Fusjonsmaskin ligger foran skjema

Den gigantiske modulen er den sjette av totalt ni magnetmoduler som skal omringe og kontrollere plasmaen i reaktoren.

Sammen skal de ni modulene skape et vakuumkammer for fusjonsreaksjoner som ligner det som skjer i sola. På lang sikt skal det etter planen gi tilnærmet ubegrenset, trygg og miljøvennlig kraftforsyning.

Iter (International Thermonuclear Experimental Reactor) ligger i den franske landsbyen Saint-Paul-lès-Durance. Europeiske land står for nesten halvparten av finansieringen av reaktoren, mens Korea, Kina, USA, India, Japan og Russland finansierer resten.

To tredjedeler av kjernen i prosjektet er nå fullført, og i en melding fra Iter kaller direktør Pietro Barabaschi det et synlig bevis på at de gjør framskritt med å få fortgang i å sette sammen maskinen.

I 2024 meldte de om forsinkelser som forskjøv tidsplanen for testing av fullverdige fusjonsreaksjoner fra 2035 til 2039.

Kappløp

– Det er åpenbart at de har fått taket på det, sier Odd Erik Garcia, professor og leder for fusjonsenergiforskningen Fusenow ved Universitetet i Tromsø.

Han har tidligere beskrevet fusjonskraftforskning som et kappløp mellom EU, Kina og USA, der amerikanske CFS med Sparc-reaktoren har ligget i tet.

At Iter melder at de er foran skjema, kan tolkes som et innspill i kappløpet, mener han.

– Det blir ikke feil å si at CFS er den amerikanske deltakeren og at Iter er den europeiske. Samtidig er Iter et samarbeid mellom alle aktuelle land, så alle vil få innsikt i denne forskningen, sier han.

Forskningsreaktoren skal ikke produsere strøm til nettet, men EU planlegger å bygge en strømproduserende reaktor basert på Iter-forskningen. Fusjonskraft i stikkontakten skal etter planen bli tilgjengelig rundt midten av dette århundret.

Kraftige magneter

Hver av de ni modulene i reaktoren skal inneholde varmebeskyttelse og kjøling i tillegg til utstyr for å kontrollere plasmaen. I tillegg har hver modul to kraftige niob-tinn-magneter. Ifølge Iter måtte den globale produksjonen av slike magneter økes fra 15 til 100 tonn årlig i anskaffelsesperioden.

Operasjonen med å løfte modulen inn i maskinen tok om lag 30 timer og ble fullført på tirsdag denne uken.

Den nyeste modulen er den fjerde og siste som koreanske ingeniører har hatt ansvaret for å sette sammen. Resten av modulene har europeiske eksperter ansvaret for.

Innholdet i modulene må justeres til millimeterpresisjon, noe som gjør at man ikke bare kan gjenta samme prosess for hver av modulene.

– Vi fokuserer nå på å opprettholde fremdriften og plassere den siste sektormodulen innen midten av 2027, eller tidligere dersom forholdene tillater det, sier Iters konstruksjonsansvarlige Sergio Orlandi i pressemeldingen.

Ikke utdatert

Forsinkelsene som ble meldt i 2024, førte til at de anslåtte kostnadene til Iter økte med fem milliarder euro. Totalt er det offisielle budsjettet for prosjektet på om lag 25 milliarder euro (om lag 274 milliarder kroner).

En håndfull private selskaper melder at de vil produsere fusjonskraft før Iter. Blant annet har amerikanske Helion Energy kunngjort avtaler om å levere fusjonskraft til Microsoft innen 2028.

– Det kan tilsynelatende fremstå som om Iter er utdatert fordi det finnes private aktører som har kommet langt innen fusjonskraft, men Iter kommer likevel til å være viktig også for de private aktørene, blant annet for å finne løsninger for å lage tritium, sier Garcia.

Tritium og deuterium er brenselet i fusjonsreaktorene.