Han jakter på en forblåst småkraftbonde for å teste om vannkraft og vindkraft passer sammen

– Norge har en kjempeinteressant samvarians mellom vann og vind. Det er mest vind om vinteren og høsten, mens tilsiget av vann er motsatt. Det hadde vært gøy å finne et småkraftverk på et sted hvor det er bra med vind, og sett om vann og vind kan fungere godt sammen i mindre skala, sier Thomas Bjørdal, leder for Norsk vindenergisenter på Smøla.

Selv om vind er hans fagfelt var han denne uken invitert til Molde av Småkraftforeninga, som organiserer småskala vannkraftprodusenter.

Bjørdal håper at det blant deltakerne finnes noen som kan delta i et pilotprosjekt om å kombinere vann- og vindkraft. Men vedkommende må bo på et svært forblåst sted.

• IEA-rapport: Vind blir verdens største energikilde om mindre enn ti år

Trenger ujevn småkraft og sterk vind

– Mange føler at det blåser mye der de bor: 99 prosent av henvendelsene vi får er fra folk som bor på steder hvor det blåser mye - tror de. Men når vi ser på tallene finner vi som regel kapasitetsfaktorer langt under det som gjør det mulig. Du skal bo et sted hvor det blåser katter og hunder for at det skal være nok vind, sier Bjørdal.

I tillegg til nok vind, bør testpersonen ha utfordringer med uregulérbar vannkraft med lite produksjon i vinterhalvåret.

– Vi har undersøkt to kraftverk i Rogaland som hadde bra vind. Men det viste seg at de også hadde ganske god vannkraftproduksjon om vinteren... Jeg er ikke fra Rogaland, og ble gjort oppmerksom på at det ikke er så mye frost der, humrer Bjørdal.

• Jon Fredrik Baksaas, Statnett: Vindkraft kan bli vår neste Alta-debatt

Bønder lagde turbiner av traktordeler

I første omgang har et slikt prosjekt mest akademisk interesse. Men kan det også være et godt økonomisk prosjekt for en småkrafteier?

– Ja, hvis man ikke greier å levere store deler av året, men har en bra vindressurs, vil det kunne gjøre investeringen mer interessant. Men realistisk sett gjelder ikke dette mange med de lave strømprisene vi har i dag, sier Bjørdal.

For en vindmølle på 1 MW må man regne med en investering på 10-15 millioner. For mindre og eldre turbiner kan kostnadene bli lavere, særlig hvis man kan gjøre mye arbeid selv.

– Småskala vindkraft er en liten nisje i Norge, men ganske vanlig i våre naboland som ikke har vannkraft, sier Bjørdal.

Under oljekrisa på 1970-tallet skjøt energiprisene i været i Danmark, og danske bønder måtte skaffe seg billigere kraft. Dermed startet utviklingen av de første vindturbinene. Den første én-megawatts turbinen som fungerte, ble laget i samarbeid mellom danske landmenn og Danmarks Teknisk Universitet.

– De brukte traktorgir og sveiset selv. I USA jobbet NASA med den samme utviklingen, og mislyktes. Det var starten på det som i dag er vindkraftindustrien, som er en global næring i sterk vekst, forteller Bjørdal.

• Investerer tre milliarder: Tysk energigigant bygger ny vindkraft i Trøndelag

Bygger om gamle turbiner

Småskala vind, eller «gårdsvind», er utbygginger under 1 MW som ikke har konsesjonsplikt. Det finnes både husstandsmøller på noen få kilowatt, og større møller på 500-1000 kilowatt.

Da snakker man helt andre dimensjoner enn de gigantiske turbinene som reiser seg langs norskekysten i dag. Bare noen få leverandører lager nye turbiner, men det selges også gamle, ombygde turbiner som er gitt nye garantier.

– Er det noen som bruker dette i dag?

– Nei. Norge har lave strømpriser og selv om vi har bedre vind enn danskene, kommer småskala vannkraft bedre ut. Noen få bønder på Jæren og én i Trøndelag har prøvd, men det er ikke mye. Og skal vi være realistiske, kommer det heller ikke til å bli så mye.

• Vind i Norge: 15 av 18 nye vindkraftanlegg har utenlandske eiere