Har planer om nytt gasskraftverk i Finnmark

– Vi ser på bruk av gass, hydrogen eller ammoniakk for å levere balansekraft, eventuelt også mer stabil kraftforsyning, inn på nettet i Finnmark.

Det sier Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen, gründer og sjef i Horisont Energi. De ønsker å bygge ammoniakkfabrikk og CO2-lager utenfor Hammerfest i Finnmark. Og nå også kraftverk:

– Vi planlegger en stor ammoniakkfabrikk og et stort lager der oppe, som kan være basis for et slikt kraftverk. Vi har også CO2-lagring, så det skal være utslippsfri, stabil kraft til nettet, sier Eidesen.

Snakker med kraftselskaper

Planene kommer altså kort tid etter at Equinor har fått tillatelse til å legge ned sitt gasskraftverk på Melkøya, fem mil unna, og erstatte det med kraft fra nettet.

Horisont Energi ønsker imidlertid ikke å drive kraftverket selv, men å selge brennstoff til det.

– Vi snakker med andre aktører, både kraftselskaper og andre typer selskaper som har interesse av å levere kraft i den regionen. Det blir snakk om et konsortium som kan utvikle det kraftverket, sier Eidesen, som ikke vil gå ut med noen navn ennå.

Det har vært snakk om å pålegge oljeselskaper å skaffe strøm til egen elektrifisering, blant annet gjennom havvind. Men verken Horisont Energi eller Equinor vil kommentere om Equinor er en aktuell partner i prosjektet.

Pressetalsperson i Equinor, Gisle Ledel Johannessen, sier til TU at de er «positive til alle initiativ som kan bidra til å styrke kraftsituasjon i regionen».

Kan komme i tide til Melkøya

I august ga regjeringen Equinor tillatelse til å elektrifisere gassanlegget på Melkøya, men tidligst i 2030 på grunn av den stramme kraftsituasjonen. Equinor kan bli pålagt å la gassturbinene gå til 2033, noe som vil være kostbart.

– Rekker dere en slik tidslinje?

– Det burde absolutt være mulig, men det er opp til dem som skal bygge. Planen for Barents Blue inkluderer all infrastruktur, så dette handler bare om den ekstra modulen som skal til for å produsere kraft, sier Eidesen.

– Hvor stort kraftverk snakker vi om?

– Hvis det blir snakk om balansekraft, tenker vi 100-150 MW. Skal vi ha en kontinuerlig kraftleveranse, snakker vi 300-500 MW.

– Det blir kostnadseffektivt

I fjor var strømprisen i Finnmark i snitt rundt 25 øre/kWt. Statnett tror at prisen vil ligge på dette nivået også fem år fram i tid.

– Hydrogen og ammoniakk er dyrt. Vil et slikt kraftverk noen gang kunne lønne seg?

– De som skal bygge må vurdere valg av drivstoffkilde. Og balansekraft er noe annet enn en kontinuerlig leveranse. Det avhenger også av om brennstoff kjøpes på lange avtaler eller spotbasert. Men krafta blir mer kostnadseffektiv på grunn av de allerede etablerte hjelpesystemene. Vi ser betydelige synergier, så dette blir en marginalinvestering, sier Eidesen.

Horisont Energi planlegger nå første byggetrinn i Hammerfest, men har så langt ikke fått tilgang på nok strøm til å bygge de neste to trinnene.

Den nedskalerte fabrikken skal hente 45 MW fra nettet, mens selskapet skal produsere 70-80 MW til eget bruk fra hydrogen og spillvarme fra ammoniakk-prosessen.

– Skal et eventuelt gasskraftverk brukes til å realisere de to siste byggetrinnene?

– Det kan være aktuelt, men vi har fokus på det første trinnet og får ta resten senere. Vi kan jo uansett gjøre dette for oss selv, så det er ikke motivasjonen. Dette handler om å legge til rette for å håndtere det som skjer i regionen. Vi ser jo at mange vil ha kraft i nord, sier Eidesen.

Terje Aasland: – Interessant

Da regjeringen sa ja til elektrifisering av Melkøya, la de også fram et mål om å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som gassanlegget trenger (350 MW/3,6 TWh). Det har så langt vært snakk om vindkraft, i tillegg til å øke effekten i Alta vannkraftverk.

Terje Halleland (FrP) har spurt regjeringen om de også vil regne med Barents Blue-prosjektets mulighet til å produsere kraft av naturgass med CCS i det såkalte kraftløftet for Finnmark.

Olje- og energiminister Terje Aasland svarer at det er interessant at Barents Blue ser på muligheten for strømproduksjon til nettet ved hjelp av naturgass med CCS, men påpeker at det ikke foreligger noen forhåndsmeldinger eller konsesjonssøknader om et slikt gasskraftprosjekt.

– Vi har vært i kontakt med mange

TU har spurt Eidesen i Horisont om de har vært i kontakt med ministeren om planene sine. Han omgår spørsmålet:

– Vi har vært i kontakt med mange: Statnett og lokale kraftselskaper. Og andre aktører, inkludert politikere. Vi vil legge til rette for at dette kan skje, svarer Eidesen.

Statkraft avkrefter overfor TU at de er involvert i gasskraftprosjektet, og legger til at de har «forpliktet seg på at alle investeringer fremover utelukkende vil knytte seg til fornybare energikilder, ikke fossile».

Direktør i Hammerfest Energi, Gudrun Rollefsen, synes prosjektet er spennende, men sier at de ikke kommer til å være noen stor aktør i denne sammenhengen. Hammerfest Energi har i dag en svært liten egen kraftproduksjon.