Har boret ny brønn på Wisting-feltet

Sokkeldirektoratet melder at Equinor har boret en avgrensningsbrønn på Wisting-feltet i Barentshavet.

Hensikten med brønnen var å samle inn mer data om reservoaret og bergarten, for å bruke i den pågående evalueringen av funnet – og en eventuell utbygging.

Wisting ble utsatt i fire år fra slutten av 2022, etter at Equinor og partnerne så at kostnadene hadde økt og at det var usikre rammebetingelser for prosjektet.

Frem til det hadde planen vært å levere en utbyggingsplan før utgangen av det året.

Vurderer ulike konsept

Dersom Wisting-feltet blir bygget ut blir det det fjerde feltet i Barentshavet, og den nordligste feltutbyggingen på norsk sokkel. Da prosjektet ble tatt tilbake til tegnebrettet var kostnadene for utbygging økt til 104 milliarder kroner.

Utsettelsen ble møtt med jubel fra en rekke politikere og miljøorganisasjoner, som da trodde utbyggingen aldri ville bli noe av. Equinor har likevel fortsatt å jobbe med prosjektet.

I fjor høst fortalte selskapet at de vurderer ulike konsept og tekniske løsninger for å få et best mulig beslutningsunderlag for en feltutbygging.

– Sammen med partnerskapet jobber vi for å modne et lønnsomt og forsvarlig prosjekt for Wisting, som vil bidra med verdiskapning over tid i regionen, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen da til TU.

For brønnen som nå er boret opplyser Sokkeldirektoratet videre at det er utført omfattende datainnsamling og prøvetaking.

– Rettighetshaverne vil utføre omfattende analyser av de innsamlede prøver og data før betydningen for Wisting-utbyggingen kan fastslås.

Omstridt utbygging

Planen var før utsettelsen på bygge ut feltet med en rund flyter og en 340 kilometer lang strømkabel til land. Da var planen å rekke fristen til oljeskattepakken, og selskapet fikk kritikk for hastverk og mangelfullt arbeid fra flere hold, med Miljødirektoratet blant de skarpeste kritikerne.

Wisting-feltet ligger helt nord i de åpnede områdene i Barentshavet, 300 kilometer fra land.

Det er et svært omstridt prosjekt, av flere årsaker. Det skulle før utsettelsen ha en oppstart i 2028, med en levetid på 30 år. Det vil si langt ut over 2050, når verden skal ha netto null utslipp for å nå klimamålene.

I tillegg ligger det i et svært sårbart område, ikke langt fra iskanten og Bjørnøya, og i et område med mye sjøfugl hele året, som vil bli hardt rammet ved et eventuelt oljeutslipp. Blant det Equinor har fått kritikk for, er dessuten at beredskapsplanene for feltet ikke er gode nok.

Elektrifisering av feltet er omstridt i seg selv. I tillegg er det nødvendig med en ny kraftledning, som også trengs for å elektrifisere Melkøya, som nå er godkjent. Den vil bygges gjennom reinbeiteområder.