dersom EUs statsstøtteregler ikke lenger gjelder, kan det tenkes at Storbritannia fjerner muligheten for at slike selskaper å konkurrere, og en mulig inntektskilde faller bort, sier Merethe Dotterud Leiren, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Men Høivik sier at dette ikke er avgjørende for lønnsomheten til Northconnect, selv om den selvsagt svekkes noe dersom mellomlandskabler ikke får delta i dette markedet.

– Det er ikke noen signaler fra britiske myndigheter om at mellomlandsforbindelser skal utelukkes fra dette markedet. Alle har interesse av å opprettholde dette, sier Høivik.

• Tørkeåret 2018: Snø- og bresmelting holdt kraftproduksjonen oppe

Storbritannia kan sette nye avgifter

Hvis Storbritannia blir et tredjepartsland i krafthandelssystemet, vil det bli pålagt en perimeteravgift på mellomlandsforbindelser, som Statnett får ansvaret for å betale inn. Avgiften skal dekke kostnader ved å være et transittland for kraft.

«Etter vår vurdering bør eierne av NorthConnect pålegges å dekke denne kostnaden. Vi vil også påpeke at det er en risiko for at britiske myndigheter kan innføre en grensetariff», skriver Statnett i sitt høringssvar.

En slik avgift vil i også kunne påvirke Statnetts egen kabel til England, North Sea Link (NSL).

• Skal investere massivt i vind, sol og vann: Statkraft kjøper vindkraft i Irland

Vil trappe opp arbeidet

Høivik i Northconnect frykter verken at kapasitetsmarkedet eller nye avgifter vil velte lønnsomheten i prosjektet.

– Storbritannia blir ikke et transittland for norsk kraft, så vi skal uansett ha laveste sats. Dessuten er satsene på et såpass beskjedent nivå at selv om det innføres perimeteravgift, slik Statnett beskriver, vil ikke dette ha vesentlig betydning for lønnsomheten, sier Høivik.

– Kan disse faktorene tilsammen påvirke lønnsomheten så mye at en hard brexit kan sette en stopper for Northconnect?

– Northconnect og NSL er de aller mest lønnsomme forbindelsene til Storbritannia, så det finnes ikke grunnlag for å hevde dette. Dersom Statnett hadde vært reelt bekymret ville nok NSL blitt utsatt, slik forbindelsene til Frankrike har vært av den franske regulatoren CRE. Arbeidet med NorthConnect blir trappet opp med sikte på å få prosjektet realisert så raskt som mulig, sier Høivik.

Slutt på penger fra EU-fond

Fremtidige kabel-prosjekter til Storbritannia kan også miste muligheten til å få EU-støtte fra et fond som støtter «Projects of Common Interest». Britiske mellomlandsforbindelser har totalt fått 70 millioner euro fra dette fondet, hvorav 10,5 millioner euro gikk til NorthConnect.

Siden Northconnect fikk støtte via Storbritannias EU-medlemskap, ville Brexit skapt problemer dersom prosjektet skulle søkt i dag. Men nå er EU-pengene brukt opp og innrapportert, og Asbjørn Høivik sier at prosjektet ikke hadde håp om å få mer EU-støtte.

Statnett ønsker ikke å utdype sitt syn ut over det de har skrevet i høringssvaret til NVE. NVE ønsker heller ikke å kommentere saken, fordi er i sluttbehandlingen av konsesjonssøknaden for Northconnect.