energi
Fransk oljeselskap vant skattekrangel om Melkøya-investeringer
Totalenergies vant mot staten.
Franskeide Totalenergies Ep Norge, som eier 18 prosent av Snøhvit-gassen, saksøkte i fjor staten for å få gunstigere skattefradrag. Tidligere i juni møttes de i retten.
Skattekrangelen handler om hvorvidt investeringene de gjorde på Snøhvit i 2020 kommer inn under den såkalte koronaskattepakken til oljeindustrien. Oljeskattekontoret er helt uenig, men tapte saken.
Fredag kom dommen som opphever skattefastsettingen for oljeselskapet. Retten slår fast at investeringene på Snøhvit er omfattet av skattepakken.
I saken omfatter Snøhvit både Snøhvit-feltet og prosessanlegget på Melkøya.
Brant i 2020
2020 var et spesielt år for Snøhvit-feltet. Den 29. september brøt det ut en brann i luftinntaket til en gassturbin på Melkøya, som førte til at Hammerfest LNG var stengt helt frem til i vår.
Brannen tok åtte timer å slukke, og førte til store skader. Reparasjon av skadene tok 605 dager, 22.000 komponenter måtte sjekkes og 180 kilometer med elektriske kabler byttes ut.
Totalenergies vil ikke svare på hvor mye de har investert i Snøhvit i 2020 eller om investeringene er knyttet til brannen.
– Vi har ikke noen kommentarer i saken utover at det selvfølgelig er gledelig å se at vi fikk medhold, skriver Henning Eide, kommunikasjonsdirektør i Totalenergies.
Endret loven på grunn av Snøhvit
Petroleumskatteloven gjelder egentlig ikke for innretninger på land, slik som Snøhvit LNG på Melkøya. I 2002 bestemte Finansdepartementet likevel at anlegget på Melkøya er omfattet av petroleumsskatteloven.
I følge petroleumsskatteloven paragraf 3 b andre punktum, kan investeringer avskrives over seks år. Men da Snøhvit skulle bygges ble det lagt til et tredje punktum – Snøhvit skulle få lov til å avskrive investeringer over kun tre år.
Men så kom koronaen, og Stortinget vedtok enda gunstigere oljeskatteregler, petroleumsskatteloven paragraf 11. Nå kunne oljebedrifter avskrive investeringer umiddelbart. I tillegg økte friinntekten til hele 24 prosent.
Det vil si at hvis man investerer 1 milliard, får man 1 milliard pluss 240 millioner i fradrag.
Totalenergies fradragsførte selskapets investeringer på Snøhvit for året 2020, men Oljeskattekontoret var uenig i at paragraf 11 omfattet Snøhvit, og forlangte mer skatt. Skattetaten vil ikke svare på hvor mye skatt det er snakk om og viser til taushetsplikten.
Sentralt i regjeringsadvokatens argumentasjon var et skriftlig svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra SV.
«Equinor må i gang med tiltak for å bedre sikkerheten på Melkøya [..] Hvordan vil disse tiltakene bli ført? Vil de kunne dra fordel av de midlertidige endringene i petroleumsskatten?», lød spørsmålet fra SVs fraksjon i Finanskomiteen.
«De midlertidige lovbestemmelsene om direkte utgiftsføring gjelder utgifter som avskrives etter petroleumsskatteloven paragraf 3 b annet punktum, dvs. investeringer som avskrives over 6 år. Investeringer som er omfattet av paragraf 3 b tredje punktum (Snøhvit) faller dermed utenfor de midlertidige reglene», svarte Finansdepartementet.
Mulig saken ankes
Staten er videre dømt til å betale over 400.000 i sakskostnader. Oljeskattekontoret vurderer nå om dommen skal ankes.
– Oljeskattekontoret er uenige i rettens begrunnelse og vil ta stilling til om dommen skal påankes innen ankefristen i september, skriver advokat Ida Thue fra Regjeringsadvokaten, i en e-post til TU.
TU har bedt Finansdepartementet kommentere dommen.
– Finansdepartementet mener at petroleumsskatteloven paragraf 11 ikke gjelder for investeringer på Snøhvit som omfattes av det tidligere statsstøttevedtaket, skriver Finansdepartementet via e-post.
På spørsmål om investeringer grunnet brannen på Melkøya vil dra nytte av koronaskattereglene svarer Skattetaten følgende:
– Generelt kan det sies at den skattemessige behandlingen av kostnader til reparasjoner etter brann vil bero på om kostnadene er aktiveringspliktige, eller om de skal utgiftsføres som vedlikehold.
Verken den ordinære petroleumskatteloven eller korona-endringen i loven gjelder vedlikehold.
– Aktivering kan imidlertid bli aktuelt blant annet dersom skadene er så omfattende at hele driftsmidler må skiftes ut, skriver Skatteetaten.
TU har tidligere skrevet om de store skadene etter brannen på Melkøya.