Gartnere rammes av effekttariffer – billigere med gass

– Mange bedrifter velger å ikke bruke strøm i sommerhalvåret, fordi effektleddet i nettleia koster mer enn olje eller gass, sier nestleder i Norsk Gartnerforbund, Sidsel Bøckman.

Veksthus bruker lite strøm om sommeren, men trenger litt varme om natten for å håndtere fuktigheten i drivhuset. Og av og til litt vekstlys på gråværsdager.

– De få timene i juli og august kan koste veldig mye fordi man får så høye effektkostnader. Da er fossilt alternativet. Alle har reserver i tilfelle strømmen går, for eksempel en olje- eller gasskjele, sier Bøckman.

Flisfyring er vanskelig

Hun sier at flisfyring heller ikke er et godt alternativ om sommeren:

– Biokjelene er krevende å kjøre på lavlast, og fliskjelene er heller ikke så enkle å skru av og på, slik man kan med gass.

– Veksthusene vil gjerne erstatte fossilt brensel med strøm, men hvis man ønsker å elektrifisere denne næringen, må man gjøre strømmen konkurransedyktig, sier Bøckman.

Store forskjeller fra sted til sted

Et annet problem for gartnerne er at tariffene varierer fra sted til sted.

– Norge har veldig mange nettselskaper, og de har hver sin måte å innrette effekttariffer på. Vi ser at prisen per kilowattime er svært høy i perioder noen steder, men gartneriene konkurrerer jo i samme marked, sier Bøckman.

Hun sier at to nettområder tett i tett kan ha veldig ulike priser, og nevne tidligere sør- og nord-Trøndelag som eksempel.

NVE ønsker å endre nettleia, slik at også husstander må betale ut fra hvor mye effekt de bruker - altså hvor mye strøm de bruker samtidig. Mange nettselskaper har allerede denne prismodellen for næringskunder. De betaler gjerne gjerne ut fra den høyeste forbrukstoppen kunden har hver måned.

Kan hindre Enova-støtte

For industri som går på jevn effekt hele måneden, er dette et mindre problem. Men gartneriene har et atypisk forbruk, og betaler derfor mye for de få timene de bruker strøm om sommeren.

– Gartnere bruker strøm kanskje tre timer i døgnet om sommeren. I noen områder har man et effektledd i nettleia på 60 kr/kw. Delt på 90 timer i måneden, blir det 66 øre i effektledd. Med strømpris i tillegg, nærmer man seg oljepris, forklarer Anders Sand, energirådgiver i Norsk Gartnerforbund.

Han peker på at prisforskjellene også påvirker mulighetene for å få støtte fra Enova.

– Når man har veldig høy nettleie framstår det som veldig lønnsomt å spare strøm, og Enova støtter ikke lønnsomme prosjekt. Samme prosjekt kan komme svært ulikt ut i to nabokommmuner med ulik nettleie sier Sand.

Glad for NVEs forslag

TU har tidligere skrevet at effekttariff gjør hurtiglading ulønnsom på utkantsteder med stor helgetrafikk. Disse ladestasjonene har få, men høye, forbrukstopper som skal tjenes inn med relativt får kunder.

NVE har derfor foreslått å endre modellen, slik at effektleddet regnes ut fra det høyeste forbruket gjennom døgnet - ikke måneden. Da får ikke enkelttopper så store prisutslag. Gartnerforbundet støtter dette.

– Med månedsmaks hindrer man elektrifiseringen. Med med døgnmaks kan vi slå på lyset en regnværsdag eller bytte ut gassen med en elkjele, sier Sand.

Nettselskapene vil ikke endre

Kraft- og nettselskapenes bransjeorganisasjon, Energi Norge, ønsker derimot ikke å endre effekttariffen for næringskunder. De mener at en døgnmaks for næringslivet ikke vil gi like gode incentiver til å holde forbruket flatt.

– Da betaler ikke kundene for den kapasiteten de faktisk legger beslag på, og regningen skyves over på noen andre, sier Kristin Lind, direktør for nett i Energi Norge.

– Er det ikke betenkelig at mange ender opp med å bruke olje og gass?

– Det ønsker man ikke på sikt. Men her gjelder samme argument som for hurtigladestasjoner: Det er ikke riktig å belaste alle andre med den kostnaden et høyt effektforbruk har for nettet, sier Lind.

Hun sier at mange næringskunder også har kjøpt styringssystemer tilpasset en månedsmaks,og bør kunne fortsette med denne tariffen.

Synes at NVE er for radikale

Lind legger til at man kan finne en modell som slår heldigere ut for gartnerier, fordi de trolig bruker strøm på en tid der det er ledig kapasitet i nettet.

– Man kan legge på et påslag på tider der det er trangt, og gjøre det tilsvarende billigere når det er ledig kapasitet. Det kan man med små justeringer få til innenfor de modellene som foreslås, sier Lind.

Hun mener også at omleggingen fra å prise strømforbruk til å prise effektbruk, ikke trenger å være så radikal som NVE foreslår.

– Men i dag premieres de som utnytter nettet i korte tidsrom, men med høyt forbruk. Og det ønsker vi jo ikke, for hvis vi ikke greier å holde forbrukstoppene nede, øker behovet for nytt nett – og dermed kostnadene for alle, sier Lind i Energi Norge.