Gassnova-direktøren: – Månelandingen på Mongstad var en suksess

Arendalsuka:

– Månelandingen på Mongstad var en suksess.

Ordene tilhører administrerende direktør i Gassnova SF, statens foretak for CO2-håndtering, Trude Sundset.

«Månelandingen», oppkalt etter Jens Stoltenbergs famøse nyttårstale om fullskala CO2-håndtering, ble lagt ned av den rødgrønne regjeringen i 2013. Av Bellona ble beslutningen omtalt som den største politiske krasjlandingen noensinne.

– Bedre enn sitt rykte

CO2-fangst og lagring er nemlig det som ses på som den store redningen. For å redusere klimagassutslippene med 100 prosent, er det nå ganske så bred enighet om at det er karbonfangst og lagring som må til.

Hvordan kan da Gassnova-sjefen se på «krasjlandingen» som en suksess?

– Ja, jeg mener faktisk at månelandingen var en suksess, sier Sundset til Teknisk Ukeblad.

– Den er faktisk mye bedre enn sitt rykte. Det jeg legger i det, er at det var en veldig ambisiøs plan, og man pushet frem teknologi som ikke var helt ferdig, og man hadde en idé om et prosjekt, sier hun.

Sundset sier at det ofte i teknologutviklingsløp som ikke lar seg gjøre.

– Den gangen dreide det seg mye om kostnader. Kanskje det ikke var det riktige prosjektet. Men det vi fikk, det var teknologisenteret på Mongstad. Det er helt unikt, sier hun.

TCM, som senteret kalles, brukes nå mer og mer av internasjonale aktører. Ifølge Gassnova-sjefen valfarter det amerikanske selskaper dit for å teste ut teknologiene sine.

– Og dette internasjonale samarbeidet er utrolig viktig. Det er en global problemstilling. Da må det globalt samarbeid til, sier hun.

– Urettferdig og feil

Sundset registrerer at mange mener at Mongstad var «å kaste bort seks milliarder kroner».

– Det synes jeg er urettferdig. Og jeg mener det er feil. Vi brukte seks milliarder kroner på å bygge TCM. Og det er noe helt annet, sier hun.

Sundset peker videre på at senteret har en ekstremt viktig rolle i det internasjonale samarbeidet.

– Det finnes ikke noe annet anlegg i verden som tester fangstteknologien i så stor målestokk. Vi har veldig kompetente personer som har testet teknologi etter teknologi og danner seg en kunnskapsbase for å se hvordan man får flere og bedre teknologier. Vi tenker å utvikle TCM enda videre, sier hun.

Hva gjelder månelandingen som en suksess, sier hun at en svært viktig del av å utvikle teknologi, dreier seg om å ta risiko.

­– Hvis ikke det går galt i teknologiutvikling noen gang, da har du vært for lite modig. Alle som har drevet med forskning og teknologiutvikling vet at om du er så redd for ikke å lykkes, så tar du for lite risiko, rett og slett. Du må være villig til å ta risiko, og lære av de feilene man gjør, sier hun.

Freiberg: – Et bilde på at det ikke er noen quick fix

Under CCS-frokosten om bord på ærverdige M/S Sandnes, var også olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) til stede. Han fortalte også om viktigheten av CCS for å nå klimamålene i Parisavtalen.

Men han ønsket ikke å svare på om han var enig i Sundsets beskrivelse av månelandingen som en suksess.

– Jeg har ikke noe behov for å karakterisere det som har vært. Men lærdommen av det er å bygge stein for stein videre, sier han.

Han ønsker ikke å svare ja eller nei.

– Den såkalte månelandingen er et bilde på at det ikke er noen quick fix på CCS. Vi kan ikke vedta karbonfangst og lagring. Hadde det vært så enkelt som noen vil – at det bare er å vedta det – så hadde det blitt gjort for lenge siden, sier han.