Har startet opp fabrikken som lager miljøvennlig kull

Fossilt kull er en miljøversting. Men etter et snart 300 år med industrielt bruk er det veldig vanskelig å bli kvitt det billige råstoffet som mer enn noe annet fyller opp atmosfæren med CO₂. Kull er den skitne bidragsyteren til elektrisk energi og en viktig komponent i alle slags industrielle prosesser.

Et bedre alternativ er biobrensel, som trekull, trepellets, eller rett og slett ved. Eller fra nå av: norske Arbaflame sitt alternative biokull, Arbacore. Det er en form for trepellets, men bearbeidet slik at det minner om fossilt kull og har omtrent de samme egenskapene.

Snart startklar

Arbaflame-fabrikken på Grasmo utenfor Kongsvinger er nå ferdig og har testprodusert en stund. Nå er alt klart til full produksjon etter sommeren. Men dette er bare en begynnelse. Planene er store for å produsere veldig mye mer, og på flere steder.

– Jeg tror Arbaflame nå har en teknologi som kan spille en viktig rolle i Europas energimiks. Vi trenger baselast om natten i tillegg til all den nye sol- og vindkraften som bygges ut. Infrastrukturen som er basert på kull er allerede til stede og den kan vi bruke til å produsere strøm og varme. Det gjør vi best gjennom anlegg bygget for såkalt CHP – Combined Heat and Power, sier adm. direktør i Arbaflame, Bjørn Halvard Knappskog.

Ambisjonene er det ingen ting å si på. Om fem år er målet å produsere en million tonn Arbacore. Det skal de ikke gjøre alene. Nå skal de skaffe produksjonspartnere i ulike land, men de vil selv eie mer enn 50 prosent av de nye partnerne.

Ny industri

Det viktigste nå er at vi har ti års utvikling bak oss og har bygget opp veldig mye kunnskap. Ikke minst om hva tradisjonelle kullbaserte kraftverk trenger for å bli miljøvennlige. Ingen kan konkurrere med den innsikten vi har som vi nå realiserer igjennom fabrikken utenfor Kongsvinger, sier han.

– Den store forskjellen mellom vårt produkt Arbacore og trekull er at vi ikke bruker pyrolyse i prosessen. Dette er en mer kompleks prosess, men en som gir mer verdifulle produkter, sier VP for salg og forretningsutvikling, Eirik Haugen.

Han viser til at det å brenne et tonn kull gir opp imot tre tonn CO₂. Det gjør Arbaflame til det han kaller en «gamechanger».

Sagspon

Råmaterialet til Arbaflames nye fabrikk er sagspon de får fra seks sagbruk. Tre norske og tre svenske skal levere 150 000 tonn spon årlig. I utgangspunktet har det et fuktighetsinnhold på 50 prosent. Sagsponet blir bearbeidet i en reaktor sammen med damp slik at temperaturen stiger til over 200 grader. I tillegg øker trykket kraftig.

Så reduseres trykket brått. Da eksploderer de varme og fuktige trykksatte trefibrene og blir til et pulver. Når massen hentes ut fra reaktoren går den inn i en syklon som skiller biomassen fra dampen. Biomassen er råstoffet som blir komprimeres og ekstruderes til Arbacore. Det er et mørkt, hardt produkt som, i likhet med fossilt kull, tåler å lagres utendørs i regn.

Dampen fra reaktoren avgir varmen i en prosess med varmeveksling så den kan gjenbrukes. Når temperaturen synker, kondenserer vannet og tappes av. Men vannet er ikke alene. Her blir det igjen en blanding av ulike biokjemikalier. Disse skilles ut og går inn i en destillasjonsprosess som separerer ut ulike fraksjoner. De blir til metanol og ikke minst til furfural, som er en fleksibel bioolje som kan brukes til flere ulike produkter. furfural, skal eksporteres til en kunde i Belgia som vil bruke det til et bindemiddel, til impregnering og til andre produkter.

– Selv om Arbacore er en verdifull erstatning for fossilt kull, og oppnår en god pris på de 70 000 tonnene de produserer årlig, er salgsprisen på furfural rundt åtte ganger høyere. Vi skal produsere rundt 1500 tonn årlig og vi oppnår fra 1 500 til 2 000 euro per tonn. De kjemikaliene vi produserer utgjør rundt 1/3 av verdiskapningen på fabrikken. Målet er å jobbe videre med prosessen slik at kjemikaliene kommer opp i 2/3 av verdien.

Prosessen gir også en strøm av biogass. Den genererer en strøm på 0,7 MW over 7500 timer i året som gir en energiproduksjon på 5 GWh per år. Både produksjonen av metanol og biogass brukes i prosessen til tørking og varme i andre prosesstrinn.

Mer skogsavfall

I starten vil all produksjonen være basert på sagflis, men prosessen skal utvikles slik at den kan ta imot et mye større omfang av råmaterialer. Det er et stort potensial for å ta imot annet skogsavfall som topper og greiner og ikke minst halm, avfall fra sukkerørproduksjon og andre restprodukter fra landbruk. Spesielt sukkerrør er et interessant råstoff fordi det er et høyt restinnhold av sukker som blir til biokjemikalier.

– Det er veldig mange kilder til biobasert karbon. Bare i Maine i USA hvor de har lagt ned det meste av papirindustrien er det to millioner tonn virke tilgjengelig årlig. I mange tilfeller er avfall fra jordbruket et problem som brennes opp for å bli kvitt det. Prosessen vår kan justeres for å ta imot veldig mye av dette og skape verdier i stedet, sier Knappskog.

– Vi skal bygge mange slike fabrikker i flere land. Vi vil etablere samarbeid, men vi skal være majoritetseiere. Arba 2 og 3 er allerede underplanlegging i Sverige og Nederland. Begge blir større enn fabrikken i Kongsvinger og skal produsere rundt 100 000 tonn Arbacore hver. Vi har åtte ingeniører som jobber med teknologien og som skal planlegge fabrikker, sier han.

Det kan høres ambisiøst ut for et lite selskap å produsere 270 000 biokull årlig, men sammenliknet med den fossile varianten som det produseres rundt 7 milliarder tonn årlig av er det en dråpe i havet.

Arbaflame ønsker ikke bare å erstatte kull til strømproduksjon. De vil også inn på et mer krevende marked som industrivarme. Det gir bedre priser og ifølge Haugen skal det gi selskapet overskudd allerede fra neste år.

Prosessen de har utviklet er patentert og de søker om tilleggspatenter for å sikre rettigheten til annen teknologi de har utviklet.