Fortsatt gasskraft på Melkøya vil kreve oppgradering av gassturbiner

Dersom Stortinget torsdag stemmer for å ta fra Melkøya den reserverte strømkapasiteten, kan konsekvensen bli at Equinor må fortsette å bruke dagens gassturbiner. Det er ikke fysisk umulig, men vil føre med seg en rekke utfordringer, ifølge selskapet.

For det første trenger de mer kraft til den planlagte gasskompresjonen. I tillegg kan de måtte oppgradere alle de eksisterende gassturbinene innen få år, fordi levetiden er i ferd med å gå ut.

– Oppgradering og nye gassturbiner ville vært en stor endring i prosjektet som krever grundig utredning, store tilleggskostnader og mye av investeringene som er gjort til nå vil være tapt, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen til TU.

Over halvveis

Gassturbinene på anlegget i dag produserer mesteparten av energien og varmen som trengs for å drive dagens anlegg. I tillegg får anlegget noe strøm fra nettet (50 MW).

Selskapet er nå mer enn halvveis i prosjektet, som skal øke gassproduksjonen fra anlegget og erstatte gassturbinene med kraft fra land.

15 milliarder kroner er allerede bundet opp i kontrakter, av totalsummen på 20 milliarder.

Equinor opplyser til TU at de store modulene nærmer seg ferdig bygget hos Aibel. De er også i gang med omfattende ombygging på selve anlegget på Melkøya, som inkluderer infrastruktur, endring av mekaniske rør og påkoblingspunkter i anlegget.

En ny substasjon er under bygging inne på varmt anlegg og til høsten kommer en modul på 3100 tonn med seks elektrokjeler til Melkøya.

I tillegg er kabel, tunnel og trafostasjon på Hyggevatn under bygging. 35 prosent av arbeidet med ny kraftledning til Hammerfest (Skaidi - Hyggevatn) skal nå være gjennomført. Equinor betaler et anleggsbidrag til Statnett på 600 millioner kroner for linjen.

Må oppgraderes

Dersom Equinor blir tvunget til å fortsette å bruke gassturbinene, vil det kreve mer arbeid.

Dagens gassturbiner har ikke konsesjon etter 2033 og er heller ikke designet for levetid etter 2033.

– Oppgraderinger vil være kostbare og kreve nedstenginger for modifikasjoner. Det vil få konsekvenser for produksjonen, opplyser Johannessen.

Uten kraft fra land vil anlegget også trenge flere gassturbiner for å kunne drive gasskompresjon. Det er nødvendig for å opprettholde produksjonsnivået, og for å kunne produsere mest mulig av gassen i Snøhvit-feltet. Snøhvit-feltet er det nest største gassfeltet på sokkelen og utgjør omkring fem prosent av gasseksporten.

– Dersom vi mister kraften, vil produksjonen avta allerede i 2031, sier Johannessen.

Med økende CO2-kostnader i framtiden vil drift med gassturbiner også være utfordrende økonomisk og svekke konkurransekraften for Melkøya, poengterer han.

Vet ikke hva det vil koste

Equinor har ikke gjort noen anslag på hvor mye en slik endring vil koste dem.

– Det er ikke noe vi har studert. Vi har besluttet, fått godkjent og er over halvveis i gjennomføringen av et prosjekt som i tillegg til å gi store utslippskutt – som pålagt – sikrer gass til Europa, verdiskapning og arbeidsplasser i nord forbi 2050, sier Johannessen.

Han understreker at investeringsbeslutningen for prosjektet er basert på det som er en bindende reservasjon av kraft fra strømnettet.

– Vil dere gå rettens vei dersom dere blir fratatt landstrømmen?

– Det er det alt for tidlig å spekulere i, svarer pressetalspersonen.

Han påpeker likevel at energiminister Terje Aasland i sitt svar til Stortinget har presisert at det ikke er noe rettslig grunnlag for omgjøring av vedtakene for Snøhvit Future-prosjektet, og at det så fall være en ulovlig omgjøring.

– Dette er også hvordan vi forstår det norske regelverket.

– Ingen plan B

Kjetil Hove, konserndirektør for utforskning og produksjon i Equinor, mener at innstillingen fra energi- og miljøkomiteen er svært problematisk, og at det ikke er rettslig grunnlag for å trekke tilbake den tildelte kapasiteten.

– Dersom dette blir vedtatt vil det ramme Hammerfest LNG i en kritisk gjennomføringsfase. For industrien skaper det stor usikkerhet om rammevilkårene i Norg, sier Hove i en uttalelse.

– Equinor og partnerne har ingen plan B for å opprettholdelse av trykk og produksjonen. Vi har planlagt og bygger anlegget på grunnlag av kraften vi har fått tildelt for flere år siden.