Gratis strøm i Sør-Norge og priskollaps i Nederland

Store deler av torsdag får Sørlandet og Østlandet negative strømpriser. På det meste får strømkunder betalt 22 øre for hver kilowattime de bruker.

Prisene i Nederland en enda lavere: Der får strømkundene betalt opptil 1,70 kroner per kilowattime.

Det er ikke første gang dette skjer, men vanligvis inntreffer fenomenet på solrike søndager, da mye industri er stengt og forbruket er lavt.

Billig kraft finner veien til kablene

– Det er faktisk vindkraft som bidrar mest i morgen, med mer enn dobling fra i dag til i morgen i noen kontinentale land. Solkraft kommer på toppen, og til sammen gir dette overproduksjon, sier Olav Botnen i Volt Power Analytics.

TU har tidligere skrevet at Nederland har bygget ut mye fornybar energi, særlig solenergi, de siste par årene. Derfor har landet overkapasitet svært mange dager i sommerhalvåret.

– Gode subsidieordninger spiller inn her. Det er per i dag ingen formål som kan bruke denne kraften, så da finner den veien til kablene inn til Norden, sier Botnen.

Oppvarmingsbehovet er borte i hele Europa, og i Norden har mange bedrifter tatt ned aktiviteten for sommeren.

Ikke mulig å spare på alt vannet

– På slike dager har vi glede av kabelen til Nederland. Strømmen derfra kan brukes å ta ned magasinuttaket i vannkraften, så dette er bra for oss forsyningsmessig, sier Botnen.

– Hvorfor sparer ikke produsentene enda mer på vannet, når de faktisk må betale for å levere strømmen ut på nettet?

– Det er ikke så lett å stenge ned alle steder. Noe tilsig kommer nedenfor magasinene og kan ikke nødvendigvis lagres. Noen elver er så lange at de kan ikke reguleres fra time til time. Og noen steder er det krav om minstevannføring, av hensyn til fisk.

Botnen nevner også at enkelte store fosser slippes fri om sommeren, av hensyn til turistene. Noen av disse har kraftproduksjon knyttet til seg.

Får betalt uansett

Også i Nederland fortsetter mange kraftverk å produsere strøm, selv når strømprisen er sterkt negativ. Dette har både tekniske, juridiske og økonomiske forklaringer:

• Noen solceller og vindmøller kan ganske enkelt ikke skrus av
• Av og til er det dyrere å kraftverket av og på enn å ha negative priser i noen få timer.
• Det kan være utrygt eller veldig kostbart å slå kraftverket av og på, fordi industri er avhengig av dampen fra kraftverket.
• Noen subsidier gir støttebeløp per produsert kilowattime, uansett kraftpris. Dette gjelder også enkelte kraftkjøpsavtaler.

– Noen andre må ta tapet

Når det er overproduksjon i kraftsystemet, må systemansvarlig myndighet betale for å få andre produsenter til å regulere ned sin produksjon. Slike motkjøp er kostbart.

– Når noen produserer for mye, må noen andre ta tapet, sier Botnen.

Han viser til at mange kjernekraft-selskaper må betale for det de mater inn når det er negative priser, siden de ikke kan rampe produksjonen raskt opp og ned.

– De prøver å stoppe det de kan. Men hvis de stopper helt, kan det ta noe slikt som 14 dager å få starte opp igjen. Derfor nøyer finske og svenske kjernekraftverk seg ofte med å halvere produksjonen på slike dager for å unngå negative eller svært lave spotpris-timer.