Gassanlegget kan kutte 250.000 tonn CO₂ – men utslippene kan øke like mye

Gassanlegget Kårstø i Rogaland er blant de største utslippspunktene i Norge, og i flere år har man jobbet for å finne en løsning på utslippene.

Men operatør Gassco har nedskalert ambisjonene. De jobber nå for en løsning med elektrifisering av én kompressor og CO₂-fangst, som kan kutte mellom 250.000 og 300.000 tonn CO₂.

Samtidig er det ventet at utslippene fra anlegget vil øke om noen år, fordi mer gass kommer inn med høyere innhold av CO₂. Økningen kan bli på så mye som 250.000 tonn CO₂ årlig.

Det vil dermed spise opp mye av de planlagte reduksjonene, og utslippene vil fremdeles være omtrent på dagens nivå.

Randi Viksund, kommunikasjonsdirektør i Gassco, sier til TU at dette er snakk om to separate vurderinger, og at utslippskutt uansett vil bidra til reduserte volumer med CO₂ fra anlegget.

Nedskalert

I 2022 la Gassco vekk elektrifiseringsprosjektet de hadde jobbet med på Kårstø, fordi de så at det ville gi lavere utslippsreduksjoner og høyere kostnader enn ventet.

Da var planen å elektrifisere alle de fem gjenværende kompressorene, som fortsatt er drevet med gass. Det ville gitt en reduksjon på omkring 500.000 tonn CO₂ årlig.

I stedet for startet de arbeidet forfra igjen, med mål om å finne den beste kombinasjonen av utslippskutt, kostnader og strømforbruk. Da lå alt på bordet; elektrifisering av alt fra én til fem kompressorer, i tillegg til CO₂-fangst fra deler av anlegget.

Nå er det klart at løsningen de går videre med er CO₂-fangst og elektrifisering av én kompressor på 15 MW. De planlegger å ta et endelig konseptvalg i juni neste år, mens en investeringsbeslutning vil tas i 2026.

Løsningen kan altså redusere utslippene fra Kårstø med 250.000-300.000 tonn CO₂ per år. Anlegget hadde i 2023 et utslipp på 740.000 tonn CO₂.

Mer CO₂ inn

Men en ny problemstilling dukker samtidig opp. En rekke felt som leverer gass til Kårstø rapporterer i årene fremover å ha høyere CO₂-innhold i gassen enn tidligere.

Dette gjelder også enkelte nye felt, deriblant Yggdrasil-feltet, som er under utbygging i Nordsjøen. Feltet skal starte produksjonen i 2026.

For å kunne levere salgsgass med riktige kvaliteter, kan det bli behov for å fjerne CO₂ fra naturgassen. Det kan føre til at utslippene fra anlegget øker igjen – opp mot 250.000 tonn CO₂ i året.

Det er på grunn av denne gassen de ser muligheten for CO₂-fangst, som et alternativ til å brenne den.

Det er dermed stor sannsynlighet for at utslippene fortsatt vil ligge på omtrent samme nivå som de gjør i dag – selv dersom de gjennomfører utslippskuttene.

Har ikke egne klimamål

Viksund i Gassco påpeker at et gjennomført utslippskutt vil være absolutte volumer, og vil bidra til et redusert utslipp.

– Hvordan dette relateres til beslutninger om nye volum inn i det norske gasstransportsystemet, er separate vurderinger, påpeker hun.

Det er også stor usikkerhet rundt hvor store, nye volumer som vil komme inn de neste årene, og hvor store utslippsøkninger dette eventuelt vil gi. 250.000 tonn CO₂ er anslaget for det høye scenarioet.

Viksund påpeker at de også jobber med å finne og gjennomføre energioptimaliserende tiltak i anlegget. Det er allerede innført mindre tiltak på Kårstø som har redusert utslippene en god del.

Selv om Gassco er med i Konkraft, og deres arbeid for å kutte utslipp på sokkelen, har de selv ikke satt spesifikke klimamål for egen drift, verken for 2030 eller 2050. Oljebransjens mål er 50 prosent reduksjon i utslipp innen 2030 og ned mot 0 i 2050.

Utslippene til Kårstø var i 2005 i overkant av 1,1 millioner tonn CO₂, og er i dag rundt 740.000 tonn CO₂. Utslippene er dermed redusert med omkring 35 prosent i dag.

Statens beslutning

På spørsmål om Gassco selv er tilfredse med en løsning som kun ligger an til å opprettholde dagens utslippsnivå, viser de til at de er eid av den norske stat.

Kårstø igjen er eid av Gassled, hvor det nylig ble kjent at staten overtar fullt eierskap, og Gassco er operatør.

– Vi er satt til å bidra til en effektiv utnyttelse av ressursene på norsk sokkel. Våre oppgave er å gjennomføre studier og gjøre vurderinger slik at dette målet underbygges. Vi forholder oss til gjeldende rammebetingelser, påpeker Viksund.

Hun understreker at det er eierne av infrastrukturen som beslutter hvilke investeringer som skal gjøres i infrastrukturen.

TU har stilt de samme spørsmålene til Energidepartementet, og har også bedt dem svare på hvorvidt det burde være egne utslippsmål for Gassco og deres infrastruktur.

De ønsker ikke svare på spørsmålene.

I stedet for henviser departementet videre til Petoro. Petoro er forretningsfører for SDØE, altså statens eierandeler i oljebransjen, som inkluderer Gassled. Petoro viser tilbake til Gassco igjen.