Frykter at småkraftprosjekter droppes med EUs grønne kriterier. Dette er de vanskeligste kravene

Fristen går snart ut for å foreslå endringer til EUs taksonomi, det vil si kriteriene for hvilke aktiviteter som skal regnes som grønne. Dette kan igjen påvirke prisen på lån og tilgangen på investeringer.

For vannkraftverk stilles følgende krav:

• At de ikke slipper ut mer enn 100 gram CO2 per kWt produsert gjennom levertiden (eller de må ha over 5 Watt kapasitet per kvadratmeter areal)
• Det må være vannføring i hele vassdraget
• Krav om toveis fiskepassasje
• Tiltak som hindrer at fisk drepes i turbinene

Frykter at småkraft legges i skuffen

Øystein Grundt, spesialrådgiver i Småkraftforeninga, tror at norske kraftverk vil oppfylle det første punktet, da tidligere analyser har vist utslipp langt under denne grensen.

Grundt mener at livsløpsanalyser for hvert kraftverk er både unødvendig og fordyrende, og frykter at kostbare dokumentasjonskrav hindre at småkraftverksprosjekter i det hele tatt settes i gang.

Grundt har hovedfag i hydrologi fra Universitetet i Oslo, og det er nettopp kravene om vannmiljø som bekymrer ham mest.

Han peker blant annet på kravet om at vassdragene skal ha forhold så nært opp til «jomfruelige» tilstander som mulig etter oppgraderinger og utvidelser.

Umulig å ikke ta livet av fisk

Et annet krav er høykvalitets fiskepassasjer og turbiner som ikke skal ta livet av fisk.

– Forslaget skiller ikke mellom verdifulle fiskearter og utbredte fiskeslag av begrenset verdi. Tolker man teksten bokstavelig, så skal ikke en eneste fisk omkomme i turbinen. Da må det bygges finmaskede grinder i inntaket til kraftverket, sier Grundt.

Tettere grinder betyr at inntaksarealet må bli større, slik at samme mengde vann kan komme gjennom. Det betyr store ombygginger og dyrere inntakskonstruksjoner.

– Det er ikke sikkert det er mulig alle steder, særlig ikke når et kraftverk har dypvannsinntak nede i magasinet, sier Grundt.

Strengere enn norske myndigheter

Han tror det også kan være vanskelig å imøtekomme krav om vannføring på hele den utbygde elvestrekningen eller sedimenttransport nedover i vassdraget.

– Om man tenker seg et senkningsmagasin med dyptliggende inntak, vil det neppe la seg gjøre å oppfylle disse kravene, mener Grundt.

Han peker på at dette er strengere enn vilkårene for å få konsesjon fra NVE, og at man dermed risikerer å sitte med en tillatelse som likevel ikke oppnår et grønt stempel etter taksonomien.

– Hvem skal kunne vurdere bedre enn fagmyndighetene om et tiltak er et miljømessig godt tiltak eller ikke, spør Grundt retorisk.

Han frykter at det til syvende og sist blir en internasjonal finansinstitusjon som skal vurdere om norsk vannkraft oppfyller de grønne investeringskriteriene.

Flere konsesjonsfrie kraftverk

Norge har også flere opprusting- og utvidelsesprosjekter uten konsesjoner. Blant annet ble utvidelsene av Lysebotn, Nedre Røssåga og Vamma ansett å ha så små konsekvenser at de ikke trengte nye konsesjoner.

– Men taksonomien krever at driften skal være i henhold til en tillatelse fra myndighetene. Det kan gi en situasjon der man ikke får godkjentstempel fra EU, selv om tiltaket er vurdert til å ha svært små miljøvirkninger, sier Grundt.

Han sier at mens EUs vanndirektiv kan gi unntak hvis samfunnsnytten er stor nok, er det ikke lagt opp til slik i taksonomien.

– Heller ikke for utbygde vassdrag der det å skaffe tilsvarende mengde ny fornybar energi vil innebære inngrep i andre områder.