Fra tirsdag skal kraftnettet kjøres hardere: Strømprisen vil øke i Midt- og Nord-Norge

– I nord har det ofte vært lavere pris og høyere kraftoverskudd. Nå får vi fraktet mer kraft sørover. Det resulterer i at prisene i Nord og Midt-Norge øker noe, mens prisene i sør blir lavere, sammenlignet med dagens modell, sier Peer Østli, konserndirektør for systemdrift i Statnett.

Fra tirsdag 29. oktober skal kraftnettet i hele Norden kjøres på en ny måte – kalt flytbasert markedskobling– som gjør at man vil få mer kraft inn i nettet.

– Uhorvelige beløp er investert i nettet, så vi bør optimalisere utnyttelsen av det, sier Østli.

Øker mest i Midt-Norge

Når Statnett nå vet mer om hvor mye komponentene tåler, kan de frigi mer kapasitet uten at det går ut over driftssikkerheten.

– Det blir mer databasert og presist enn det som er gjort til nå. Systemoperatørene må i mindre grad gjøre antakelser om flyt og produksjonsretning, sier Østli.

De siste 16 månedene har de to systemene kjørt parallelt i en digital tvilling. Det har vist at man får plass til mer kraft i nettet, og at prisene mellom budområdene blir likere.

I snitt vil prisen øke mest i NO3, som er Midt-Norge fra Sognefjorden til og med Nord-Trøndelag.

Drar inn strøm fra Sverige

I snitt for hele landet, vil strømprisen gå litt ned, ifølge Statnett. Prisene vil også bli litt flatere; ikke like høye priser i høyprisområdene om vinteren, og ikke like negative priser om sommeren.

Det nye systemet vil også gi høyere flyt på linjer og kabler til utlandet. Men netto vil det bli mer import enn i dag, ifølge Statnett-rådgiver Krishna Solberg.

– Vi vil frakte mer kraft ut til kontinentet, for der er det høye priser. Men vi importerer likevel mer, spesielt fra SE3 i Sverige, sier Solberg.

I Sverige får tre av fire områder høyere pris. Derfor har det også vært større motstand mot det nye systemet i Sverige.

Litt lavere pris på Sørlandet

Selv om det store prisskillet i Norge går mellom nord og sør, har Sørlandet (NO2) de siste årene hatt dyrere strøm enn resten av Sør-Norge.

Statnetts testing viser at prisen i NO2 går noe ned i det nye systemet, sammenlignet med dagens marked.

– Det varierer selvfølgelig fra time til time, men i snitt i løpet av litt over halvannet år med parallellkjøring, har vi sett at prisene har gått ned mellom fire og fem øre per kWh, sier Solberg til TU.

I NO1, Østlandet, gikk prisene ned med 2-3 øre i testperioden.

Må roe ned på Vestlandet

I motsetning til resten av landet, vil kraftnettet på Vestlandet (NO5) trolig belastes mindre med det nye systemet, fordi nettet i dag belastes hardt.

Det vil gi enkelttimer med høyere pris enn i dag, men i snitt vil prisen gå ned også der. Siden nettet kjøres for hardt i dag, må Statnett ofte bruke kostbar spesialregulering i ettertid for å unngå fysisk overlast i nettet.

– I et flytbasert marked har man håndtert dette bedre på forhånd, så man slipper å gå inn og justere i ettertid. Det kan redusere kostnadene, forklarer Østli.

Kan bli mindre struping fra England

På grunn av kapasitetsproblemer i nettet i dette området, har Statnett i lange perioder vært nødt til å strupe kapasiteten på kraftkabelen til England.

Det har gjort at Norge i perioder gått glipp av store mengder svært billig vindkraft fra de britiske øyer. Det kan endre seg med den nye modellen:

– I de timene hvor det blir import fra England, så klarer vi i Norge å håndtere nettet bedre selv når vi får mye import. Det betyr at vi kanskje kan sette noen mindre reduksjoner på kapasiteten fra England også, etter hvert, men det er noe vi må undersøke, sier Solberg.

Englandskabelen North Sea Link har nemlig ikke vært med i Statnetts simuleringer av den nye modellen. Det er utenfor resten av kraftmarkedet, og har sin egen prisauksjon, fordi Storbritannia ikke lenger er medlem av EU.

Det gamle systemet forsvinner

Men alt hittil er beregninger og estimater. Det blir vanskelig å sammenligne de faktiske prisendringene før og etter nytt system, da den gamle modellen forsvinner straks den nye er i gang.

Statnett opplyser at det blir for mye jobb for operatørene å kjøre den gamle modellen parallelt med den nye.

Og selv etter to år med simuleringer, er det flere ting Statnett ikke kan vite før det nye regimet faktisk er i gang:

– Det er nå vi får se hvordan markedet reagerer på de faktiske kapasitetene. Konkret påvirker dette hvordan produsentene regner ut sine vannverdier, og vi har ikke analysert eller gjettet på hvordan det vil skje. Vi har regnet ut fra hva de gjør i dag, sier Peer Østli.