Gjenkraft bygger fabrikk for resirkulering av vindturbinblader

I dag blir de aller fleste turbinblader gravd ned eller brent opp, når de ikke lenger er i bruk. Årsaken er kort forklart at de lages i materialer som er vanskelige å gjenvinne.

Men i Høyanger ved Sognefjorden ligger en norsk bedrift som er verdensledende innen resirkulering av turbinblad.

Gjenkraft er nå i gang med å bygge en storskala fabrikk. Målet er en produksjonskapasitet på 2800 tonn årlig fra i år – og 5000 tonn i løpet av neste år. Fabrikken blir med det én av de første som resirkulerer blader fra vindturbiner i industriell skala.

De fullfører installasjonen i slutten av oktober, med plan om oppstart tidlig november.

– Det er raskt, og markedet er fortsatt umodent, men vi presser på for å få løsningen vår i full produksjon før resten av markedet kommer etter, sier Marcin Rusin, daglig leder i selskapet, til TU.

Selskaper som Vattenfall, Statkraft og Norsk Gjenvinning er allerede på kundelisten.

50.000 tonn avfall i 2030

Opp mot 90 prosent av en vindturbins masse er allerede resirkulerbar; stål, kabler, betong og andre kjente materialer, som det finnes etablerte metoder for.

Blant det siste som gjenstår er turbinbladene.

Innen 2030 er det ventet at Europa vil generere 50.000 tonn avfall – fra rundt 14.000 demonterte turbinblader.

I dag blir de fleste kasserte turbinbladene enten gravd ned, sendt til forbrenning eller malt opp og brukt i betong.

Gjenkraft har mål om å resirkulere opp mot 100 prosent av materialene og skal gjøre dem om til nye råvarer.

Mer effektiv prosess

Selve byggeprosessen har kun tatt noen måneder, men de har jobbet mot en oppskalering av driften i et par år.

Starten ble støtte fra EUs Horisont-program, hvor de er del av et prosjekt kalt Refresh. Her jobber de sammen med 11 partnere, for å nå målet om en komplett verdikjede for brukte turbinblader.

Tiden har de brukt på å videreutvikle teknologien og planlegge den nye fabrikken.

En av de store forskjellene blir overgangen til en kontinuerlig prosess. I dagens pilotanlegg resirkuleres turbinbladene i batcher, som er langt mindre effektivt.

– Dermed øker vi både kapasiteten og effektiviteten. Det gjør løsningen mer konkurransedyktig, spesielt sammenlignet med deponering eller forbrenning, påpeker Rusin.

Sitter igjen med nye råvarer

Prosessen er en flertrinnsbehandling, som starter med mekanisk forbehandling, der de forskjellige materialene først separeres og reduseres i størrelse, som forberedelse til den videre behandlingen.

Deretter kommer en flertrinns termisk behandlingsfase. Her blir materialet utsatt for kontrollert oppvarming under trykk og temperaturer, tilpasset sammensetning av materialer og den tiltenkte sluttbruken.

Dette følges av en etterbehandlingsprosess, der produktene blir sortert

og klassifisert i ulike grader av kvalitet.

Til slutt sitter de igjen med råvarer, hvor hovedproduktene er glassfiber og karbonfiber. I tillegg utvinner de syntetisk gass og olje.

– Målet er å unngå at turbinbladene havner i en søppelfylling, og dermed forbedre miljøavtrykket til komposittprodukter, ved å heller gjenvinne materialene. Ved å gjenbruke disse materialene, så reduserer man også behovet for nye råvarer, forklarer Rusin.

Han påpeker at Gjenkraft fra start har jobbet for at sluttproduktene er materialer det er etterspørsel etter, samtidig som de har jobbet med partnere for å promotere bruken av resirkulerte materialer.

Har kunder

En rekke kunder er alt på plass, med navn som Vattenfall, Statkraft og Norsk Gjenvinning allerede på lista. I tillegg jobber de med å få bekreftet avtaler med flere.

– Mens mange andre fortsatt utvikler sine løsninger eller har pilotprosjekter, har vi allerede kommersialisert vår prosess. Vi har avtaler om turbinblader til prosessering og vi har kunder til råvarene. Så dette er ikke lenger noe demonstrasjonsprosjekt, det er en fullt operasjonelt og kommersielt anlegg, understreker Rusin.

Han påpeker at det har skjedd en stor endring i industrien de siste årene. For bare få år siden var det laber interesse for resirkulering, mens det nå er noe alle aktører snakker om.

– Det er fortsatt ikke et modent marked, og det gjenstår fortsatt mye arbeid for å vise at dette fungerer, men interessen er der, legger han til.

Målet er å etablere flere fabrikker i Europa, med en samlet årlig kapasitet på 100.000 tonn i 2035.

Videre vil de også se på muligheten for å resirkulere annet avfall i kompositt.

Vil ha forbud

I 2021 gikk organisasjonen Wind Europe i bresjen for et europeisk forbud mot å dumpe brukte turbinblader på søppelfyllinger innen 2025. Målet var at 100 prosent skulle gjenbrukes eller gjenvinnes.

Målet med et forbud mot deponering var at det også skulle drive utviklingen av bærekraftig teknologi for resirkulering av komposittmaterialer.

Her hjemme har Fornybar Norge tidligere tatt til orde for at norske myndigheter stiller krav om resirkulering av vindturbinblader som har nådd enden av levetiden, og for et internasjonalt forbud mot nedgraving.

Det er fortsatt et stykke igjen, men håpet er at den norske fabrikken kan være et viktig steg mot dette målet.

– Det har vært krevende, men ikke teknisk umulig, å få resirkulert turbinbladene. Vi har hatt stor oppmerksomhet på dette, og det finnes løsninger, blant annet den hos Gjenkraft, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør produksjon og bærekraft, til TU.

Han påpeker at for å kunne få fart på de sirkulære verdikjedene, er det viktig å ha tilstrekkelige volumer til resirkulering, slik at det er mulig å kunne bygge bedrifter rundt dette.

Vanlig i Norge

Også i Norge er nedgraving av gamle turbinblader vanlig praksis.

– Det har vært vanlig metode i Norge og andre markeder. Næringen har arbeidet med å utvikle løsninger og ønsker tydelige krav om resirkulering, poengterer Galaaen.

Han sier videre at de sammen med WindEurope ber om et europeiske forbud mot å grave dem ned, men at dette ikke først og fremst handler om miljø, men å unngå sløsing av verdifulle ressurser.

Fornybar Norge mener slike krav må inn i forvaltningen, slik at det kan stilles krav i konsesjoner, og for at selskaper skal kunne prekvalifiseres til auksjoner, om at det skal finnes en plan for resirkulering av turbinbladene.