Gjenvinner varme fra eggene

I det 4300 kadratmeter store nullutslippsbygget som Norsk Kylling åpnet på Støren i Trøndelag i høst, skal de klekke 14,5 millioner slaktekylling i året. Nå er de inne i en seks måneders prøveperiode med full produksjon.

– Målet er å være verdensledende på dyrevelferd og miljøløsninger, ha en kostnadseffektiv produksjon og at vi skal bruke innovativ og markedsledende teknologi, sier Håvard Staverløkk, som er prosjektleder for byggeprosjektet.

Energiløsninger

Med 252 solcellepaneler på taket og 36 på veggene mot øst og vest skal de produsere 80.000 kilowattimer (kWh) årlig. I tillegg har de varmepumpe og et innendørs energilager på 1300 kWh i form av tanker med varmtvann. Men det mest spennende er likevel energien kyllingene skal bidra med selv.

– Når eggene begynner å avgi varme, er det mye å hente. Vi har estimert at hvert egg bidrar med 3 watt, og når vi skal ha minst 14,5 millioner egg i året, utgjør det en del energi. Vi tar opp varme fra eggene via radiatorer som står i rugemaskinene. Når lufta i rugemaskinene sirkuleres, varmes vannet i disse radiatorene. Det oppvarmede vannet sendes videre til en egen radiator som forvarmer vannet som brukes til ventilasjonsluft, sier teknisk leder Joar Staverløkk.

Om vinteren skal energien fra egg og kylling utnyttes så effektivt at de ikke vil ha behov for kjølemaskinen, fordi de får utnyttet all varmen fra eggene til oppvarming av bygget, mener Norsk Kylling. Om sommeren får rugeriet overskudd med varme, og da vil energien gå til kjølemaskinen, og varmen fra kjølemaskinen gå til energilageret. Vannet herfra brukes til renhold av produksjonslokaler og vaskemaskiner. Ventilasjonen reguleres automatisk etter fuktighet, trykk mellom hygienesoner og temperatur, og kjølesystemet reguleres etter utetemperatur og faktisk effekt fra eggene. I tillegg har de varmepumpe som leverer varme når det ikke er nok varme fra eggene.

Ny klekketeknologi

I det nye rugeriet har de installert den nye klekketeknologien HatchCare, hvor kyllingene får lys, vann og fôr umiddelbart etter klekking. Det skal gi mye bedre dyrevelferd, og Norsk Kylling er de første til å ta i bruk teknologien i Norge.

I krisesituasjoner er de til tross for flere energiløsninger og energilager nødt til å ha et nødaggregat fordi de må ivareta alle egg og kyllinger som er i bygget til enhver tid, også ved strømbrudd. De må ha full kontroll på temperaturen egg og kylling utsettes for i de 21 dagene de er på Støren før de overføres til gårdene for å vokse seg store nok til å slaktes og sendes ut i Rema 1000-butikkene.

For sikkerheten har de også en spesiell nettverkstopologi, med sentralisert datasenter i slakteri- og foredlingsanlegget som åpnet på Orkanger i oktober 2021:

– Vi er koblet sammen med Orkanger 70 kilometer unna via to separate fiberlinjer fra to ulike leverandører for å unngå nedetid. Da sparer vi kostnader på å kunne samle IT-kompetansen ett sted, samtidig som vi får økt sikkerhet for våre databaser og systemer, sier Håvard Staverløkk.

Og hva skjer så med eggeskallet og uklekkede egg? Alt restavfall fra rugeriet sendes til Ecopro på Verdal, som produserer biogass. Delfinansiert av Enova og Norsk Kylling har Gildset Biogass satt opp en ny fyllestasjon for biogass på Støren. Her kan Norsk Kylling fylle tanken med biogass fra egne eggeskall når de frakter Hubbard-kyllinger til fjøset.

Anlegget er bygget for en kapasitet på 30 millioner kyllinger i året, men foreløpig skal de holde seg på 14,5 millioner.

– Både på Støren og Orkanger kan vi øke kapasiteten betydelig, så her har vi tenkt bærekraftig og rigget oss for fremtidig vekst, avslutter Staverløkk.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2023